– Se for deg en jødisk israeler og en palestiner som bor på hver sin side av veien. Hvis de begår akkurat den samme kriminelle handlingen, må de møte i forskjellige domstoler og dømmes under forskjellig lovverk, og få ulik straffeutmåling, sier Hagai El-Ad, leder i den israelske menneskerettsorganisasjonen B´Tselem (t.v). Her sammen med Omar Shakir, leder for Palestina og Israel i Human Rights Watch.
Yngvil Mortensen
yngvil@lomedia.no
– Norge har et historisk ansvar, understreker israelske Hagai El-Ad.
Israel driver et apartheid-regime mot palestinerne, fastslår verdens fremste menneskerettsorganisasjoner og FNs spesialrapportør i de okkuperte palestinske områdene.
Israelske myndigheter tilbakeviser dette som grunnløse anklager.
– Vi er ikke i 1993
«Apartheid styrker seg», het seminaret som SV, Norsk Folkehjelp, LO og Fagforbundet holdt i går på Stortinget. Ledere for flere menneskerettsorganisasjoner forklarte der hvorfor de oppfordrer verdens ledere til å sette apartheid-stempelet på Israel.
Hagai El-Ad leder den israelske menneskerettsgruppa B´Tselem. Han mener Norge nå bør erkjenne at Israel er blitt et apartheid-regime.
Han mener begrepsbruken er viktig:
– Det er umulig å komme til de rette konklusjonene, hvis analysen er basert på en utdatert beskrivelse av virkeligheten, sier han til FriFagbevegelse.
El-Ad mener dessuten at Norge har et «historisk ansvar»:
– Norske politikere bør våkne opp. Vi er ikke i 1993, da Oslo-avtalen ble undertegnet. Dette er apartheid og må behandles deretter, sier El-Ad.
– Faktum er at norsk utenrikspolitikk, og det gjelder mange andre land også, sitter fast der vi var for snart 30 år siden. Utenrikspolitikken må ta utgangspunkt i virkeligheten, ikke i en komfortabel fantasi, fastslår han.
El-Ad mener nordmenn bør spørre seg om politikken til deres egen regjering gjør den delaktig i å garantere for urettferdigheten. Eller om har regjeringa en politikk som erkjenner at dette er apartheid og jobber for å få slutt på den.
– Israel lykkes godt
El-Ad viser til virkelighetsbeskrivelsen som verdens tyngste menneskerettsorganisasjoner er enige om, og sier:
– Israels mål er permanent kontroll over hele området fra Middelhavet til Jordan-elva uten å gi palestinerne verken frihet, rettigheter, uavhengighet eller rettferdighet.
Samtidig som full kontroll er målet, mener El-Ad at israelske myndigheter lykkes svært godt med å overbevise verdens politikere om at det en gang i framtida skal bli forhandlinger med palestinerne igjen.
– Denne fiksjonen gir verdens politikere et argument for ikke å våkne opp til virkeligheten. Det gjør det mulig for Israel å fortsette som før, med full straffrihet, sier El-Ad.
Les også: LO-kongressen vedtok full boikott av Israel og 14 konkrete tiltak
Hva var Oslo-prosessen?
Norge ledet en hemmelig prosess som førte til «Oslo-avtalen» mellom Israel og Den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO i 1993. Avtalen var midlertidig, sluttforhandlingene skulle starte innen fem år, og dette skulle føre til en uavhengig palestinsk stat og fred mellom Israel og palestinerne.
– I stedet er Oslo-avtalen blitt et verktøy for Israels undertrykkelse av palestinerne, mener Hagai El-Ad.
Et eksempel på dette er at Oslo-avtalen delte det okkuperte palestinske området inn i tre deler, A, B og C.
– Det største landområdet som ble kalt C vil Israel ha, men uten palestinerne som bor der. Israelske myndigheter mener at område C ble lovet Israel i Oslo-avtalen, selv om dette ifølge Oslo-avtalen også skulle være en midlertidig løsning. Alle de israelske bosetningene på Vestbredden er i område C og det meste av Israels fordrivelse av palestinere skjer i område C, forteller han.
• Debatt: – Fiksjon eller virkelighet?
– Systematisk undertrykkelse og diskriminering
Menneskerettsgruppene har konkludert med at den systematiske undertrykkelsen og diskrimineringen av palestinerne er apartheid. Dette er noen av årsakene, påpeker de:
• Israel konfiskerer palestinsk land på Vestbredden til bosetninger kun for jødiske israelere. Palestinere presses sammen i enklaver. Dette gjelder også i Israel, der den palestinske befolkningen kun sitter igjen med tre prosent av landet.
• På Vestbredden er det et sivilt juridisk system for jødiske israelere og et militært juridisk system for palestinere.
• Palestinerne har begrenset bevegelsesfrihet i eget land. De må søke tillatelse fra Israel for å reise mellom Gaza og Vestbredden, og for å dra til Jerusalem eller Israel. Israel kontrollerer all ferdsel mellom de palestinske enklavene på Vestbredden. Palestinere på Vestbredden må søke Israel om utreisetillatelse for å reise utenlands.
• Israelere har fri ferdsel til bosetningene. Myndighetene har bygd egne veier for dem mellom Israel og bosetningene.
• Israel nekter palestinske flyktninger og deres etterkommere å vende tilbake til sine hjem i områdene som ble Israel, og det samme gjelder mange internt fordrevne palestinere i Israel. Samtidig har alle jøder rett til israelsk statsborgerskap og til å bo i Israel.
– Grunnløse anklager
Det israelske utenriksdepartementet sier i en kunngjøring at anklagene om apartheid er grunnløse. Departementet anklager på sin side både FNs spesialrapportør Michael Lynk, Amnesty International, Human Rights Watch og B´Tselem for å ha som mål «å kriminalisere staten Israel for det den er: Staten for det jødiske folket, med like rettigheter for alle dets borgere».
Hvem er ekstrem?
– Vi blir kalt radikale og ekstreme, at vi overdriver, når vi kaller dette regimet med dets rette navn, apartheid, sier Hagai El-Ad.
– Har du ikke fått høre det, vil du få høre det. Og da kan du svare: Israel har underlagt Gaza en blokade i 15 år. Er ikke det ekstremt? Å drepe 500 barn i Gaza. Er ikke det ekstremt? Å nekte palestinere tillatelse til å bygge sine egne hus og så rive husene fordi de ikke har byggetillatelse. Er ikke det ekstremt?
LØNNSOPPGJØR: Snart skal lønna di forhandles.
Brian Cliff Olguin
Flere enn en million alderspensjonister får fastsatt ny pensjon denne våren. (Illustrasjonsfoto)
Anna Granqvist
Arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS er klar til å starte opp forhandlingene om lønningene i kommunen.
Torgny Hasås
LØNNSOPPGJØR: Snart skal lønna di forhandles.
Brian Cliff Olguin
Lønnsoppgjøret for kommunene gjelder 450.000 ansatte. Mette Nord representerer 190.000 av dem. Det er Norges største tariffoppgjør, og er derfor omfattet med stor interesse fra media.
Per Flakstad
– Det er mer penger å hente i årets oppgjør, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.
Pressebilde