Karin E. Svendsen, Fagbladet

karin.svendsen@fagforbundet.no

– Vi er glad for at levekårene til personer med utviklingshemning igjen er kommet på dagsorden, sier Raymond Turøy, nestleder i Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS) i en kommentar til Stortingsmelding nr 45.

Alle trenger kompetanse

– Det er også flott at meldingen varsler om økt innsats for å heve kompetansen blant alle som arbeider i sektoren, sier Raymond Turøy.

Særlig er han fornøyd med at regjeringen ønsker at ansatte uten formell kompetanse skal få tilbud om kurs. I meldingen foreslås kurset Mitt livs ABC etter modell av Demensomsorgens ABC.

– Vi syns det er viktig at kompetansen heves. De som ikke har fagbrev, må få tilbud om fagutdanning. Videre ser vi store fordeler ved at fagutdanna ansatte får muligheter til å ta videreutdanning på fagskolenivå, sier Turøy.

Han er også tilfreds med at regjeringa verdsetter flere yrker og tverrfaglig arbeid i sektoren.

Færre i arbeid

Nestlederen i SHS er derimot ikke fornøyd med den virkeligheten stortingsmeldinga beskriver. Blant annet er flere mennesker med utviklingshemning uten arbeid i dag enn før.

Det gjelder både det ordinære arbeidslivet og arbeid på varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA).

– En jobb er viktig for å ha en meningsfull hverdag, møte kolleger og ikke minst for å få ei lønn, sier han.

Staten bør ta ansvar

– Kanskje må staten bidra for at flere personer med utviklingshemning kommer i arbeid, sier han. Nestlederen i Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS) understreker at forbundet mener at retten til arbeid omfatter alle, også personer med nedsatt funksjonsevne.

– Arbeid er vesentlig for livskvaliteten til alle mennesker, sier han.

Turøy tror også at de fleste som ikke selv har noen funksjonshemning, vil oppleve det positivt å møte mennesker med funksjonshemninger på jobben.

Mangler aktivitetstilbud

Av meldinga om mennesker med utviklingshemning går det fram at det nå er en større andel som heller ikke har et dagtilbud. Nestlederen i SHS mener at de som ikke kan arbeide, må få et annet aktivitetstilbud.

– Absolutt alle må få komme seg ut fra boligen i løpet av dagen, understreker Turøy.

Med arbeid eller aktivitetstilbud følger også behov for ferie. Raymond Turøy sier at noen kommuner er flinke til å legge til rette for at også mennesker med utviklingshemning kommer på ferie.

– Men dessverre er det mange kommuner som dropper ferien av økonomiske grunner. Det er ikke akseptabelt, mener han.

Ønsker ikke ghettoer

De siste årene har flere kommuner bygd ut områder med boliger til personer med utviklingshemning og andre brukergrupper.

Raymond Turøy viser til ansvarsreformen fra 1991 hvor intensjonen var at folk med utviklingshemning skulle ha egne boliger i ordinære bomiljøer.

– Trenden til å bygge opp boligghettoer må vi snu, mener han og peker på at staten kan bruke Husbanken som styringsverktøy for å realisere Stortingets intensjoner.

Politisk gjennomslag

Til høsten vil meldinga sannsynligvis bli behandlet i en eller flere komiteer.

– Jeg håper vi får en stortingsdebatt om denne meldinga. Før det håper jeg at flere sider ved levekårene som drøftes i meldinga, blir tema i valgkampen, sier Turøy.

– Først da kan vi vente at meldinga vil gi noen resultater og bedre livskvalitet for mennesker med utviklingshemning.