Fra grasrota
Lønnsoppgjøret for bussjåfører: Jeg forventer niks, nada, null og ingenting!
Emmie Olivia Kristiansen
Bussbransjen er rammet av flere års reallønnsnedgang, sviktende rekruttering og forgubbing. Hvorfor skulle denne trenden plutselig snu i år?
Frode Eriksen
Per Flakstad
Bussjåfør og tillitsvalgt
Hvis de blir enige i frontfaget, begynner forhandlingene på Bussbransjeavtalen 17. april med frist 5. mai.
Av bussførernes tre siste hovedoppgjør har vi bare fått betalt for to. Oppgjøret 2018 ble som mange husker sentralt, og bussførerne fikk bortimot ingenting. Det året mente Teknisk beregningsutvalg (TBU) at prisene skulle opp 2 prosent, men det ble 2,7 prosent (hørt den før ...?). Snittlønna samme år økte med 2,8 prosent, men bussførerne trakk snittet kraftig ned med sine 1,2 prosent, eller reallønnsnedgang om en vil. Dette skjedde selv om LOs representantskap samme år hadde vedtatt reallønnsøkning for alle. Bussførerne fikk smulene.
Problemet i bussbransjen er at bussførerne er altfor godtroende. Mange synes å holde fast ved at et lønnsoppgjør kommer rekende på en fjøl over Grefsenkollen, uten at de trenge å gjøre så mye mer med det. Mange stemmer ikke ved uravstemningene engang. Og når de stemmer, så stemmer flertallet ja. Uansett.
Det snakkes om den første mulige storstreiken i bussbransjen på 22 år
For om vi ser lønnsoppgjørene i bussbransjen så lenge Bussbransjeavtalen har eksistert, har bussførerne akseptert alle lønnsoppgjør. I 2020 ble det rett nok streik som noen tusen førere på Østlandet fikk drive på med i ti dager. Men også det oppgjøret ble akseptert i uravstemning, selv om det bare manglet 85 stemmer for en fortsatt streik. Deler av oppgjøret ble uttalt å være en kompensasjon for det manglende 2018-oppgjøret, og dermed ble det sjåførene streiket for i 2020 enda dårligere. At de samme år mistet den skattefrie fribilletten, vannet oppgjøret ytterligere ut.
I 2022 ble frontfaget lovet «null, null, null» av administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen. Han tenkte vel mest på neste villreinjakt, for oppgjøret endte på 3,7 prosent. Bussførerne tok til takke med 3,65 prosent.
Bussjåførene krever mer enn industriarbeiderne i lønnsoppgjøret
Så mine forventninger til årets lønnsoppgjør er skrinne. Det er ingenting som tyder på at bussførerne sier annet enn takk og ja i uravstemningen. Selv om de stemmer seg selv ned i lønn. Det har de gjort flere ganger, blant annet i de siste tre hovedoppgjørene.
Lønnsoppgjøret: I år står jeg over min tur. Not!
Så i årets hovedoppgjør i bussbransjen forventer jeg følgende:
1. Forhandlinger 17. april brytes og går til mekling.
2. En blir ikke enige i frivillig mekling, etter 20 timer på overtid.
3. En blir enige i tvungen mekling, etter 20 timer på overtid.
4. Oppgjøret gir ikke bussførerne det som ble avtalt i 2004, 2006 og 2012. Men de får mer enn 90 prosent av industrien for å styre klar av lavlønnstillegget, men heller ikke så mye mer enn det.
5. Bussførerne stemmer for det som er anbefalt av forhandlingsutvalget.
6. Verden fortsetter som før.
7. En og annen sytepave klager på bussførerlønna.
Jeg har en ganske spesiell tariffavtale, ettersom den eies av fire fagforbund i to hovedsammenslutninger og to ulike arbeidsgiverorganisasjoner: Fellesforbundet (LO), Yrkestrafikkforbundet (YS), Fagforbundet (LO), Jernbaneforbundet (LO), samt NHO og Spekter.
Se når lønna di skal forhandles
Tariffen kom til etter at det meste av landets rutebusskontrakter var blitt anbudsutsatt. Lokale tariffavtaler forsvant, og bussførernes lønns- og arbeidsvilkår ble nærmest fritt vilt i kampen om nye anbudskontrakter.
I lønnsoppgjørene i 2004 og 2006 ble det journalført i Riksmeklerens møtebok at det skulle lages en ny normallønnsavtale for bussbransjen. Målet var at bussførernes lønn skulle øke til samme nivå som en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Arbeidstakerne krevde formuleringen «Mer på lik linje med …», men fikk «Mer på linje med …», og det har heller ikke bidratt til rolige lønnsoppgjør. Tariffavtalen begynte å gjelde fra våren 2008 for nye kontrakter, mens den fra våren 2012 omfattet alle busskontrakter, gamle som nye. Samtidig ble de gamle formuleringene om lønnsnivået gjentatt.
Her er «alt» du lurer på om lønnsoppgjøret
Ved inngangen til årets lønnsoppgjør gjør arbeidstakerorganisasjonene dette til et poeng, og legger til at folk begynner å bli oppgitt. De skriver i sitt kravdokument, som ble overlevert arbeidsgiverne 22. mars, «Arbeidstakersiden vil understreke medlemmenes økende misnøye knyttet opp mot hvorvidt målsetningen i protokollen fra meklingen i lønnsoppgjøret 2006 eller i senere protokoller mellom partene og sist i 2012, har gitt det forventede resultatet avtalen mellom partene faktisk beskriver.»
I tillegg kommer bussbransjens generelle reallønnsnedgang de siste åra, som oppsummeres med «En krevende økonomisk situasjon med økende priser på matvarer, strøm og renter gjør at tiden for å få til et resultat som samsvarer med våre medlemmers klare forventninger må synliggjøres gjennom reelle resultater og ikke i diffuse intensjoner.»
Blir 2024 året der en får de reelle resultatene istedenfor de diffuse intensjonene?
Neppe.
Men jeg kan jo ta feil ...
Helsefagarbeidere og hjelpepleiere, renholdere og sykepleiere har i dag særaldersgrense. Arbeidsgiverorganisasjonene Spekter og Virke mener denne ordningene ikke bør videreføres fullt ut.
Frøydis Falch Urbye
Har du rett til særaldersgrense? Nå vil arbeidsgiverne fjerne hele ordningen
OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.
Werner Juvik
Rune skrev avskjedsbrev til barna: – Jobba bort både familie og venner
KOM TILBAKE: – Ja, jeg var syk, men jeg trengte å være blant folk, sier Katherine Carroza-Roos.
Tre ting hjalp Katherine tilbake på jobb: – Jeg må innrømme at jeg var skeptisk
MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.
Kasper Holgersen
Hva er det største problemet på jobben? Jo, det er sjefen
SKÅL: 43 prosent av norske arbeidstakere må selv betale for julebordet selv.
Colourbox
Får du julebordet dekket? Det er ikke en selvfølge
PÅ BØLGJELENGDE: Dei to kollegaene Anne Gro Olesrud Rugaas (36) og Nina Helen Haugan Hansen (38) og er samde om det meste. Og viktigast for begge er at brukarane har gode dagar og opplever meistring når dei er på dagavdelinga.
Marianne Otterdahl-Jense
Full jobb og høgare vidareutdanning: Slik får helsefagarbeidarane Anne Gro og Nina kabalen til å gå opp
Frode Eriksen
Per Flakstad
Emmie Olivia Kristiansen
Frode Eriksen
Per Flakstad
Bussjåfør og tillitsvalgt
Hvis de blir enige i frontfaget, begynner forhandlingene på Bussbransjeavtalen 17. april med frist 5. mai.
Av bussførernes tre siste hovedoppgjør har vi bare fått betalt for to. Oppgjøret 2018 ble som mange husker sentralt, og bussførerne fikk bortimot ingenting. Det året mente Teknisk beregningsutvalg (TBU) at prisene skulle opp 2 prosent, men det ble 2,7 prosent (hørt den før ...?). Snittlønna samme år økte med 2,8 prosent, men bussførerne trakk snittet kraftig ned med sine 1,2 prosent, eller reallønnsnedgang om en vil. Dette skjedde selv om LOs representantskap samme år hadde vedtatt reallønnsøkning for alle. Bussførerne fikk smulene.
Problemet i bussbransjen er at bussførerne er altfor godtroende. Mange synes å holde fast ved at et lønnsoppgjør kommer rekende på en fjøl over Grefsenkollen, uten at de trenge å gjøre så mye mer med det. Mange stemmer ikke ved uravstemningene engang. Og når de stemmer, så stemmer flertallet ja. Uansett.
Det snakkes om den første mulige storstreiken i bussbransjen på 22 år
For om vi ser lønnsoppgjørene i bussbransjen så lenge Bussbransjeavtalen har eksistert, har bussførerne akseptert alle lønnsoppgjør. I 2020 ble det rett nok streik som noen tusen førere på Østlandet fikk drive på med i ti dager. Men også det oppgjøret ble akseptert i uravstemning, selv om det bare manglet 85 stemmer for en fortsatt streik. Deler av oppgjøret ble uttalt å være en kompensasjon for det manglende 2018-oppgjøret, og dermed ble det sjåførene streiket for i 2020 enda dårligere. At de samme år mistet den skattefrie fribilletten, vannet oppgjøret ytterligere ut.
I 2022 ble frontfaget lovet «null, null, null» av administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen. Han tenkte vel mest på neste villreinjakt, for oppgjøret endte på 3,7 prosent. Bussførerne tok til takke med 3,65 prosent.
Bussjåførene krever mer enn industriarbeiderne i lønnsoppgjøret
Så mine forventninger til årets lønnsoppgjør er skrinne. Det er ingenting som tyder på at bussførerne sier annet enn takk og ja i uravstemningen. Selv om de stemmer seg selv ned i lønn. Det har de gjort flere ganger, blant annet i de siste tre hovedoppgjørene.
Lønnsoppgjøret: I år står jeg over min tur. Not!
Så i årets hovedoppgjør i bussbransjen forventer jeg følgende:
1. Forhandlinger 17. april brytes og går til mekling.
2. En blir ikke enige i frivillig mekling, etter 20 timer på overtid.
3. En blir enige i tvungen mekling, etter 20 timer på overtid.
4. Oppgjøret gir ikke bussførerne det som ble avtalt i 2004, 2006 og 2012. Men de får mer enn 90 prosent av industrien for å styre klar av lavlønnstillegget, men heller ikke så mye mer enn det.
5. Bussførerne stemmer for det som er anbefalt av forhandlingsutvalget.
6. Verden fortsetter som før.
7. En og annen sytepave klager på bussførerlønna.
Jeg har en ganske spesiell tariffavtale, ettersom den eies av fire fagforbund i to hovedsammenslutninger og to ulike arbeidsgiverorganisasjoner: Fellesforbundet (LO), Yrkestrafikkforbundet (YS), Fagforbundet (LO), Jernbaneforbundet (LO), samt NHO og Spekter.
Se når lønna di skal forhandles
Tariffen kom til etter at det meste av landets rutebusskontrakter var blitt anbudsutsatt. Lokale tariffavtaler forsvant, og bussførernes lønns- og arbeidsvilkår ble nærmest fritt vilt i kampen om nye anbudskontrakter.
I lønnsoppgjørene i 2004 og 2006 ble det journalført i Riksmeklerens møtebok at det skulle lages en ny normallønnsavtale for bussbransjen. Målet var at bussførernes lønn skulle øke til samme nivå som en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Arbeidstakerne krevde formuleringen «Mer på lik linje med …», men fikk «Mer på linje med …», og det har heller ikke bidratt til rolige lønnsoppgjør. Tariffavtalen begynte å gjelde fra våren 2008 for nye kontrakter, mens den fra våren 2012 omfattet alle busskontrakter, gamle som nye. Samtidig ble de gamle formuleringene om lønnsnivået gjentatt.
Her er «alt» du lurer på om lønnsoppgjøret
Ved inngangen til årets lønnsoppgjør gjør arbeidstakerorganisasjonene dette til et poeng, og legger til at folk begynner å bli oppgitt. De skriver i sitt kravdokument, som ble overlevert arbeidsgiverne 22. mars, «Arbeidstakersiden vil understreke medlemmenes økende misnøye knyttet opp mot hvorvidt målsetningen i protokollen fra meklingen i lønnsoppgjøret 2006 eller i senere protokoller mellom partene og sist i 2012, har gitt det forventede resultatet avtalen mellom partene faktisk beskriver.»
I tillegg kommer bussbransjens generelle reallønnsnedgang de siste åra, som oppsummeres med «En krevende økonomisk situasjon med økende priser på matvarer, strøm og renter gjør at tiden for å få til et resultat som samsvarer med våre medlemmers klare forventninger må synliggjøres gjennom reelle resultater og ikke i diffuse intensjoner.»
Blir 2024 året der en får de reelle resultatene istedenfor de diffuse intensjonene?
Neppe.
Men jeg kan jo ta feil ...