JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Meninger

Kommentar

Skjebneuke for LO Stat

2024061014353520240610143557
LO Stat-leder Egil André Aas går en spennende uke i møte, skriver Tore Ryssdalsnes.

LO Stat-leder Egil André Aas går en spennende uke i møte, skriver Tore Ryssdalsnes.

Morten Hansen

Akademikerstreiken er over, men det er fortsatt helt uvisst hva som blir utfallet av lønnsoppgjøret i staten. Den kommende uka blir utrolig viktig og spennende for LO-fellesskapet.

tore.ryssdalsnes@lomedia.no

Tariffoppgjøret for de statsansatte er blitt et av årets største politiske dramaer. Vi er ferdig med de innledende aktene, men fortsatt er det mye spenning igjen.

Jeg skal her prøve å forklare hva som har skjedd, og hva som er noen av de mulige utfallene.

Mål om å samle alle

Utgangspunktet kjenner vel de fleste nå: Det er flere ulike tariffavtaler i staten, noe som har ført til lønnsforskjeller for ansatte som gjør samme jobb, bare basert på hvilken fagforening de er medlem i.

Å samle LO Stat, YS, Akademikerne og Unio til én felles avtale har vært det vanskeligste temaet under lønnsforhandlingene.

Dette har vært hovedmålet for forhandlerne fra LO og YS, og det er også et politisk flertall på Stortinget som har ønsket det samme. Statens personaldirektør har derfor hatt som klar målsetting å samle alle ansatte på samme tariffavtale igjen etter årets oppgjør.

Dette har Akademikerne og Unio vært rykende uenige i. Det ble derfor et raskt brudd i forhandlingene kvelden før 1. mai. I meklingen 24. mai ble LO Stat og YS Stat enige med staten, mens Akademikerne og Unio gikk til streik, da de absolutt vil beholde sine avtaler som skiller seg fra LO og YS.

Som de fleste vet, ble streiken avblåst med tvungen lønnsnemnd – en løsning Unio og Akademikerne trolig lever godt med. Nå blir det opp til Rikslønnsnemnda å avgjøre utfallet av lønnsoppgjøret for de streikende.

Mer om det seinere.

Uravstemning denne uka

Rikslønnsnemnda skal nemlig ikke avgi sin kjennelse for til høsten – trolig i oktober. Før den tid skal det skje mye.

Denne uka skal LO-medlemmene si sin mening om oppgjøret, og utfallet i denne uravstemningen vil trolig definere hvordan dette oppgjøret ender til syvende og sist.

LO og YS har altså hatt som sitt viktigste krav å få alle ansatte tilbake på likelydende avtale. For å få til det ble de enige med staten om en likelydende avtale som er ganske så lik den som Akademikerne og Unio har nå. Akademikerne og Unio ønsker at all lønn skal fordeles lokalt, men i avtalen som LO og YS har godtatt er fordelingen 25 prosent sentralt og 75 prosent lokalt.

Dette er langt unna LOs primære mål med lønnsoppgjørene der de ønsker at mest mulig skal fordeles sentralt og mest mulig likt til alle. Det var likevel så viktig å få samlet tariffavtalene at LO Stats forhandlingsutvalg sa ja til avtalen som lå på bordet – selv om den var veldig nær opptil Akademikernes avtale. LO har helhjertet støttet LO Stat i denne saken.

NTL anbefaler nei

Men NTL og Skolenes landsforbund stemte nei til avtalen, og de to forbundene har sendt ut uravstemningen til sine medlemmer med en anbefaling om å stemme nei.

NTL har flertallet av medlemmene i LO Stat, men er likevel i mindretall i forhandlingsutvalget, så dermed kan man komme i den situasjonen at NTLs medlemmer stemmer ned den avtalen som flertallet av LO Stats forhandlingsutvalg har sagt ja til.

Hva som skjer da, kommer an på flere ting. For det første er det avgjørende hvor mange som har deltatt i avstemningen.

For at avstemningen skal være bindende må minst to tredjedeler av medlemmene ha stemt. Det skjer ganske sjelden, men siden det er en så dramatisk avstemning i år, så er det ganske trolig at valgdeltakelsen blir større enn vanlig.

Om den kommer helt opp i 66,7 prosent skal likevel mye til.

LO Stat kan havne i streik

Hvis deltakelsen blir så stor, og det er et flertall av medlemmene som har svart nei, så går LO Stat i streik. Da går de i tilfelle i streik på det diametralt motsatte av hva Akademikerne og Unio streiket for.

