Fra grasrota

Vi må fortsatt snakke om den gamle regla, heltidsproblematikken

2021051809475920210518094628

Anna Granqvist (illustrasjonsfoto)

Noen har sagt at nå må vi gi oss med de der heltidsgreiene. De kan gjerne gi fra seg deler av sin stillingen sin hvis full stilling ikke er så viktig for dem. Det er mange som vil ha prosentene deres.

Hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Askøy

Du tenker kanskje at det er unødvendig med nok et innlegg om heltid. Jeg påstår at jeg har de ansatte i ufrivillig deltid i ryggen når jeg sier nei.

Ansatte i helse og omsorgstjenestene var slitne før pandemien inntraff på toppen av den ordinære driften. Slitne av å løpe på vakta, tissetrengte og tørste, for skal man rekke alle vaktens gjøremål har du hvert fall ikke tid til å gå på do.

Hvorfor er det sånn at de som trenger helsehjelp, omsorg og en å prate med blir nedprioritert av politikere? Politikere snakker pent om kvalitet og brukerfokus, men hva med å se hele bildet?

Brukere av tjenestene våre fortjener uthvilte ansatte, i full stilling, for å få best mulig kvalitet.

Er det greit at de skal møte flere forskjellige ansatte i løpet av døgnet, uken og året? Eller vil vi at de skal ha færrest mulig ansatte å forholde seg til?

• – For 70 år siden sto bestefar med lua i hånda og ventet på jobb. I dag sitter flere av mine venninner med mobilen i hånda og venter på ekstravakter

Mer komplekst sykdomsbilde.

Sykehjem anno 2006: Det var avdelinger med åtte beboere, og mange ansatte hadde deltidsstillinger. Det er 15 år siden jeg selv sto med pyntestilling og mobilen i hånda.

Åtte beboere, med i stor grad demensdiagnoser, på en avdeling med to pleiere. De ville tidlig opp, og det var fokus på å arbeide med henda på ryggen. Jeg vil påstå det var en enklere hverdag da enn det er nå. Etter at samhandlingsreformen kom, har beboere som flytter inn i en sykehjemsavdeling svært ofte et større behov for hjelp. Nå er det ikke bare demensdiagnose, ofte har de flere diagnoser som krever mer av de ansatte, av legen og av tjenesten som helhet.

Selv om beboerne har flere diagnoser enn tidligere, har avdelingene gått fra åtte til ti beboere. Det høres kanskje ikke så mye ut, men om man skal få sett hele mennesket så har det mye å si. Vi snakker om ti ulike personligheter som blir «tvangsflyttet» sammen og pent må godta hverandre.

«Pål» har kanskje en psykisk lidelse i tillegg til sin demens, og tar mer av de ansattes dag enn «Turid» som med sin demens er rolig og bare ønsker å snakke med en ansatt. «Turid» får mange beskjeder i løpet av dagen: «Beklager, jeg har ikke tid akkurat nå, jeg må hjelpe en annen.»

De ansatte har ikke alltid lyst å be «Turid» om å vente bare fordi hun er en av få som ikke gjør stort ut av seg. De ønsker å sitte med «Turid», le med henne, mimre og lage relasjon. Samvittigheten og psyken har for lengst nådd et bristepunkt.

Slik kan du få oppfylt drømmen om større stilling

«Gi dere med de heltidsgreiene.»

Tjenesten skriker etter økt grunnbemanning. Den har skreket i flere år. Et raskt søk på nettet gir oss innlegg tilbake ti år i tid om nettopp det å øke grunnbemanningen.

Det er på tide å sette tanken ut i livet. Økt grunnbemanning vil gi stabilitet, fleksibilitet og lavere sykefravær. Alle de tingene arbeidsgivere ønsker.

Økt grunnbemanningen vil, som en bonus, gi uthvilte ansatte på jobb – ansatte som får planlagt fritiden sin, som får være et 24-timers menneske.

For noen dager siden leste jeg et innlegg fra en hjelpepleier og hovedtillitsvalgt som ønsker heltid.

Pling! Vakta er di! Men hel, fast stilling...?

Jeg kjenner meg godt igjen i skildringene hun kommer med. Det kan fort se ut til at alt håp er ute. Men vi kan alltids stille oss på bakbeina. Dessverre går det utover de vi ønsker skal få innvilget drømmen om hel stilling. De kan faktisk slutte å ta ekstravakter. Da vil arbeidsgiver få et problem. Det ville blitt et massivt behov å dekke opp. Dessverre vil det også gjøre kvaliteten dårligere når de kjente ansiktene ikke tar den vakta.

Ett par dager før fikk en av mine tidligere kollegaer kjenne på det å gå ufrivillig deltid. Hun har lenge varslet at hun ønsker full stilling, i går fikk hun beskjed om at «nå må dere gi dere med de heltidsgreiene»

At det var...? Gi oss med de heltidsgreiene? Å nei du, denne regla skal de som presterte å si det – og som for øvrig alle tre har full stilling – få høre til ørene blir såre.

Dette er ugreit å si: Det er ugreit å si til de som ufrivillig ikke får full pensjonsopptjening og ugreit å si til de som ønsker å planlegge livet så fritid, unger og familielivet kan ha det best mulig med familiemedlem i turnusarbeid.

Her skriker tjenestene etter fagkompetanse, og så sitter noen og sier at vi må slutte med de heltidsgreiene?

De kan gi fra seg deler av sin stilling, om det ikke er så viktig for dem å gå i full stilling. Det er mange som vil ha prosentene deres.

Svimlende vikarbudsjetter.

En annen måte å løse deltidsfloka på er å øke grunnbemanningen. Dette kan gjøres ved å bruke de 100 årsverkene kommunene bruker på vikarer i året på å gi de ansatte full stilling. Antall brukte vikarer i løpet av et år er beviset på at man kan øke grunnbemanningen. Det vil være smartere å bruke pengene på hele stillinger som vil gi arbeidsgiver alt det de ønsker seg slik jeg har sagt ovenfor.

Vi må ta i bruk grunnbemanningslæren, og de respektive forbundene må lære oss å bruke den for alt det er verdt.

Om ikke noe skjer snart, ser jeg virkelig ikke poenget med at KS og forbundene skal sette ned flere utvalg som skal se på problematikken. Vi har snakket om deltid og heltid i en mannsalder.

Helgetillegget må økes om ansatte skal gi slipp på enda mer fritid sammen med familie, venner og livet utenfor jobben.

Som grasrotkollega Oscar skrev tidligere, så vil vi mangle 46.000 helsefagarbeidere og sykepleiere i årene som kommer. For å få nok fagkompetanse må vi tilby heltid, ikke pyntestillinger.

Det er på tide med en revolusjon.

For heltid.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy