Jobber mest ubekvemt: – Uten assistentene vil helsetjenestene bryte sammen
VIKTIGE: – Assistentene stiller opp og er kommunenes viktigste problemløsere. Det fortjener de en stor takk for, mener Fagforbundets leder, Mette Nord.
Werner Juvik
– Det norske helsevesenet ville ikke vært operative i helger og kvelder uten assistene. Det er på tide at de får kred for den viktige jobben de gjør, sier Fagforbundets leder, Mette Nord.
per.flakstad@fagbladet.no
Tall som Fagforbundet har hentet ut fra KS sin egen statistikk viser at assistenter jobber mest på ubekvemme tidspunkter som helger og kvelder.
Selv om det ikke er mulig å hente ut helt nøyaktige tall, viser materialet som Fagforbundet har innhentet at assistenter har størst andel arbeidstimer med ubekvemstillegg. Antall timer med slike tillegg synker jo høyere utdanning de ansatte har. Dette gjelder også ansatte i deltidsstillinger. En sykepleier med 25 prosent stilling har færre timer med ubekvem arbeidstid enn en assistent i tilsvarende stilling.
Hvem jobber mest på ubekvemme tider:
Tallene som Fagforbundet har hentet kommer fra kommunenes egne statistikker. Det finnes i utgangspunktet ingen oversikt over antall arbeidede UB-timer (timer som gir rett til ubekvemstillegg) i kommunal helse og omsorg, så i stedet brukes det her opplysninger om beløpene som er utbetalt for diverse UB-tillegg.
Dette viser tallene:
Andelen UB-timer synker med utdanningslengde og stillingsstørrelse
Assistenter har størst andel av sine arbeidstimer med UB-tillegg. En tredjedel mer enn sykepleiere.
Størst forskjell i hvor stor andel av arbeidstimene som er UB-timer blant yrkesgruppene, er knyttet til arbeid på lørdag og søndag.
Sykepleiere med 25 prosent eller mindre stilling har en mindre andel av arbeidstimer med UB-tillegg enn assistenter med mindre enn 25 prosent stilling.
For alle stillinger reduseres andelen arbeidstimer med UB-tillegg når stillingsprosenten øker.
Kilde: Fagforbundet
– Må dele på belastningen
– Assistentene stiller opp og er kommunenes viktigste problemløsere. Det fortjener de en stor takk for.
– I stedet blir de mange ganger brukt som en forklaring på dårlig kvalitet. Men uten assistentene hadde ikke kommunene hatt noe tilbud å snakke om. De gjør mye mer enn vi kan forvente av dem, og jeg vet at de ønsker seg flere rundt dem av faste ansatte og sykepleiere når de er på jobb, sier Mette Nord.
– Jeg hører stadig kommuneledere snakke om at de mangler kvalifisert personell på ubekvemme tider av døgnet, men i stedet for å omtale assistentene nesten som et problem, burde lederne i stedet være opptatt av at folk må dele på belastningen det er å jobbe på disse tidene, fortsetter hun.
• Dette kreves av helse- og sosialarbeidere hvis «alarmen» går. – Folk blir overrasket
– Lavthengende frukt
Kommunene bekymrer seg over at det er vanskelig å rekruttere kompetanse. De kan få et godt råd av meg: Se på de ansatte dere har – både fast ansatte og vikarer, og verdsett arbeidet og innsatsen deres. Gjennom en kontinuerlig og systematisert kompetanseutvikling kan mange av dem bli helsefagarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere, sykepleiere og barnehagelærere, nettopp den kompetansen som kommunene etterspør.
– Dette er lavthengende frukt som kommunene kan høste av, mener forbundslederen.
• Vil gi jobbtilbud til alle unge under 30 – på sjukeheim eller i barnehage
Faste og hele stillinger
I tillegg er hun opptatt av at altfor mange jobber i små stillinger: – Deltidskrisen må løses for å sikre kvalitet på tjenestene.
– Mange assistenter jobber på kvelder og i helger. Kommunene må sikre at også disse ansatte får faste og hele stillinger. Det kan de bruke til å være med å utvikle det kommunale tilbudet, sier Nord.
– På denne måten tar vi vare på helse- og omsorgsarbeiderne våre, også assistentene, og det er viktig. I framtida er vi avhengige av hver og en av dem for å opprettholde tilbudet til våre eldre, sier Mette Nord.