Leserhistorie: HILDE M. HØLMEBAKK

tips@fagbladet.no

Å være del av, eller ikke være del av arbeidslivet, er en av de viktigste faktorer for fattigdom, og dermed utenforskap i vår tid. Da er man utenfor i ordets rette forstand, og forskjellssamfunnet blir en personlig, bitter erfaring for den enkelte.

• Andreplass: De nye taperne

Jeg har selv vært ledig, og utryggheten som ligger i arbeidsløshet og dårlig økonomi vil alltid skape en bekymring og frykt for å komme i samme situasjon igjen. Det er ikke lenger kun arbeiderne i industrien som blir erstattet av maskiner og automasjon.

Konsekvensen av den teknologiske utviklingen og den globale økonomien rammer nye bransjer. Det som tidligere var en sikker jobb, er ikke det lenger og arbeidsløsheten rammer bredere.

Tidligere i sommer leste jeg en artikkel om en arbeidsløs mor som ikke kunne dra på ferie med datteren, ikke i år heller. Hun beskriver en fortvilet situasjon: «Jeg har solgt alt jeg eier, men har fremdeles ikke råd til å sende datteren min på ferie. Det er faktisk ikke rom for en kinotur engang.»

Hun beskriver hvilke konsekvenser hennes dårlige økonomi har for barnet: utenforskap, og dermed ensomhet.

• LES OGSÅ: Beate flyttet fra sønnene for å ordne opp i gjelda. Da storgevinsten i Lotto kom, endret alt seg.

Det som kjennetegner vår tid, er at middelklassen har fått dekket sine materielle behov. Nå er det de autentiske opplevelsene som gjelder. Vi har fokus på selvrealisering og personlig utvikling. Designerhjem, opplevelsesferier, raffinerte matoppskrifter: Det postes og deles på sosiale medier, som et image på det autentiske gode liv.

Å være fattig i vår tid innebærer ikke kun materiell fattigdom, men også et annet tap. Tapet om deltakelse. Isolasjonen. Det at du ikke kan tilby datteren din gode opplevelser i lag med andre. Ikke ferie, skoletur eller sosiale aktiviteter. Medlemsavgifter, reiser og sportsutstyr er ingen selvfølge for de barna som lever under fattigdomsgrensen.

Alt dreier seg om å snu og vende på hver krone. Feiring av høytider og fødselsdager blir ikke en glede, men en bekymring for utgiftene det innebærer. Ingredienser til en kake koster. Etter hvert trekker man seg vekk, fordi utenforskapet og skamfølelsen blir for tydelig. Man slutter å ta i mot invitasjoner, for man har aldri en skikkelig gave å bidra med.

• Tredjeplass: Det er dyrt å være fattig

Livet blir en ensom affære. Samtidig blir man bombardert av innlegg på sosiale medier som viser alle andres meningsfulle, lykkelige, sosiale liv med de gode opplevelsene. Fattigdommen er individualisert, og man bærer tapet alene.

Der skiller vår tid seg dramatisk fra tidligere tider. I det gamle industrisamfunnet var det tydelige klasseforskjeller, arbeiderklassen var arbeiderklassen. Men man var tross alt del av et fellesskap selv om man mistet jobben. Det var flere som var i samme situasjon. I dag deg, i morgen meg.

Hva så med de strukturelle politiske endringene som påvirker flertallet? «Mer til de rike – mindre til de fattige»-politikken. Hvem ønsker vi som er innenfor og i fast jobb å identifisere oss med? De rike? Eller de fattige?

• Her er 17 historier om forskjellene i Norge

Hvis jeg med min middelklasselønn oppnår noen hundrelapper mer i skattelette, slik retningen er med dagens politikk, er det verdt det? Er det verdt forringede kommunale budsjetter på sykehjem, barnehager, skoler? Vil vi ha det slik at elevene må tegne en pannekake og skrive ned oppskriften, i stedet for å steke den, fordi skolen ikke har råd til ingredienser?

Du som skal gå til valgurnene, og som i dagens situasjon sitter trygt i det fordi du er blant dem som har fast inntekt, tenk på at det kan bli din sønn som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet. Eller ditt barnebarn som sliter psykisk og som trenger hjelp. Eller din gamle mor som trenger hjelp fra det offentlige.

Vår tid er preget av uttrykk som: Vi må være fleksible, vi må omstille oss, osv. Den globale økonomien endrer seg. Markeder endrer seg. Arbeidslivet endrer seg. Og det går fort, fordi teknologien sørger for at det går fort. Vi er del av en global verden, på godt og ondt.

Men uansett hvor mye vi er del av et globalt samfunn, så lever vi våre liv lokalt. Sånn har det alltid vært, og sånn kommer det alltid til å bli. Vi lever lokale liv.

Velferdssamfunnet i praksis er de tjenestene du og dine har bruk for gjennom livet. I en global verden må vi ikke resignere, men ha en bevissthet om verdien av det lokale.

Vi kan påvirke og vi kan velge! Vi kan foredle velferdsoppgavene og forvalte dem riktig slik at de møter tidens krav. Og vi kan kikke oss over skulderen, huske hvor vi kommer fra og møte de nye strømningene i tida med felleskap, vekst og samhold.

Stem hva pokker du vil, men stem riktig!