Oscar Aaslund Hovin

Helsefagarbeider

Enkelt og greit: Dette er ikke godt nok. Nei, jeg snakker ikke om resultatet som forbundsleder Mette Nord og hennes kompanjonger forhandlet fram. Jeg snakker om at kun 20 prosent av medlemmene valgte å si sin mening om resultatet.

– Kostet meg knapt nok en kalori

Lønnsforhandlinger gjennomføres hvert eneste år. Enten som hovedoppgjør eller som mellomoppgjør. Forskjellen på oppgjørene er enkel, men samtidig litt komplisert: I mellomoppgjør forhandles det kun om penger og i hovedoppgjør forhandles det både om penger og om rettigheter man har gjennom tariffavtalen. Dette kan være alt fra nattillegg til pensjon og ammepermisjon, for å nevne noe.

Dette året har man gjennomført et hovedoppgjør i flere områder, blant annet for oss som arbeider i norske kommuner og fylkeskommuner. I hovedoppgjør har man uravstemning, altså at medlemmene som påvirkes av oppgjøret, har mulighet til å stemme over om de godtar resultatet eller ikke.

Prosessen er overhodet ikke vanskelig. Du får tilsendt en tekstmelding med en lenke, klikker på den og kan, i prinsippet, i løpet av få sekunder stemme ja, nei eller levere en blank stemme – sistnevnte er også en stemme. Dette kostet meg knapt nok en kalori.

Trolig dårligste valgdeltakelse i historien

Gir dere fullstendig faen, var min første tanke da nyheten om den elendige valgdeltakelsen ble publisert på forbundets nettsider.

Relativt lav deltakelse, skriver forbundet om uravstemningen. «Katastrofalt» er ordet enkelte tillitsvalgte har brukt for å beskrive årets oppslutning i uravstemningen etter hovedoppgjøret i KS-området. Jeg er enig.

En rask gjennomgang av uravstemningene i kommunal sektor de siste hovedoppgjørene, viser at man skal ganske langt tilbake i tid før man finner lavere valgdeltakelse.

Eller vent litt! Nå må jeg nesten korrigere meg selv: Jeg har ikke klart å finne et oppgjør i kommunal sektor med lavere valgdeltakelse.

Mens 35 prosent av medlemmene deltok i 2022, deltok 35 prosent av medlemmene i 2020. I 2016 hadde valgdeltakelsen et stort hopp til 41 prosent av medlemmene, mot 22 prosent i 2014. Den rekordhøye deltakelsen i 2016 skyldes overgang til elektronisk stemmegivning, ifølge en artikkel på forbundets nettside.

– En demokratisk svakhet

Ikke alle har mulighet til å stemme over resultatet fra lønnsoppgjør annethvert år. Mens dette er tradisjon i LO-forbund, er det flere forbund hvor dette ikke er en selvfølgelighet. Hos Norsk Sykepleierforbund og Utdanningsforbundet er det opp til forbundenes sentralstyre å avgjøre hvorvidt medlemmene skal få mulighet til å uttale seg og stemme over hovedoppgjøret. Beklager, folkens: Sett fra mitt perspektiv, er det en demokratisk svakhet.

Om ikke flere velger å bruke stemmeretten sin i uravstemningene som avholdes i forbindelse med hovedoppgjørene, er jeg redd for at også vi i LO-forbundene vil miste denne muligheten. Det har vi ikke råd til.

Det er mye som står på spill i en uravstemning. Hvis flertallet stemmer ja, blir resultatet fra oppgjøret stående som det er. Hvis flertallet stemmer nei, må man tilbake til forhandlingsbordet. Uravstemning er en reell mulighet vi som medlemmer har til å si hva vi mener om oppgjøret. Og ja – jeg er rimelig sikker på at våre fremste tillitsvalgte i forbundet tar dette alvorlig.

I 2020 valgte forbundsstyret i Norsk Sykepleierforbund å sende det tragiske oppgjøret til uravstemning. Nei, var det unisone svaret fra medlemmene, hvorpå forbundet måtte tilbake til forhandlingsbordet. Ja, også i Fagforbundet var mange misfornøyde med oppgjøret, inkludert meg selv, som ikke visste om jeg skulle le eller gråte.

– Jeg er ikke sint, bare skuffet

Man skulle trodd at elektroniske uravstemninger ville gjøre alt så mye enklere. Dessverre ser det ikke sånn ut når kun hvert femte medlem valgte å benytte seg av stemmeretten i år. For forbundet, vil dette bli en utfordring i årene som kommer.

Det er to år til neste hovedoppgjør og neste sjanse til å delta i en uravstemning knyttet til et lønnsoppgjør. Allerede neste år skal forbundet ha landsmøte, og her bør tiltak for å fremme medlemmenes deltakelse i medlemsdemokratiet stå høyt. Men, hva hjelper det når stadig flere medlemmer velger å stille seg utenfor ved å ikke delta inn i de demokratiske prosessene.

Folkens, dette er ikke godt nok. Men – jeg er ikke sint. Jeg er bare veldig, veldig skuffet.

Oscar Aaslund Hovin har ulike tillitsverv og roller på flere nivåer i Fagforbundet. Som kommentator i Fagbladet, representerer han seg selv og sine egne meninger.