Frøydis Falch Urbye
Yrkesseksjonsleder helse og sosial Fagforbundet Vestland
Fagfolka er kjernen i helsetenesta. Utan fagfolk har me ikkje helsetenester. Dei som er på golvet, som møter pasientar, som held logistikken i gang og som held lokala reine.
Fagfolk er ein dyrebar ressurs som me må ta vare på, viss me òg i framtida skal ha ei helse- og omsorgsteneste i verdsklasse.
• Avlastar legane: Her leiar helsesekretærane legekontoret
For lenge har me kasta bort fagkompetanse. Medan sjukepleiarane våre vart smurt meir og meir tynt utover og får fleire og fleire oppgåver, har tendensen vore motsett for til dømes helsefagarbeidarane.
Dette er ein trend som ikkje går i lengda. Me kan ikkje basere tenesta på overarbeidde sjukepleiarar som skal gjere «alt» – dei må få tid til å gjere kjerneoppgåvene deira, og tid til å gjere dei med den kvaliteten som yrkesstoltheita og -etikken tilseier.
Samstundes vart fagarbeidarane våre stadig undervurdert. Oppgåver vert tildelt meir basert på tradisjon enn faktiske vurderingar av reell kompetanse, og høvet til å utvikle seg i jobben er tynt.
Løysinga på båe desse utfordringane er betre oppgåvedeling, og skal me møte framtidas behov for tenester, kjem ein ikkje utanom dette. Det gler oss at mange stader jobbar godt med oppgåvedeling. Rapporten om oppgåvedeling mellom helsefagarbeidarar og andre i sjukehusa som kom i fjor var oppløftande, og KS sitt TØRN-prosjekt har mange spennande pilotar. Likevel går arbeidet for seint.
• Fikk pris for arbeid med oppgavedeling mellom sykepleiere og helsefagarbeidere
No er tida for å kome med eit skikkeleg løft. Me må leggje bort profesjonskampen og utdaterte tradisjonar, og sjå framover. Helsepersonellova seier at alt me gjer skal vere «fagleg forsvarleg», og det er dette me må leggje til grunn for alt me gjer. Spørsmålet ein då må stille seg er «korleis kan me setje våre tilsette i stand til å løyse oppgåvene me har?».
Kompetanseheving er nøkkelen. Ikkje ei gammaldags tilnærming kor dei med høgast utdanning får mest høve til kompetanseheving, men ei tilnærming kor ein satsar på heile laget. Dette handlar ikkje om at til dømes ein helsefagarbeidar skal plutseleg bli ein sjukepleiar. Det handlar om å anerkjenne faget til helsefagarbeidaren, og at utdanninga legg eit solid grunnlag for vidareutvikling som ein må leggje til rette for.
Helsepersonellkommisjonen seier at me må satsa meir på utdanning av fagarbeidarar som er relevante for helse- og omsorgstenestene. Kommisjonen foreslår og å setje i gang eit systematisk og forpliktande kvalitetsutviklingsprogram, som skal fremje betre organisering av arbeidsprosessar og riktig oppgåvedeling i helse- og omsorgstenestene. Fagforbundet vonar at desse forslaga blir teke på alvor.
• Fra grasrota: Har vi det for travelt og er underbemanna, må vi vise det fram
Me har ei utruleg bra helseteneste. Tenk kva me kan få til når me nyttar kompetansen til alle.
Helsesekretæren, portøren, helsefagarbeidaren, barsel- og barnepleiaren og alle dei andre undervurderte fagfolka i tenesta. Ikkje berre vil tenesta bli betre for pasienten, men ho vert òg betre for alle dei andre som jobbar i ho, og som då faktisk får lov til å fokusere på kjerneoppgåvene sine.
Det er på tide å anerkjenne fagfolka. Alle fagfolka. Den einaste måten å løyse oppgåvene er saman. Då må me få fart på arbeidet med oppgåvedeling.
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
NY UTSIKT: – At jeg tar ting med humor, er bare en overlevelsesgreie, sier Berit Hafsmo, som ble kastet ut fra Skitbyen og nå bor her, i en lavblokk et annet sted i Trondheim.
Berit Baumberger
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal
HTV: Erik Borgersrud er hovudtillitsvald for Fagforbundet på Nav Gamle Oslo. – Dyrtid i samfunnet fører til auka utgifter til sosialhjelp. Samtidig kjem det mange flyktninger som treng vår assistanse, dette utfordrar oss. Vi må jobbe effektivt og godt innan dei økonomiske rammene vi har.
Anita Arntzen
ENDRET ORGANISERING: – Vi har vært for dårlig organisert og for dårlig på å hevde oss, sier Julianne Schönen (t.h.), sammen med Christina Marie Andersen og papillonen Tussi.
Kristin Svorte
KUNNSKAP: Som pårørende visste Henriksen at morens atferd var svært avvikende.
Kathrine Geard