MENINGER
Utfordrer parlamentarisme arbeidsmiljølovens bestemmelser om medvirkning?
Ole Palmstrøm
«Å være hovedverneombud i Trondheim kommune har i alle fall blitt mye mer krevende enn før.»
Privat
Sentralt hovedverneombud Trondheim kommune
Rollen som hovedverneombud er å ivareta ansattes interesser i arbeidsmiljøspørsmål. Derfor er jeg både glad for og avhengig av tilbakemeldinger og kontakt med ansatte og lokale verneombud i kommunen.
En viktig del av jobben er å bistå lokale verneombud på enheter når det er nødvendig. Det er når jeg forstår hvordan situasjonen er på enhetene, at jeg også kan peke på de riktige faktorene i overordnede saker. Slik kan ansattes behov ivaretas best mulig også der.
10.02.25 skrev Børre Lien et innlegg i Fagbladet der han hevder medvirkning for hovedtillitsvalgte i Trondheim kommune er bra eller god nok. Jeg tolker det også slik at han mener de bruker for mye tid på overordnede saker, for lite tid ute på enhetene og at politikk og fagforeningsarbeid uriktig blandes.
Som sentralt hovedverneombud i Trondheim kommune skal jeg ha fullt fokus på ansattes arbeidsmiljø. Det kan være krevende å skille politikk og arbeidsmiljø fullstendig. Det er ingen tvil om at politikere påvirker arbeidsmiljøet i en kommune, ved blant annet å bestemme budsjettrammene og beslutte politiske saker som kan ende som oppgaver for ansatte. I tillegg til de mange lovpålagte oppgaver, som skal utføres godt overfor tjenestemottakerne og samtidig være forsvarlig og helsefremmende for de ansatte. Sånn er det bare i en politisk styrt organisasjon, men det betyr at det som foregår på politisk nivå også er interessant for verneombud og tillitsvalgte.
I en stor virksomhet som Trondheim kommune, med over 15.000 ansatte, er det mange saker på strategisk og overordnet nivå som påvirker arbeidsmiljøet. Derfor er en stor og viktig del av jobben for hovedverneombud og hovedtillitsvalgte å medvirke i alle disse sakene. For hovedverneombud er det også i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det er i et forebyggende arbeidsmiljøperspektiv lurt å kunne komme med råd og innspill til arbeidsgiver så tidlig som mulig i en prosess. Det kan gi bedre beslutninger som gagner tjenestene, ansatte og dermed kommuneøkonomien. Derfor bør og skal en del av arbeidet til et hovedverneombud eller en hovedtillitsvalgt foregå på det strategiske og virksomhetsovergripende planet.
Etter innføring av parlamentarisme har hovedverneombudene ikke lenger anledning til å delta i informasjonsmøter og drøftingsmøter der tillitsvalgte møter arbeidsgiver. Dette er hyppig arrangerte møter, der det utveksles informasjon, man får påvirket i aktuelle saker og det etableres arbeidsgrupper som skal jobbe med ulike tema for å finne best mulig løsninger.
Ved oppstarten av parlamentarismen skulle arbeidsmiljøsaker i Trondheim kommune behandles fire ganger i året i et sentralt arbeidsmiljøutvalg, ifølge byrådsleders forslag. Dette er etter hovedverneombudets mening langt unna å oppfylle arbeidsgivers krav til å ta med hovedverneombudet på råd i saker som kan påvirke arbeidsmiljøet til ansatte, jevnfør arbeidsmiljølovens bestemmelser. Noen grep er iverksatt for å bedre situasjonen, men det er på langt nær nok.
Definisjonen på arbeidsmiljø er hvordan man planlegger, organiserer og gjennomfører arbeidet. Det meste som skjer i Trondheim kommune har en påvirkning på arbeidsmiljøet. Det gjelder også mange politiske saker. I en parlamentaristisk modell er det enda mer som blir vedtatt av politikerne enn i en formannskapsmodell.
På grunn av en politisk sak vedtatt av byrådsleder, har hovedverneombudene mistet muligheten til å bli tatt med på råd i alle saker som påvirker arbeidsmiljøet på overordnet nivå. Vi opplever i Trondheim kommune at flere saker som under formannskapsmodellen startet med involvering og medvirkning tidlig, nå er nærmest ferdig tygd og nære en beslutning før vi er med. I noen saker er beslutningen allerede fattet, før vi blir involvert.
Det kan hende at parlamentarisme har noen fordeler formannskapsmodellen ikke har, men medvirkning for ansattrepresentanter oppleves som dårligere i Trondheim kommune etter skifte av styringsform.
I en rapport utarbeidet for Kristiansand kommune om mulig innføring av parlamentarisme, diskuteres nettopp dette temaet (Jones, Misje og Kristoffersen, 2022). Der beskrives det at politikere i en parlamentaristisk modell har en mulighet til å vurdere saker konfidensielt og uten drøfting fram til etter byrådskonferansen. Dette er medvirkning på et mye senere tidspunkt, og mye nærmere beslutning, i saker som kan påvirke arbeidsmiljøet til ansatte. I rapporten konkluderes det med at mindre åpenhet og innsyn kan være en utfordring for medvirkningen til verneombud og tillitsvalgte, men som forfatterne skriver; Det må ikke være slik.
Det må vel bety at byrådet vi har i Trondheim i dag styrer etter en linje der mindre medvirkning er et bevisst valg? Det er samme lovverk som regulerer medvirkning i begge styringsformene, likevel registrerer jeg en mer krevende hverdag som hovedverneombud så langt, med den parlamentaristiske modellen Trondheim kommune har valgt.
BLOKKERT: Bildet er tatt i en kommunal bolig et sted i Midt-Norge.
Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Brannkonstabel og vernepleier Emma: – Det er vanskelig å se folk som sliter
VIL SIKRE: Peggy Hessen Følsvik og LO ønsker en lavlønnsmodell som treffer bedre enn dagens modell. Her fra kravoverrekkelse med NHO.
Håvard Sæbø
LO har fremmet krav om en ny modell for å sikre de lavlønte
YRKESVALG: – Det er vanskelig å få unge mennesker til å velge bussyrket. Nå må snart arbeidsgiverne ta inn over seg at lønn og arbeidsbetingelser er en viktig årsak til disse problemene, sier Marit Sauge.
Werner Juvik
Bussførerne frykter store lokale lønnstillegg: – En tilnærmet katastrofe
FORTVILELSE: Mange er fortvilte etter at de fikk brev med krav om å betale tilbake deler av lønna si fra Skien kommune - her representert ved rådhuset.
Werner Juvik
Kommunen betalte ut for mye i lønn: Nå kreves de ansatte for 13 millioner kroner
DØDSHJELP: – Det er på tide å utrede dette i en bredt sammensatt kommisjon, mener Gro Nylander (82), som er pensjonert fødselslege.
Kristin Svorte
Amme-legen kjemper for aktiv dødshjelp: – Vi er mange leger som er for dette
PENGER: Unge vil få inntekt fra Nav som er knyttet til aktivitet, ikke diagnose.
Hanna Skotheim
Vil gi penger til unge som prøver å komme seg i arbeid
Privat
Ole Palmstrøm
Privat
Sentralt hovedverneombud Trondheim kommune
Rollen som hovedverneombud er å ivareta ansattes interesser i arbeidsmiljøspørsmål. Derfor er jeg både glad for og avhengig av tilbakemeldinger og kontakt med ansatte og lokale verneombud i kommunen.
En viktig del av jobben er å bistå lokale verneombud på enheter når det er nødvendig. Det er når jeg forstår hvordan situasjonen er på enhetene, at jeg også kan peke på de riktige faktorene i overordnede saker. Slik kan ansattes behov ivaretas best mulig også der.
10.02.25 skrev Børre Lien et innlegg i Fagbladet der han hevder medvirkning for hovedtillitsvalgte i Trondheim kommune er bra eller god nok. Jeg tolker det også slik at han mener de bruker for mye tid på overordnede saker, for lite tid ute på enhetene og at politikk og fagforeningsarbeid uriktig blandes.
Som sentralt hovedverneombud i Trondheim kommune skal jeg ha fullt fokus på ansattes arbeidsmiljø. Det kan være krevende å skille politikk og arbeidsmiljø fullstendig. Det er ingen tvil om at politikere påvirker arbeidsmiljøet i en kommune, ved blant annet å bestemme budsjettrammene og beslutte politiske saker som kan ende som oppgaver for ansatte. I tillegg til de mange lovpålagte oppgaver, som skal utføres godt overfor tjenestemottakerne og samtidig være forsvarlig og helsefremmende for de ansatte. Sånn er det bare i en politisk styrt organisasjon, men det betyr at det som foregår på politisk nivå også er interessant for verneombud og tillitsvalgte.
I en stor virksomhet som Trondheim kommune, med over 15.000 ansatte, er det mange saker på strategisk og overordnet nivå som påvirker arbeidsmiljøet. Derfor er en stor og viktig del av jobben for hovedverneombud og hovedtillitsvalgte å medvirke i alle disse sakene. For hovedverneombud er det også i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det er i et forebyggende arbeidsmiljøperspektiv lurt å kunne komme med råd og innspill til arbeidsgiver så tidlig som mulig i en prosess. Det kan gi bedre beslutninger som gagner tjenestene, ansatte og dermed kommuneøkonomien. Derfor bør og skal en del av arbeidet til et hovedverneombud eller en hovedtillitsvalgt foregå på det strategiske og virksomhetsovergripende planet.
Etter innføring av parlamentarisme har hovedverneombudene ikke lenger anledning til å delta i informasjonsmøter og drøftingsmøter der tillitsvalgte møter arbeidsgiver. Dette er hyppig arrangerte møter, der det utveksles informasjon, man får påvirket i aktuelle saker og det etableres arbeidsgrupper som skal jobbe med ulike tema for å finne best mulig løsninger.
Ved oppstarten av parlamentarismen skulle arbeidsmiljøsaker i Trondheim kommune behandles fire ganger i året i et sentralt arbeidsmiljøutvalg, ifølge byrådsleders forslag. Dette er etter hovedverneombudets mening langt unna å oppfylle arbeidsgivers krav til å ta med hovedverneombudet på råd i saker som kan påvirke arbeidsmiljøet til ansatte, jevnfør arbeidsmiljølovens bestemmelser. Noen grep er iverksatt for å bedre situasjonen, men det er på langt nær nok.
Definisjonen på arbeidsmiljø er hvordan man planlegger, organiserer og gjennomfører arbeidet. Det meste som skjer i Trondheim kommune har en påvirkning på arbeidsmiljøet. Det gjelder også mange politiske saker. I en parlamentaristisk modell er det enda mer som blir vedtatt av politikerne enn i en formannskapsmodell.
På grunn av en politisk sak vedtatt av byrådsleder, har hovedverneombudene mistet muligheten til å bli tatt med på råd i alle saker som påvirker arbeidsmiljøet på overordnet nivå. Vi opplever i Trondheim kommune at flere saker som under formannskapsmodellen startet med involvering og medvirkning tidlig, nå er nærmest ferdig tygd og nære en beslutning før vi er med. I noen saker er beslutningen allerede fattet, før vi blir involvert.
Det kan hende at parlamentarisme har noen fordeler formannskapsmodellen ikke har, men medvirkning for ansattrepresentanter oppleves som dårligere i Trondheim kommune etter skifte av styringsform.
I en rapport utarbeidet for Kristiansand kommune om mulig innføring av parlamentarisme, diskuteres nettopp dette temaet (Jones, Misje og Kristoffersen, 2022). Der beskrives det at politikere i en parlamentaristisk modell har en mulighet til å vurdere saker konfidensielt og uten drøfting fram til etter byrådskonferansen. Dette er medvirkning på et mye senere tidspunkt, og mye nærmere beslutning, i saker som kan påvirke arbeidsmiljøet til ansatte. I rapporten konkluderes det med at mindre åpenhet og innsyn kan være en utfordring for medvirkningen til verneombud og tillitsvalgte, men som forfatterne skriver; Det må ikke være slik.
Det må vel bety at byrådet vi har i Trondheim i dag styrer etter en linje der mindre medvirkning er et bevisst valg? Det er samme lovverk som regulerer medvirkning i begge styringsformene, likevel registrerer jeg en mer krevende hverdag som hovedverneombud så langt, med den parlamentaristiske modellen Trondheim kommune har valgt.