Midtøsten
– Norge må erkjenne at Israel er et apartheid-regime, mener israelsk menneskerettsleder
Norsk utenrikspolitikk sitter fast der vi var for snart 30 år siden, mener Hagai El-Ad, leder for den israelske menneskerettsorganisasjonen B´Tselem.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Norge har et historisk ansvar, understreker israelske Hagai El-Ad.
Israel driver et apartheid-regime mot palestinerne, fastslår verdens fremste menneskerettsorganisasjoner og FNs spesialrapportør i de okkuperte palestinske områdene.
Israelske myndigheter tilbakeviser dette som grunnløse anklager.
– Vi er ikke i 1993
«Apartheid styrker seg», het seminaret som SV, Norsk Folkehjelp, LO og Fagforbundet holdt i går på Stortinget. Ledere for flere menneskerettsorganisasjoner forklarte der hvorfor de oppfordrer verdens ledere til å sette apartheid-stempelet på Israel.
Hagai El-Ad leder den israelske menneskerettsgruppa B´Tselem. Han mener Norge nå bør erkjenne at Israel er blitt et apartheid-regime.
Han mener begrepsbruken er viktig:
– Det er umulig å komme til de rette konklusjonene, hvis analysen er basert på en utdatert beskrivelse av virkeligheten, sier han til FriFagbevegelse.
El-Ad mener dessuten at Norge har et «historisk ansvar»:
– Norske politikere bør våkne opp. Vi er ikke i 1993, da Oslo-avtalen ble undertegnet. Dette er apartheid og må behandles deretter, sier El-Ad.
– Faktum er at norsk utenrikspolitikk, og det gjelder mange andre land også, sitter fast der vi var for snart 30 år siden. Utenrikspolitikken må ta utgangspunkt i virkeligheten, ikke i en komfortabel fantasi, fastslår han.
El-Ad mener nordmenn bør spørre seg om politikken til deres egen regjering gjør den delaktig i å garantere for urettferdigheten. Eller om har regjeringa en politikk som erkjenner at dette er apartheid og jobber for å få slutt på den.
– Israel lykkes godt
El-Ad viser til virkelighetsbeskrivelsen som verdens tyngste menneskerettsorganisasjoner er enige om, og sier:
– Israels mål er permanent kontroll over hele området fra Middelhavet til Jordan-elva uten å gi palestinerne verken frihet, rettigheter, uavhengighet eller rettferdighet.
Samtidig som full kontroll er målet, mener El-Ad at israelske myndigheter lykkes svært godt med å overbevise verdens politikere om at det en gang i framtida skal bli forhandlinger med palestinerne igjen.
– Denne fiksjonen gir verdens politikere et argument for ikke å våkne opp til virkeligheten. Det gjør det mulig for Israel å fortsette som før, med full straffrihet, sier El-Ad.
Les også: LO-kongressen vedtok full boikott av Israel og 14 konkrete tiltak
Hva var Oslo-prosessen?
Norge ledet en hemmelig prosess som førte til «Oslo-avtalen» mellom Israel og Den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO i 1993. Avtalen var midlertidig, sluttforhandlingene skulle starte innen fem år, og dette skulle føre til en uavhengig palestinsk stat og fred mellom Israel og palestinerne.
– I stedet er Oslo-avtalen blitt et verktøy for Israels undertrykkelse av palestinerne, mener Hagai El-Ad.
Et eksempel på dette er at Oslo-avtalen delte det okkuperte palestinske området inn i tre deler, A, B og C.
– Det største landområdet som ble kalt C vil Israel ha, men uten palestinerne som bor der. Israelske myndigheter mener at område C ble lovet Israel i Oslo-avtalen, selv om dette ifølge Oslo-avtalen også skulle være en midlertidig løsning. Alle de israelske bosetningene på Vestbredden er i område C og det meste av Israels fordrivelse av palestinere skjer i område C, forteller han.
• Debatt: – Fiksjon eller virkelighet?
– Systematisk undertrykkelse og diskriminering
Menneskerettsgruppene har konkludert med at den systematiske undertrykkelsen og diskrimineringen av palestinerne er apartheid. Dette er noen av årsakene, påpeker de:
• Israel konfiskerer palestinsk land på Vestbredden til bosetninger kun for jødiske israelere. Palestinere presses sammen i enklaver. Dette gjelder også i Israel, der den palestinske befolkningen kun sitter igjen med tre prosent av landet.
• På Vestbredden er det et sivilt juridisk system for jødiske israelere og et militært juridisk system for palestinere.
• Palestinerne har begrenset bevegelsesfrihet i eget land. De må søke tillatelse fra Israel for å reise mellom Gaza og Vestbredden, og for å dra til Jerusalem eller Israel. Israel kontrollerer all ferdsel mellom de palestinske enklavene på Vestbredden. Palestinere på Vestbredden må søke Israel om utreisetillatelse for å reise utenlands.
• Israelere har fri ferdsel til bosetningene. Myndighetene har bygd egne veier for dem mellom Israel og bosetningene.
• Israel nekter palestinske flyktninger og deres etterkommere å vende tilbake til sine hjem i områdene som ble Israel, og det samme gjelder mange internt fordrevne palestinere i Israel. Samtidig har alle jøder rett til israelsk statsborgerskap og til å bo i Israel.
– Grunnløse anklager
Det israelske utenriksdepartementet sier i en kunngjøring at anklagene om apartheid er grunnløse. Departementet anklager på sin side både FNs spesialrapportør Michael Lynk, Amnesty International, Human Rights Watch og B´Tselem for å ha som mål «å kriminalisere staten Israel for det den er: Staten for det jødiske folket, med like rettigheter for alle dets borgere».
Hvem er ekstrem?
– Vi blir kalt radikale og ekstreme, at vi overdriver, når vi kaller dette regimet med dets rette navn, apartheid, sier Hagai El-Ad.
– Har du ikke fått høre det, vil du få høre det. Og da kan du svare: Israel har underlagt Gaza en blokade i 15 år. Er ikke det ekstremt? Å drepe 500 barn i Gaza. Er ikke det ekstremt? Å nekte palestinere tillatelse til å bygge sine egne hus og så rive husene fordi de ikke har byggetillatelse. Er ikke det ekstremt?