LO Stat (les: NTL) vil da streike for å beholde en større del av det eksisterende lønnssystemet og for å øke andelen av lønnstillegget som skal fordeles sentralt. Men de vil beholde det framforhandlede tilbudet om at alle ansatte skal ha likelydende tariffavtaler.

Dette blir en mildt sagt krevende øvelse for de som skal streike, og da særlig siden forbundene i LO Stat vil ha svært ulike oppfatning av hva som bør bli utfallet av konflikten. Og ikke minst vil forbundene og medlemmene ha varierende motivasjon for å gå til streik.

Hvis det blir nei-flertall, men mindre enn 66,7 prosent deltakelse, så er avstemningen rådgivende. Det betyr at det er LO Stats styre – i praksis LO Stats forhandlingsutvalg – som skal beslutte om nei-flertallet er stort nok til at de vil ta medlemmene ut i streik.

Nei-flertallet skal trolig være ganske stort før forhandlingsutvalget vedtar å ta medlemmene ut i streik, så for nei-forbundene har mye handlet om å mobilisere flest mulig til å stemme for å prøve å komme opp i 66,7 prosent deltakelse.

Rikslønnsnemnda

Om medlemmene stemmer ja, så blir LO-oppgjøret vedtatt.

Alt tyder på at YS-medlemmene også vil stemme ja, og da vil man i tilfelle ha to hovedsammenslutninger som har vedtatt oppgjøret før Rikslønnsnemnda skal i gang med sitt arbeid med avtalene til Akademikerne og Unio etter ferien.

Jeg har snakket med ganske mange om hvordan de tror Rikslønnsnemnda vil håndtere denne saken. Synspunktene spriker i alle retninger, også blant tariffnerdene.

I hovedspørsmålet om en eller to tariffavtaler er det to hovedsyn som dominerer:

1. Det ene er at Rikslønnsnemnda pleier å være mest opptatt av selve lønnstillegget, og at den ikke pleier å gjøre store endringer i tariffavtalene. Av den grunn er det mest trolig at de opprettholder dagens system med to ulike avtaler.

2. Det andre synet er at avtalen LO og YS (kanskje) har sagt ja til, ligger veldig nær opp til Akademikerne og Unios avtale. Oppbyggingen av lønnssystemet er ganske likt, og det er også forhandlet fram at mesteparten av pengene skal fordeles lokalt, slik Akademikerne og Unio ønsker. Siden avtalene er såpass like, kan nemnda følge praksis med å dømme de streikende inn på den avtalen som allerede er godkjent av de to andre (LO og YS). Dermed kan alle være over på likelydende avtaler, men da altså med Akademikernes avtale som en slags mal.

Mindre sjanse for lik avtale

Det som kan forrykke det andre alternativet, er at NTL får flertall i uravstemningen for å stemme ned den framforhandla avtalen.

Hvis det blir streik i LO Stat, er det plutselig bare YS som har godkjent forslaget som ble anbefalt etter meklingen. Da skal LO Stats medlemmer streike mot en avtale som forhandlingsutvalget anbefalte, mens det bare er lillebror YS som har godkjent avtalen.

Da spriker det så mye blant de ansattes organisasjoner at det er mindre sjanse for at Rikslønnsnemnda dømmer de streikende organisasjonene til å gå inn på likelydende avtaler.

Hva som da blir utfallet, er det ingen som tør å spå, bortsett fra at sjansen for å samle alle på likelydende avtaler anses som langt mindre enn om LO Stats medlemmer stemmer ja.

Nå eller aldri

Det er også en viktig politisk dimensjon i dette oppgjøret.

Statsråden har vært tungt inne, og resultatet med likelydende tilbud til alle er forankret helt til topps i regjeringen. Arbeiderpartiet har tatt belastningen med å legge seg ut med viktige velgergrupper i Unio og Akademikerne.

Den kampen tar de nok ikke en gang til, så om det skal bli likelydende avtaler for alle statsansatte, så er det nå eller aldri.

Dette er derfor en utrolig viktig uke for offentlig sektor i LO. Nesten uansett utfall vil det være noen som er misfornøyde. Spørsmålet er bare hvor misfornøyde de blir.

Fristen for medlemmene å stemme i uravstemningen er 13. juni. Resultatet blir kjent seinest 20. juni. 

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy