Inkontinens: Kunnskap hjelper

Urininkontinens er ingen bagatell, selv om det er vanlig blant gamle mennesker. De ansatte ved Søbstad Undervisningssykehjem mener de gir bedre omsorg etter at de har satt fokus på inkontinens.

2006020216332820131216035022

Uroterapi

Systematisk arbeid

Rutiner hjelper

Har det bedre

Vanskelige ord

Undervisningssjukehjem

Inkontinensprosjekt

Urininkontinens

Funksjonell inkontinens

Kilde:

Anbefalt litteratur:

Ikke alle pleiere reflekterer over at beboere og pasienter på sjukehjem lider av urininkontinens. Det blir ofte registret uten at noen setter spørsmålstegn ved tilstanden. De ansatte på Søbstad Undervisningssykehjem i Trondheim syntes de brukte mye tid og ressurser på inkontinens, og de antok at lekkasjene også plaget mange av de gamle. Da sjukehjemmet ble undervisningssjukehjem, fikk de ansatte mulighet til å bli med på ulike prosjekter. Pleierne på en avdeling valgte å arbeide med og skolere seg på inkontinens. Alle ansatte er svært bevisst på at inkontinens kan håndteres godt eller mindre godt. De spør seg selv og hverandre om hvorfor en pasient bruker bleie, de prøver å finne ut om det er et midlertidig problem eller om tilstanden er permanent, og om det må fortsette slik. – Vi hadde ikke spesielt dårlige holdninger i forhold til inkontinens, men vi håndterer problemet mye bedre nå som vi har gjennomført prosjektet og innført nye rutiner, hevder hjelpepleier Kirsten Skånø.

Inkontinens er så vanlig blant gamle mennesker at mange pleiere trolig ubevisst bagatelliserer problemet. Kunnskap om hvordan lidelsen og ubehaget kan reduseres, er ikke veldig utbredt. Derfor blir saken heller ikke tematisert. I tillegg kommer at de fleste sjukehjemsbeboere har et så sammensatt og komplisert sjukdomsbilde at inkontinens lett blir oversett. Pleierne på avdelingen hvor Kirsten Skånø arbeider, bestemte seg for å gripe fatt i problemet. De satte i gang et prosjekt for å se om økt kunnskap kunne bedre omsorgen, og om inkontinsproblemet kunne reduseres ved at personalet ble skolert på det. – Inkontinens er så utbredt på sjukehjemmene at alle pleiere møter problemet daglig, sier sjukepleier Signe Nyrønning. Hun har tatt videreutdanning innen uroterapi i forbindelse med prosjektet på Søbstad. Nå arbeider Nyrønning i 20 prosent stilling som uroterapeut for å spre erfaringene fra den ene avdelingen ut til resten av sjukehjemmet, til andre sjukehjem i kommunen og til hjemmebaserte tjenester.

Skånø og Nyrønning er enige om at fysiologiske grunner til lekkasjer gjør at det ikke er mulig å få helt bukt med problemet. – Det er vanlig at om lag halvparten av beboerne på et sjukehjem lider av inkontinens. Sånn vil det nok fortsatt være. Alder i seg selv medfører ikke urininkontinens, men naturlige aldersforandringer og ulike sykdommer kan medføre problemer med urininkontinens. Men vi har sett at det er fullt mulig å gjøre ubehaget ved urininkontinens mindre og dermed gi pasientene en bedre hverdag, sier Nyrønning. Ifølge uroterapeuten er første bud for å yte god pleie, at personalet kjenner pasienten. Pleierne ved Søbstad observerer og danner seg et bilde av nye pasienters vaner. De som var med i prosjektet fikk opplæring i å kartlegge drikkemønster, vannlatingsfrekevens og lekkasjer i tillegg til å ta i betraktning pasientens ulike medisinske diagnoser og aktivitetsmønster. – Vi prøver å danne oss et helhetlig bilde av pasientens sjukdomshistorie, mobilitet, orienteringsevne og daglige vaner. Når en systematisk registrerer og observerer, kan en danne seg et bilde av pasientens inkontinensproblem, sier Nyrønning. Ved å satse på kunnskap om urininkontinens blant personalet, har en grunnlag for å gi de aller fleste pasientene best mulig pleie.

Nyrønning er klar på at systematisk observasjon og registrering er nødvendig for å gi den optimale hjelp. – Men pleiere som kjenner en pasient godt, kan også være til god hjelp uten slik registrering. Det gjelder å observere om pasienten blir urolig eller på annen måte endrer atferd. Da kan det være lurt å spørre om han eller hun skal på do. Nyrønning anbefaler også å innføre faste rutiner for de pasientene som har nytte av det. Pasienter som ikke er så regelmessige, kan bli hjulpet ved at pleierne oftere følger dem på do eller minner dem på å ta seg en tur selv. – Og så må vi passe på at et hjelpemiddel som bleier må være individuelt tilpasset.

Sjukehjemmet kan ikke vise til økonomiske besparelser på grunn av dette prosjektet. Utgiftene til bleier er ikke blitt mindre, og all undervisning og registrering i prosjektperioden kom på toppen av den jobben som måtte gjøres hver dag. – Det viktigste for oss er at den kunnskap og erfaring vi tilegner oss fører til at vi kan gi våre pasienter et så godt omsorgstilbud som mulig, på alle felt, sier Skånø og Nyrønning. – Å ha kunnskap fører også til at en kan forebygge lekkasjer og ikke minst redusere ubehag med god pleie. Det gir gevinst både for pasienten og personalet.

Atrofi svinn. Atrofiske forandringer i denne sammenheng betyr at slimhinnene i skjede og urinrør blir tørre og skjøre på grunn av nedsatt produksjon av østrogen. Slimhinnene i urinrøret blir tilbakedannet, og urinrøret blir mindre mykt og tøyelig. Diurese: Den mengde urin som skilles ut i løpet av et døgn, eller utskilling av urin. Intermitterende kateterisering: Regelmessig tømming av urinblæren ved hjelp av kateter. Inkontinens: Ufrivillig avgang av urin. Inkontinens er alltid et symptom, og har alltid en eller flere bakenforliggende årsaker. Kontraksjon: Sammendragning av muskel Miksjon: Vannlating Parese: Mild form for lammelse Retensjon: Det å holde tilbake (her: urin) Sfinkterfunksjon: Urinrørets lukkemekanisme.

Undervisningssjukehjemsprosjektet ble gjennomført i regi av Sosial- og helsedirektoratet fra 1997 til 2003. Fem av landets sjukehjem, deriblant Søbstad sykehjem i Trondheim, fikk status som undervisningssjukehjem. Det ble etablert ressurssentra for undervisning, fagutvikling og forskning gjennom samarbeid mellom sjukehjemmene og universiteter og høgskoler, og det ble satt i gang mange prosjekter for å heve kvaliteten på tjenestene ved sjukehjemmene.

Ett av prosjektene som ble gjennomført i forbindelse med Undervisningssjukehjemsprosjektet, var Urininkontinens – fører økt kunnskap blant ansatte til endret praksis? som ble gjennomført på en avdeling ved Søbstad sjukehjem. Prosjektleder var Anne Vinsnes, førsteamanuensis ved avdeling for sykepleie ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Hun veiledet en koordinator ved sjukehjemmet som igjen veiledet fire kontaktpersoner og de øvrige pleierne på avdelingen. De fikk undervisning i anatomi, fysiologi, forekomst og årsak til inkontinens, utredning og behandling av tilstanden, hjelpemidler, intermitterende kateterisering samt livskvalitet og holdninger. Kontaktpersonene fikk tilbud om hospitering ved urologisk-gynekologisk poliklinikk på sjukehuset og ved et rådgivningssenter for pasienter med urininkontinens. 18 pasienter, hvorav 16 kvinner, var med på prosjektet. Til tross for at pasientenes medisinske tilstand ble forverret i løpet av prosjektperioden, kunne deltakerne registrere bedring i forhold til inkontinensproblemene deres; daglig væskeinntak var det samme, men de fleste pasientene hadde bedret evne til å tømme blæra ved miksjon, og det var mindre urin i bleiene.

Kontinens krever presis koordinering av aktiviteter mellom hjerne, ryggmarg, blære og urinrør. Inkontinens kan derfor ha mange ulike årsaker. Refleksinkontins kjennestegnes ved ofte og plutselig tømming av blæra uten trang. Denne form for inkontinens kan skyldes skade på ryggmargen. Refleksinkontinens kan også komme av skade på hjernebarken etter hjerneslag, hjernesvulst, ved multippel sklerose eller ved en demenssjukdom. Videre kan denne type inkontinens oppstå ved skadet hjernestamme som er forårsaket av parkinsons, slag eller multippel sklerose. Stress- eller anstrengelsesinkontinens fører til inkontinens ved for eksempel hoste, latter og hopp. Ved stress er trykket i blæra større enn mottrykket fra lukkemuskler og urinrør. Svakheter i bekkenbunnmuskulatur og urinrørets lukkemekanisme kan ofte behandles ved bekkenbunntrening. Overaktiv blære gir seg utslag i ufrivillig tømming i blærens fylningsfase. Denne form for inkontinens kan ha nevrologiske årsaker. Urge- eller hastverksinkontinens kjennetegnes ved plutselig og kraftig trang til å late vannet. Denne type inkontinens kan skyldes ustabil blære eller overfølsomhet i blæreveggene. Blæremuskelen trekker seg sammen uavhengig av viljen, og vannlatingen setter i gang samtidig som trangen melder seg. Årsaken til denne lidelsen kan være infeksjon, stein, cyste og tumor eller skade på miksjonssenteret i hjernen på grunn av svulst eller blødning. Overløpsinkontinens innebærer at blæra blir utspilt og noe av urinen slipper ut. Dersom ikke blæra tømmes jevnlig, blir den overfylt med småskvetting som resultat. Årsaken til denne form for inkontinens kan være blæreparese eller forstørret prostatakjertel. Blandingsinkontinens er en svært vanlig tilstand og innebærer at pasienten lider av både stress- og hastverksinkontinens.

Urininkontinens hos eldre kan også være funksjonell. Pasienter som er mentalt svekket, kan støte på ulike problemer for å nå fram til toalettet i tide. Det kan for eksempel ta sin tid å komme seg opp av en dyp stol eller lav seng. Selve veien til toalettet bør være tydelig merket. Et gelender fram til doen kan også gjøre det lettere å rekke fram før det er for seint. Mange gamle er mindre fingerferdige og kan derfor ha problemer med å få av seg klærne i tide. Det kan derfor være en fordel med for eksempel borrelås i stedet for glidelås i bukser. For å gjøre det lettere å sette seg på doen, kan det være til hjelp med en toalettforhøyer og et håndtak eller to.

Anne Vinsnes: Å arbeide med urininkontinens i praksis

Arnhild Fredriksen: Kateketisering av de nedre urinveiene – Prosedyrehåndbok

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy