Christina Beck Jørgensen

Barneveileder

Allerede på vei inn kunne jeg føle det hatet myndighetene i Israel må ha til menneskene i Gaza. Jeg kjente meg som ei ku på vei til slakt. Jeg gikk gjennom trange rom og ble grundig sjekket av folk med masse utstyr, og forbi en passkontroll som nesten ingen andre slapp gjennom.

Gaza i 2014 var rett og slett en skummel opplevelse.

På andre siden var det lang kø med mange eldre og barn. For meg så flere av dem ut som om de burde ha vært på et sykehus. Jeg fikk høre at de stod i kø i timevis i håp om å få komme ut og få hjelp fordi det var mangel på medisiner og medisinsk hjelp i Gaza.

Fagforbundet: – Hamas må slippe fri gislene og humanitære korridorer må opprettes umiddelbart

Inne i Gaza var det mørkt. Israelske myndigheter styrer tilgangen på strøm, og det hadde vi kun 4-5 timer pr. døgn. Vannet, som også blir styrt fra Israel, var ikke vann som vi kjenner, men saltvann fra havet som var forurenset med kloakk.

I løpet av den korte tiden jeg var i Gaza hørte jeg flere bomber som falt.

Det ble ikke mye søvn da jeg var i Gaza. Hver morgen ruslet jeg ned til fiskerne som jobbet for å få tak i mat. 

Rundt bålet satt det mange menn, og alle hadde masse småfisk som var på størrelse med lillefingeren min. Ute på havet så jeg israelske båter som skal passe på at fiskerne ikke seiler for langt ut. Ifølge fiskerne har det stanset all mulighet til å få tak i mat og skape noe å leve av. Mens vi satt der, delte de den lille fangsten de hadde fått med meg. Slike opplevelser setter spor.

Det er ikke rettferdig at noen skal ha det sånn!

Det påstås at Gaza er Verdens største fengsel, og for meg er det mer enn en påstand. Jeg har sett det med egne øyne.

Fagforbundet fordømmer Hamas-angrepet 

Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å behandle mennesker på en sånn måte. Den eneste feilen de fleste av dem har gjort er at de ble født i Gaza. De er søsken, mødre og besteforeldre - akkurat slik som oss i Norge. De burde få de samme mulighetene til å drikke rent vann og få mulighet til å skape noe å leve av.

Da vil de også ha noe å leve for. 

På vei inn i barnehagen i dag møtte jeg en av de andre mødrene. Hun er fra Gaza og kom til Norge i 2009. Hun fortalte at det ble bombet rett ved siden av huset til søsteren i natt, og hun hadde sett på bilder at huset var borte. Hun fikk ikke tak i søsteren og fryktet det verste. Den usikkerheten hun og familien hennes har levd og lever med er vanskelig å fatte for oss som ikke selv har opplevd den.

LO om Hamas angrep på Israel: – Vondt blir verre for palestinerne

 Israelske myndigheter er veldig tydelige på at Hamas skal straffes, men akkurat nå synes jeg aksjonen på Gaza minner mer om slakt av uskyldige mennesker som bare ønsker å leve, akkurat slik som deg og meg.

Jeg klarer ikke å stoppe tårene, og det knyter seg i magen. Jeg blir så lei meg, og sint! Sint på alle med makt som kan stoppe dette.

Stopp å ta livet av uskyldige mennesker.

Stopp!