Innflytelsesrike eksperter hindrer yrkesskadeerstatning

– Jeg følte at legen ikke var der for meg, men for forsikringsselskapet, sier Kari-Anne Næss, som fikk en yrkesskade i barnehagen.

2012041210315320131216185055

vegard.velle@fagforbundet.no

– Jeg var inne på kontoret i toppen ti minutter. Legen var arrogant og undersøkte meg ikke. Han stilte noen spørsmål, blant annet hva mannen min arbeidet med. Hva har det med saken å gjøre? Etter det var konsultasjonen slutt. Jeg følte meg nærmest kastet på dør.

Ødela ryggen, ingen erstatning

Kari-Anne Næss ødela ryggen da hun strekte seg etter en tung legokasse i barnehagen hvor hun jobber. Fastlegen, lokalsykehuset i Elverum og barnehagen er enige om at det var slik ryggen ble ødelagt.

Navs ryggekspert konkluderer derimot helt motsatt. Ryggskaden har ikke noe med løftet i barnehagen å gjøre, sier han. Dermed får ikke Kari-Anne Næss utbetalt yrkesskadeerstatning, kun 50 prosent uførepensjon.

– De problemene jeg hadde med ryggen før hendelsen, var bagateller. Ikke mer enn hva de andre kollegene hadde, sier hun.

Kari-Anne Næss er ikke alene om å få problemer med å få yrkesskadeerstatning. Rundt 1000 tannhelsesekretærer som ble skadet av kvikksølvholdig amalgam er i samme situasjon. Gjennom århundrer er det påvist hjerneskade som følge av kvikksølveksponering. Landets fremste helsemiljøer er enige om at kvikksølvdosene tannhelsesekretærene jobbet med var helseskadelige. Men da tannhelsesekretærene gikk til Nav for å få yrkesskadeerstatning, fikk så å si alle avslag.

Harde dragkamper

Næss og tannhelsesekretærene er i selskap med andre yrkesskadde som har opplevd at Nav henviste dem til en ekspert som knapt tok seg tid til å undersøke dem. Eller forsikringsselskapet fikk en spesialist til å se på saken ut fra eksisterende dokumentasjon, kanskje uten å ha truffet den det gjaldt i det hele tatt. Til stor overraskelse for mange yrkesskadde, var det nettopp denne spesialistens uttalelse som avgjorde saken.

Forbundsadvokatene er godt kjent med at en tvist knyttet til yrkesskade i praksis kan være avgjort i det øyeblikket en utenforstående ekspert blir utpekt. Derfor pågår ofte harde dragkamper mellom representantene for den skadelidte og forsikringsselskapet om hvem denne eksperten skal være. Fakta kan ofte være usikre. Ble for eksempel omsorgsarbeideren ødelagt på grunn av det tunge løftet, eller hadde hun dårlig rygg fra før? Fikk sosialarbeideren et traume på grunn av voldsepisoden som senket arbeidsevnen, eller slet hun med psykiske problemer tidligere?

Forsikringsselskapets mann

– Vi vet at enkelte eksperter har tett kobling til forsikringsselskapene. Vi forsøker å styre unna dem, siden deres uttalelser og vurderinger ofte ender opp i forsikringsselskapenes favør, sier advokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet.

Store summer står på spill for Nav og forsikringsselskapene. I 2010 utbetalte selskapene og Nav 2,2 milliarder kroner i erstatning på grunn av yrkesskader.

Yrkesskadeadvokat Øyvind Pedersen i DNB forsikring bekrefter at det ofte er stor uenighet om hvilken spesialist som skal uttale seg i saken.

Representantene for den yrkesskadde og for forsikringsselskapet kan bruke flere måneder på å bli enige om en ekspert, forteller han. Og da forhandler de ikke bare om hvilken person, men også hvilken type spesialist som er riktigst å bruke.

– Erfaringsmessig vet vi at enkelte spesialister er mer skeptiske enn andre overfor skadelidte. Andre er vi mer fornøyd med, og dem bruker vi gjerne om igjen, omtrent som når folk går tilbake til et bilverksted de er fornøyd med, sier Pedersen.

Fra frivillighet til profitt

– Den rettsoppnevnte spesialisten har ofte avgjørende innflytelse på utfallet i saken. Jurister er ikke eksperter på å vurdere de sakkyndiges arbeid og er prisgitt å kunne stole på erklæringene som framlegges. Det skal mye til for at en dommer overkjører en spesialist. Da gir resultatet seg selv, forteller Jan Gunnar Ness, advokat og tidligere konsulent i Trygderetten.

– For 20 år siden var det normalt å hen­vende seg til medisinske spesialister ansatt på sykehus som utarbeidet erklæringer på fritida eller som en del av sitt normale arbeidsforhold. I dag fins aksjeselskaper som baserer en vesentlig del av driften på å levere spesialisterklæringer til blant annet forsikringsbransjen, sier Ness.

Fortsetter kampen

Etter at NRK Brennpunkt tok opp saken om tannhelsesekretærene og ekspertvurderingene av dem, tok Nav selvkritikk.

Navs interne gjennomgang har vist at Nav kan bli flinkere til å samhandle med brukerne. Etaten ønsker også et samarbeid med aktører innenfor det arbeidsmedisinske miljøet for å få utarbeidet en mal for hvordan man kan få opplyst en yrkessykdomssak på best mulig måte.

Fortsatt har de fleste tannhelsesekretærer til gode å få yrkesskadeerstatning. Kari-Anne Næss venter på at saken hennes skal opp i tingretten, der Fagforbundet vil kreve at hun får tilkjent yrkesskadeerstatning.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy