Må ha full jobb for å få boliglån

Å kjøpe egen bolig var ingen selvfølge for Mette Larsen. Deltidsjobben ga ikke sikkerhet nok for banken. Mange deltidsansatte er sjanseløse på dagens boligmarked.

2012030910561520131216183626

sidsel.hjelme@fagforbundet.no

Etter 11 års jobbing på sykehjem vet Mette Larsen (33) det meste om prosenter. 21 prosent, 75 prosent, 50 prosent, 80 prosent… Mettes stillingsbrøk har hoppet opp og ned som en jojo i mange år. Det samme har inntektene gjort.

Les også: Heltid best for alle

For tre år siden var Mette ferdig utdannet helsefagarbeider, hun hadde 66 prosent fast stilling på Moen sykehjem i Elverum, og nå gledet hun seg til endelig å kjøpe sin egen bolig.

Men i banken var svaret nedslående. Lånet de kunne tilby, var for lite til å finansiere en akseptabel leilighet i Elverum.

Inkludert alle ekstravaktene jobbet Mette i perioder langt mer enn fulltid. Når telefonen ringte, sa hun stort sett ja til å jobbe, uansett om det var dag eller natt, helg eller hverdag, jul eller påske. Men å shoppe ekstravakter var ikke sikkert nok for banken.

– Stort sett var det mer enn nok vakter, selv om det også var perioder der jeg hadde mindre å gjøre. Jeg kjente på usikkerheten, det var vanskelig å planlegge økonomien.

Skaff egenkapital

Etter å ha fulgt med på boligmarkedet, visste Mette at hun måtte ha minst 150.000 kroner mer enn banken tilbød henne for å få en akseptabel leilighet. Men beskjeden fra banken var klar: Hvis du vil ha høyere lån, må du bygge deg opp egenkapital eller skaffe deg en fast, full stilling.

– Hvor lang tid ville du trengt på å bygge deg opp en egenkapital på 150.000?

– Det spørs jo hvor mange ekstravakter jeg kunne fått. Men med min lønn ville det tatt mange år.

Hjelp fra tillitsvalgt

Gunnhild Berteig er plasstillitsvalgt ved Moen sykehjem. Hun er opptatt av at de ansatte skal ha faste stillinger.

– Mette er en forsiktig person, og jeg så jo at hun jobba langt over 100 prosent. Og ikke minst, hun arbeidet mange flere helger og kvelder enn oss som gikk i ordna turnus. Derfor maste jeg om at hun måtte finne fram papirene sine så vi kunne se på om hun hadde rett til full stilling etter så mange år.

Mette vrir seg i stolen når vi spør hvor mange helger i året hun var på jobb.

– Det kunne i hvert fall gå et par måneder mellom hver gang jeg hadde en frihelg.

Burde vært automatikk

Det skulle ikke vært nødvendig å måtte legge inn krav om fast jobb, mener Fagforbundets tillitsvalgte:

– Det burde vært automatikk i at de ansatte fikk fast stilling etter fire år, sier Gunnhild Berteig.

Mette selv hadde neppe gjort noe med stillingsbrøken uten påtrykk fra sin tillitsvalgte.

– Jeg har ikke satt meg inn i reglene over hva jeg hadde krav på. Og hvis Gunhild ikke hadde mast på meg, hadde jeg aldri tenkt på at jeg hadde hatt krav på større stilling.

Den tillitsvalgte tror ikke Mette er alene om å være tilbakeholden.

– Når du er avhengig av å få ekstravakter, tenker nok mange at hvis jeg slår i bordet, så får jeg kanskje ikke jobb i det hele tatt.

Frihet med full jobb

På vårparten i fjor fikk Mette endelig beskjed: Du får full fast stilling i løpet av året. Dermed kunne hun ta turen til banken igjen, og nå fikk hun uten problemer tilsagn om de 150.000 ekstra hun trengte.

Noen måneder senere kunne Mette stikke nøkkelen i låsen på sin egen dør i Fagertun borettslag – bare et steinkast fra jobben. 70 lyse kvadratmeter med glassveranda og utsikt mot Hedmarks bølgende åser var hennes.

– Hva følte du da du endelig kunne låse deg inn her?

– Først og fremst en ro. Jeg har flytta mye – og nå tenkte jeg: Nå skal jeg ikke flytte på mange år.

– Før tenkte jeg at det var frihet å gå ekstravakter i stedet for å ha full fast stilling. Nå kjenner jeg at friheten er større når jeg vet når jeg skal jobbe, og hvor mye jeg tjener hver måned.

Trenger holdningsendring

Tillitsvalgt Gunnhild Berteig mener det er på tide med en holdningsendring i helsesektoren:

– Hundre prosent stilling i helsevesenet har fått et dårlig rykte. «Jeg orker ikke å jobbe fullt, jeg er sliten nok av å jobbe 80 prosent,» er det mange som sier.

– Jeg prøver å snu det: Du blir sliten i 50 og 80 prosent også. Det er ikke slik at du nødvendigvis blir mer sliten av å jobbe fullt. Jo flere du har på en arbeidsplass som jobber fulltid, jo mer oppdatert er du på det som skjer. Du slipper å bruke tid på å finne ut hva som har skjedd med den enkelte pasient hver gang du kommer på jobb.

– Ryktet om at det ikke går an å jobbe hundre prosent i helsesektoren har spredt seg. Nå må vi spre ryktet om at det går veldig greit.

– Trepartssamarbeid mellom Kommunal og regionaldepartementet, KS og hovedsammenslutningene ved Fagforbundet, YS, Unio og Akademikerne.

– 53 kommuner er i gang, og programmet vil bli utvidet i løpet av 2012.

– Kommunene skal arbeide med å redusere sykefraværet, redusere uønsket deltid, økt kopetanse og rekruttering.

Kommunen er med i «Sammen om en bedre kommune». Prosjektleder er under ansettelse.

Skal kartlegge omfanget av ufrivillig deltid.

Gjøre om midler fra vikarbudsjettet til faste stillinger. Forslag om å overføre halvparten av vikarbudsjettet i hjemmesykepleien til faste stillinger.

Så langt har Moen sykehjem fått fire «flåtefagarbeidere» som «flyter oppå» på tvers av avdelingene. Det samme gjør to stillinger i hjemmebasert omsorg.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy