Forbundsleder Mette Nord:
– Med KrF i opposisjon kan vi bygge allianser som gjør at vi får gjennom vår politikk
Fagforbundet-lederen om egen makt, fagbevegelsens rolle og forholdet til KrF
SAMARBEID: Jeg er opptatt av samarbeid. At vi bygger Fagforbundet som lag, sier Mette Nord, som er klar til å ta en ny runde i Fagforbundets lederstol.
Jan Lillehamre
Hun er urolig for hva de blåblå kan finne på de neste fire årene. Derfor er ikke KrF-flørten over.
hege.bakken@fagbladet.no
Mette Nord er nemlig pragmatisk og ser alltid etter muligheter for gjennomslag for Fagforbundets politikk.
Så du skal lete lenge etter en utpreget lederfilosofi.
– Nei, det har jeg i grunnen ikke. Ledelse er ikke noe one man-show. Jeg er opptatt av samarbeid. At vi bygger Fagforbundet som lag, svarer lederen for LOs overlegent største fagforbund Mette Nord på telefon fra stua hjemme i Porsgrunn.
Mange mener at Fagforbundets leder burde vært mer synlig. Og mer tydelig. At hun skulle breie seg litt mer. Men er det slik at hun bruker makta mer på bakrommet enn i TV-ruta? Er hun kanskje LOs svar på Angela Merkel? En som ikke nødvendigvis strutter av karisma, men som tar veloverveide beslutninger?
– Ha ha ha! Nei, sånne ting får andre vurdere. For meg er det viktigere å oppnå resultater enn at navnet mitt skal nevnes i enhver sammenheng. Det er en balanse her. Blir du en medieplager, så forsvinner også effekten i det du sier, mener Nord.
Nye politiske muligheter
Det er her på hjemmekontoret, sammen med et korps av rådgivere, at Nord terper og sliper på landsmøtetalen. Rådgiverne følger intervjuer på Face-Time og trykker på stoppeklokka.
Mens forbundslederen prater. Finner de rette ordene, setningene og argumentene som i løpet av 45 minutter skal munne ut i en taktfast applaus fra de over 350 kameratene som fyller Folkets Hus på Youngstorget om en liten uke.
– Kan vi vente oss noen overraskelser i talen?
– Nei, det blir mye kjent stoff, sier Nord og byr på noen smaksprøver:
– Jeg kommer til å si en del om hvilke utfordringer, men også hvilke muligheter som ligger i den nye politiske situasjonen. Etter valget har ikke den borgerlige regjeringen flertall alene lenger, og med KrF i opposisjon kan vi bygge allianser som gjør at vi får gjennom vår politikk.
Nord påpeker at KrF for eksempel er på linje med de fleste rødgrønne partier når det gjelder kommersialisering av velferdstjenester.
– Dette handlingsrommet må vi utnytte for å hindre de ideelle velferdsaktørene fra å bli spist opp av de kommersielle. Også i arbeidspolitikken står vi for verdier om forutsigbarhet og trygghet, som jeg mener treffer hjertet av KrFs politikk.
MULIGHETER: – Jeg kommer til å si en del om hvilke utfordringer, men også hvilke muligheter som ligger i den nye politiske situasjonen, sier Mette Nord.
Ole Palmstrøm
Det kan bli flertall på Stortinget for å begrense profitt på velferden
KrF-flørten
Fagforbundet har tradisjon for å bygge allianser på venstresiden. Tidligere forbundsleder Jan Davidsen spilte blant annet en viktig rolle da Senterpartiet før 2005-valget ble en del av det nye rødgrønne prosjektet.
Hvor mange kaffekopper Mette Nord har drukket med Knut Arild Hareide, vites ikke. Men at de har snakket sammen kan hun bekrefte.
– Vi har hatt kontakt med KrF, noe vi kommer til å fortsette med. Vi har invitert oss til samtaler.
Hun er uenig i analysen om at det var Aps flørt med KrF som ødela valget for Ap og at partiet burde støttet seg mer på fagbevegelsen.
– Det var et rødere Ap enn noen gang som gikk til valg denne gangen. Det er bare å lese valgprogrammet. Men siden det ikke er så mange som gjør det, så opplevde nok velgerne at Ap gikk til høyre. Særlig reagerte mange på at døren ble åpnet mot Venstre, et parti som nærmest har en aggresjon mot fagbevegelsen. Dette virket nok demobiliserende, særlig på våre tillitsvalgte, mener Nord, som også sitter i Aps sentralstyre.
Etter valgnederlaget: Mette Nord støtter Gahr Støre
– Hadia Tajik har et poeng
Hva tenker så Mette Nord om Ap-nestleder Hadia Tajiks tydelige beskjed i Klassekampen og Dagsnytt 18 sist uke om at venstresiden har vært for veike i innvandrings- og integreringsdebatten? Særlig når det gjelder kampen for kvinners rettigheter.
– Det er et viktig poeng. I Norge har kvinner like rettigheter og kan skape sitt eget liv. Jeg tror venstresidens kvinner og menn må ta et større ansvar for å kjempe innvandrerkvinnenes sak. Det handler også om å jobbe via lokalsamfunnene, gjennom barnehager og integreringsprogram i kommunene, slik at de lærer det norske samfunnet å kjenne.
– Tajik mener også at det må tas et tydeligere oppgjør med mye av den sosiale kontrollen i enkelte innvandrermiljøer. Er du enig i det?
– All form for sosial kontroll må bekjempes, svarer Nord.
Mette Nord: – Ingen tvil om at vi er skuffet over valgresultatet
– Blir ikke arbeidsledig
Fagforbundets leder frykter at fire nye år med blåblå arbeidslivspolitikk og skattekutt vil føre til press på arbeidsmiljøloven og mer ulikhet. Selv om Solberg-regjeringen er svekket etter valget, og selv om Høyres Stefan Hegglund i et intervju med Fagbladet mener at det ikke er noen grunn til bekymring.
– Vi ser at det er liten vilje fra regjeringen til å gjøre noe med sosial dumping, og det nye forslaget om bemanningsbransjen er så tannløst at de kunne latt være å sende det ut. Det ser ikke akkurat ut som fagbevegelsen blir arbeidsledig framover.
Det er slike ting, i tillegg til kommersialisering av velferd, teknologiutviklingen og anbudspolitikk som Mette Nord tror vil fyre opp landsmøtedebatten.
Intern strid og konflikt er det nemlig lite av i Fagforbundet, skal vi tro forbundslederen. Og skulle de oppstå, så løses de best gjennom dialog, mener Nord.
TANNLØST: – Regjeringens forslag om bemanningsbransjen er så tannløst at de kunne latt være å sende det ut. Det ser ikke akkurat ut som fagbevegelsen blir arbeidsledig framover, sier Mette Nord.
Ole Palmstrøm
– Det er ikke litt for mye enighet, da?
– Det er bra å gå inn i et landsmøte med en følelse av at vi går i samme retning. Samtidig er det alltid noen som vil ha litt mer Møllers tran på noen områder. Men da er det snakk om nyanser.
Leder i Fagforbundet Ung: – Pensjonister burde tre tilbake og gi plassen til neste generasjon
Ber fylkene ta seg av representasjonen
Som at Vestlands-forbundene ønsker å stryke klimapolitikk fra forbundets handlingsprogramt.
– Svaret mitt på det er at mange medlemmer står midt oppi konsekvensene av klimaendringene, med flommer, ras og skogbrann midt på vinteren. Det ville vært rart om vi ikke skulle være opptatt av det, slår Mette Nord fast.
Kritikken fra ungdommen om at det bare er to prosent delegater på landsmøtet under 30 år, sender hun videre.
– Du kan ikke bare se på representasjon på landsmøtet. De unge har vært med på å prege innspill og debatten som er gjort ute i organisasjonen i forkant av møtet.
– Men er det ikke et poeng å være representert, at landsmøtet skal gjenspeile medlemsmassen?
– Det er ofte kamp om plassene til landsmøtet. Vi kan ikke si at det skal være minst slik og sånn. Da vil jeg heller oppfordre fylkene til å fordele delegasjonene etter kjønn, alder og etnisitet, sier Nord.
Skal Fagforbundet fronte klimapolitikk?
Tenker ikke på makt
Kilder i LO-systemet har sagt at Mette Nord styrket posisjonen sin innad i LO under årets LO-kongress, blant annet fordi hun har fått industritunge LO-forbund med på kompromisser i oljepolitikken.
Selv tenker hun ikke så mye på at hun er en av landets mektiste kvinner.
– Det er klart det er alvor når du har et mandat fra 360.000 medlemmer, som forventer mye. Det er selvsagt krevende. Derfor er jeg mest opptatt av å få utrettet noe. En så stor organisasjon setter fotavtrykket på samfunnsutviklingen. Det er inspirerende å tenke på, sier Mette Nord, som når landsmøtet er over, og hun etter all sannsynlighet er gjenvalgt som leder, drar rett hjem til Grenland for å diske opp en treretters til hele familien. Gjerne noe fisk og vilt, tror hun.
– Høyskolegruppene like viktige
Før den tid håper Nord at forbundet har fått vedtatt et handlingsprogram som blant annet ivaretar tariffpolitikken og at organisasjonen er klar for å rekruttere flere medlemmer.
Den største trusselen for fagbevegelsen er nemlig hvis det blir færre medlemmer bak krava. Da har ikke fagforeningsledere så mye makt å slå i bordet med lenger.
– Skal vi klare å forhandle anstendige lønns- og arbeidsvilkår, må vi ha makt bak krava. Og så må vi være tydelig på at det ikke er noe som heter «vårt organisasjonsområde», men at vi ser alle yrkene som et stort faglig fellesskap, sier Nord, og sikter til spriket som Fagforbundet i stadig større grad må forholde seg til, mellom høyskolegruppene og de med lavere utdanning.
– Høyskolegruppene er like viktige for Fagforbundet som de andre, fordi det handler om å se alles oppgaver i sammenheng, mener Nord.
– Så hva er det viktigste grepet landsmøtet kan gjøre for å sikre framtida til forbundet?
– Sikre at vi forbundet har fullt fokus på å verve, verve, verve.