Jordbruk i skuddsonen

STERKT MØTE: Beduinene i An Nwae`ma i møte med delegasjonen fra Fagforbundet og Norsk Folkehjelp i begynnelsen av mai.

STERKT MØTE: Beduinene i An Nwae`ma i møte med delegasjonen fra Fagforbundet og Norsk Folkehjelp i begynnelsen av mai.

Martine Grymyr

Palestinske bønder utsettes daglig for trusler, vold og hærverk. Nå kan Israels byggeplaner på Vestbredden bety tvangsflytting av nær 3000 familier.

2015060312000020150603095310

Selv om de gir oss hundre utkastelsesordrer og river husene våre blir vi her.

Salaiman Zayed, jordbruker

Martine.Grymyr@fagforbundet.no

En juninatt for to år siden ble familien Zayed vekket av israelske soldater. Bak dem sto bulldozere klare til å rive huset.

For Beduiner i Palestina har tvangsriving av hus og hjem vært del av livet siden store deler av det palestinske folket ble fordrevet etter opprettelsen av staten Israel i 1948. Beduinene er arabere som har bodd i Negev-ørkenen, sør i landet, siden lenge før Israel kom på kartet. I nyere tid har israelske myndigheter enten truet dem vekk, eller stablet familiene om bord på lastebiler og kjørt dem bort til andre områder. Beduinene skal ryddes ut av veien for å gjøre plass til nye, ulovlige jødiske bosettinger på den palestinske Vestbredden.

Lang kulturarv

Det finnes over 21 millioner beduiner fordelt rundt i de fleste landene i Midtøsten og Nord-Afrika. Navnet har de fått fra det arabiske ordet badawi, som betyr ørkendveler. Beduiner er på mange måter ørkenens nomader, det vil si bønder som flytter hjem, familie og buskap rundt etter hvor de beste beitemulighetene ligger.

De tidligste sporene etter beduiner i Midtøsten fant man i det som i dag er Jordan og stammer fra så langt tilbake som 600 år f. Kr. I Palestina og Israel finner vi i dag rundt 300.000 beduiner, de fleste av dem bosatt innenfor såkalte C-områder på Vestbredden.

Utskjelt Oslo-avtale

Da Oslo-avtalen ble undertegnet i 1993 og 1995 ble de palestinske områdene delt inn i A-, B-, og C-områder. A betyr palestinsk selvstyre, både militært og sivilt, og her ligger de store byene. B-områdene omfatter små byer, og ligger under palestinsk sivilt styre og israelsk sikkerhet. I C-områdene er man fullstendig underlagt israelsk styre. Det er her bygder og landbruksområder ligger, sammen med de fleste jødiske bosettingene.

Realiteten er derimot en annen for palestinere som bor på Vestbredden. Mange opplever at grensene er visket ut og at Israel også har kontroll over A-områdene, ofte i samarbeid med de palestinske selvstyremyndighetene når det gjelder lov og orden.

Ifølge avtalen skulle man jobbe videre for en tostatsløsning, og Israel ble bedt om å trekke seg ut av Vestbredden. I ettertid har avtalen møtt kritikk fra flere hold, blant annet fordi den ikke sier noe om konsekvensene dersom avtalen ikke blir fulgt av partene. Avtalen som var ment å være en midlertidig løsning, har blitt en permanent katastrofe.

Rev huset

– Alle husene i dette området er beordret revet, sier Salaiman Zayed, og peker utover det tørre og rigide landskapet i Jordandalen.

Han er overhodet i en beduinfamilie under stort press. I området de bor i river Israel ned hus, skur, telt, inngjerdinger og vanningsanlegg som er bygget uten byggetillatelse, for så selv å bygge bosettinger i strid med folkeretten. Familien Zayed trosser ordre, og har allerede fått smake konsekvensene.

– En junidag for to år siden ble vi vekket av israelske soldater og bulldosere. De rev ned flere hus, og sier det er fordi de er bygget uten tillatelse, forklarer Zayed.

Og der starter problemene.

Fordi de palestinske beduinene holder til innenfor israelskstyrte C-områder er det så å si umulig å få godkjent byggetillatelse. Tall fra organisasjonen Union of Agricultural Works Committees (UAWC) – palestinernes bondelag – viser at bøndene får avslag på over 90 prosent av søknadene.

