Lovet økt skatt – vant valget

Moss 2003: Eiendomsskatten skal kraftig opp. Økonomien må på fote.

2011082511513720131214164029

ola.tommeras@fagforbundet.no

– Ærlighet ga tillit

Overtok underskudd og gjeld

Vidt forskjellige løsninger

– Må unngå sovepute

Mye luftpenger i omløp

Slik startet valgkampen i Moss for åtte år siden. Arbeiderpartiet og SV gikk til valg med en vågal valgkampsak. De lovde velgerne en saftig økning i eiendomsskatten, nær opptil det dobbelte.

Et mindre salgbart valgløfte skal man lete lenge etter, mente mange. I Høyre- og Frp-leiren tok flere seieren lattermildt på forskudd. Det skulle de ikke ha gjort.

Da valget var over, het ordføreren Paul-Erik Krogsvold (Ap). Åtte år med Høyre-ordfører og borgerlig flertall i bystyret var over. Velgerne hadde talt, og gitt sin tillit til partiene med den usalgbare valgsaken.

– Vi var dønn ærlige overfor velgerne. Vi la ikke skjul på at vi kom til å gå inn for kraftig økning av eiendomsskatten. Ærlighet gir tillit, sier ordfører Krogsvold.

Fagbladet møter Moss-ordføreren foran årets valgkamp. Han har vært gjennom to perioder, åtte år, som har vært preget av økonomisk opprydning. Arbeiderpartiet og SV overtok ei skute som var lekk i begge ender.

Byen hadde et akkumulert underskudd på 74 millioner kroner. Underskuddet lå an til å runde 100 millioner i valgåret. Lånegjelda var tredoblet under det borgerlige styret, og hadde nådd trekvart milliard kroner. Moss var solid plassert på Robek-lista (Kommunaldepartementets liste over kommuner med økonomisk ubalanse), og hadde ingen mulighet til å ta opp lån eller å inngå langsiktige leieavtaler uten tillatelse fra departementet. Før valget gikk det hissige debatter om skolenedleggelser.

Etter maktskiftet gikk eiendomsskatten opp fra 3,2 til 5,5 promille av verdigrunnlaget for boligene, en økning på 73 prosent. Det oppstod en folkeaksjon og

en underskriftskampanje mot skatteøkningen. Ordføreren ble buet ut på folkemøtet mot eiendomsskatt. Avisoverskrifter fra 2004 langer hardt ut mot Krogsvold & co. Ordføreren selv mener den sterke negative kritikken kom fra ganske få.

– Folk flest foretrakk å betale noe mer for å redde skoler og tjenestetilbudene, mener han.

Og han fikk rett. Tre år etter maktskiftet var underskuddet dekket, Moss var ute av Robek-lista og eiendomsskatten ble nedjustert igjen. Velgerne kvitterte med å sende partiet opp fra 31,8 prosent til 40 ved valget i 2007.

Moss kommune har vært gjennom store omorganiseringer. I tillegg til økonomisk opprydning, tok det nye politiske flertallet sykehjemmene som var blitt konkurranseutsatt, tilbake i kommunal drift.

– Det er ikke bare moro å overta en kommune med et stort akkumulert underskudd. Vi har hatt mange tøffe runder. En forutsetning for å lykkes er å spille på lag med de ansatte og fagforeningene. Det er tvingende nødvendig, sier Krogsvold.

Året de overtok sto blant annet to av byens skoler i fare for å bli nedlagt. Medisinen som ble foreslått fra borgerlige side, var å selge kommunale eiendommer.

– Inntekt fra salg kan ikke brukes til drift, påpeker Krogsvold. Han mener det er innlysende at tjenestetilbudet ville blitt kraftig redusert om ikke eiendomsskatten var økt.

I debatten den gang ble det også stilt spørsmål om hvilke eiendommer de borgerlige ønsket å selge. Det skal selges mange borettslagsleiligheter for å dekke ei gjeld på 700 millioner kroner.

I dag tar Moss inn 90 millioner kroner i eiendomsskatt, mot 26 millioner i 2003. Eien­domsskatten har gått litt opp og ned i perioden. Ved valgåret 2011 er den på 4,4 promille av mar­kedsverdi med et bunnfradrag på 40 prosent og med et oppjustert verdigrunnlag på ti prosent. De med minimumsinntekter er skjermet fra eiendomsskatten. Den utgjør 2623 kroner per innbygger i året, og er blant landets høyeste.

Nå går debatten på ny. Venstresida er splittet. Rødt og SV vil vurdere å øke eien­domsskatten igjen for å unngå høyere egenandeler og redusert drift. Argumentet er at det utgjør svært få kroner per innbygger. Arbeiderpartiet er imot.

– Eiendomsskatten skal ikke være høyere enn nødvendig. Vi må unngå å ende med en drift basert på maksimal sats, mener Krogsvold.

Blir det borgerlig flertall i år, senkes den tilbake til utgangspunktet, i hvert fall om løftene skal innfris.

– Jeg kan ikke på noen måte se hvordan det kan gjøres uten å svekke tjenestetilbudet kraftig, kommenterer den sittende ordføreren.

Mosse-ordføreren går av etter valget i år. Det er 40 år siden han ble valgt inn i Moss bystyre første gang. I løpet av sin fartstid har han sett mye kreativ bruk av penger som ikke finnes. Han kaller det luftpenger.

– Det er mye luftpenger i omløp. En gjenganger er å vedta at overføringene til kommunene øker selv om det ikke foreligger signaler om det, eller å vedta økt skattegrunnlag. Det blir som å vedta at månen er en gul ost. Den blir ingen ost, uansett hvor stort flertall vedtaket får.

Bykommune ved Oslofjorden, 65 km sør for Oslo.

Innbyggertall: 30.265

Kulturelt og næringsmessig regionsentrum for ca. 60.000 mennesker.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy