Oscar Aaslund Hovin

Helsefagarbeider

Det var ingen stor overraskelse at endringen av fagforeningskontingenten for pensjonister og uføre ville bli en het potet. I forkant av landsmøtet, har det vært en aktiv debatt i sosiale medier, i Fagbladet og i forbundet.

Når forbundet nå setter opp kontingenten til pensjonister og uføre, vil dette påvirke over 132.000 medlemmer i Fagforbundet.

Medlemskap lønner seg uansett

Sist uke skrev Fagbladet at fire av ti medlemmer i Fagforbundet ikke er yrkesaktive. I landsmøtedebatten sa også forbundsleder Mette Nord at forbundet i 2040 kan komme til et punkt hvor over halvparten av medlemmene er utenfor yrkeslivet. Ved å sette ned kontingenten til yrkesaktive, vil det trolig bli enklere for forbundet å unngå dette. Med færre yrkesaktive medlemmer, risikerer vi at forbundet kommer til kort i lønnsforhandlinger.

Mette Nord spurte i landsmøtedebatten om hvorvidt det var rettferdig at man som lavtlønnet medlem skal subsidiere medlemskapet til pensjonister og uføre. Mange er nok enige med Nord i dette resonnementet. I sin oppsummering av debatten på landsmøtet, sa forbundslederen at selv med kun innboforsikring, lønner det seg å være medlem – selv med økningen som landsmøtet valgte å innføre.

Kontingenten går opp – gratis fra 80

I april spurte Britt Ås om forbundsledelsen hadde glemt at forbundet hadde glemt at de i hovedsak organiserer lavtlønte. Hun tok også til orde for å kreve en solidarisk kontingentmodell. Under landsmøtedebatten tok flere delegater til orde for at en økning på 500 kroner i året var usolidarisk for alle pensjonister og uføre.

Etter landsmøtets vedtak, går kontingenten for pensjonister og uføre opp fra 1000 til 1500 kroner i året. Da man før hadde gratis medlemskap fra året man fyller 76, får man nå gratis medlemskap fra året man fyller 80 år. Samtidig settes kontingenten til yrkesaktive ned fra 1,45 til 1,20 prosent av brutto lønn. I likhet med yrkesaktive, skal også pensjonister og uføre betale for fordelene de får som medlemmer.

Laget inkluderer også pensjonister

Det er ikke vanskelig å se at en økning på 500 kroner, isolert sett, kan være mye. Når man tidligere har fått en faktura på 500 kroner to ganger i året, vil de to fakturaene bli på 750 kroner per stykk. For mange, kan det bli en stor utgift. Kanskje vil det være et godt tiltak fra Fagforbundets administrasjon å sende ut faktura flere ganger i året til dem hvor en faktura på 750 kroner fører til harde prioriteringer.

Pensjonister og uføre i Fagforbundet gir ikke forbundet makt i lønnsforhandlinger, men det er ingen tvil om at de gir makt når forbundet møter politikere. For velferdsstaten og vårt felles samfunn er forbundets politiske makt utvilsomt svært viktig. Om pensjonister og uføre melder seg ut, vil man risikere å miste mye av den politiske makten som forbundet har.

Jeg tror ingen av de over 400.000 medlemmene i Fagforbundet ønsker at man skal miste makt. I landsmøtedebatten var landsmøtet tydelige på at forbundet arbeider for hele laget, og hele laget inkluderer absolutt også pensjonister og uføre.