UAWC støttes av Fagforbundet og Norsk Folkehjelp i sitt arbeid i Palestina, både på Vestbredden og Gaza. Den grasrotbaserte organisasjonen hjelper bønder og fiskere å organisere seg, og kjempe for sin rett til eiendommer, jord og vannressurser.

Les mer om UAWCs arbeid

Må kjøpe tilbake eget vann

– De fleste her har fått rivningsordre på husene sine, selv om vi har holdt til her siden 70-tallet. Israel vil jevne hele samfunnet med jorda, sier Sulaiman Zayed, og fortsetter:

– Vi har ikke strøm, og vannkilden vi hadde har bosetterne lagt beslag på slik at vi må betale for å kjøpe tilbake vårt eget vann. Hvis vi slipper ut sauene risikerer vi at de blir stjålet. Før i tiden var dette området grønt og frodig, og se hvordan det ser ut nå. De har stjålet alt fra oss, sier Zayed.

Den lille flokken på rundt 100 magre sauer og geiter skal være nok til å brødfø hele familien. Med barn og barnebarn teller de 40 personer.

– Inntekten min kommer fra dyrene, men de eneste jeg kan selge til er bosetterne rundt her, og de gir meg en veldig lav pris. For oss går det ikke an å leve av jordbruk lenger, så alle sønnene mine tar løsarbeid på en israelsk bananplantasje i nærheten, sier Zayed.

En dags arbeid gir 50 shekel, eller 100 norske kroner.

Omstridt område

Området familien Zayed bor i er en politisk pine for Israel. East 1, eller E1, er et 12.000 kvadratkilometer stort område øst for Jerusalem. For israelske myndigheter er området et strategisk viktig ledd i å danne en sammenhengende israelsk stat fra det annekterte Øst-Jerusalem og til den enorme bosettingen Ma'ale Adumim. Med 40.000 innbyggere er bosettingen en av de største på Vestbredden, og er ansett av mange jøder som en forstad til Jerusalem.

For andre, derimot, vil en annektering av E1-område bety å dele Vestbredden i to, og dermed også slå en siste spiker i kista for håpet om en tostatsløsning mellom Palestina og Israel.

Planen er å bygge 3-4000 nye hjem for bosettere i området, og arbeidet begynte allerede i 2004. Den gang ble planene lagt på is etter å ha møtt sterk internasjonal motbør, både fra amerikanske myndigheter og EU. I 2012 gikk israelske myndigheter, med statsminister Benjamin Netanyahu i front, på nytt i gang med utbyggingen, tross for både advarsler og sterk kritikk fra USA, EU, Russland og en rekke andre.

Vold, hærverk og drap

Familien Zayed i Jordandalen er ikke de eneste jordbrukerne i landet som stadig møter veggen. Enkelte vil kanskje si de har sluppet billig unna, sammenlignet med andre. Trakassering av palestinske bønder er nemlig mer regelen enn unntaket. Senest i april kunne Inter Press Service rapportere at bosettere nær byen Hebron hadde tatt seg inn på palestinsk jord og kuttet ned 1200 oliventrær. I tillegg kommer vold, hærverk og i noen tilfeller drap.

Andre steder setter israelske myndigheter opp høye gjerder rundt palestinske jordbruksområder, og nekter bøndene adgang. Ved å benytte seg av den såkalte ”Absentees’ Property Law” fra 1950, har staten lov til å beslaglegge eiendommen din hvis du har forlatt den. Loven blir flittig brukt i arbeidet med å konfiskere land og utvide jødiske bosettinger, men den hindrer også tilbakevendelse for de hundretusener av flyktninger og deres etterkommere som rømte fra den jødiske voldsbølgen som skyllet over landet etter opprettelsen av Israel i 1948.

Gir ikke opp

For Sulaiman Zayed og den store familien hans i Jordandalen er framtida usikker. Okkupasjonsmakta vil rydde dem av banen for å gjøre plass til flere bosettere. Får de det som de vil skal beduinene flyttes til et eget område, og så omskoleres til å gjøre andre jobber. Zayed vil ikke være med på planene.

– Selv om de gir oss hundre utkastelsesordrer og river husene våre blir vi her. Dette er hjemmet vårt og livet vårt, det gir vi ikke opp.

Les mer om Fagforbundets solidaritetsprosjekter.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy