Guro Gulstuen Nordhagen

guro.gulstuen.nordhagen@fagbladet.no

Mandag åpnet forhåndsstemmegivningen til kommunestyre- og fylkestingsvalget. Den varer til og med 6. september, før valgdagen mandag 9. september.

Tenker du kanskje at din stemme ikke har noe å si for utfallet eller synes du det rett og slett at valget er for komplisert? Vi svarer på alt du måtte lure på rundt valget.

• Kommunevalg til høsten: Hvert fjerde medlem i Fagforbundet har ikke valgt parti

1. Hva er forskjellen på kommunevalg og fylkestingsvalg?

Hvert fjerde år, midtveis i stortingsperioden, er det kommunestyre- og fylkestingsvalg. Dette kalles gjerne lokalvalg. Da stemmer du på hvilke partier og hvilke politikere du vil skal styre i kommunen din de neste fire årene. Når du stemmer under kommunevalget, stemmer du altså både på parti og personer. Du skal stemme inn representanter til både kommunestyret og til fylkestinget.

Kommunestyret er det øverste politiske styreorgan i Norges kommuner. Fylkestinget er det øverste, folkevalgte organet i fylkeskommunen.

2. Og hva er da stortingsvalg?

Hvert fjerde år er det stortingsvalg der det velges inn 169 representanter til Norges nasjonalformaling, Stortinget. Stortingets viktigste oppgaver er å vedta lover, bestemme statens budsjett og kontrollere regjeringen.

Representantene velges fra hele landet. Under stortingsvalget stemmer man på partier, og jo flere stemmer et parti får, jo flere representanter får det på Stortinget. Neste stortingsvalg er i 2021.

3. Hvordan stemmer jeg?

I god tid før valget har du fått et valgkort i posten. Valgkortet er lurt å ha med når du skal stemme. Det er ikke nødvendig for å få stemt, men det vil gå raskere. Det du må ha med derimot, er gyldig legitimasjon med bilde, navn og fødselsdato. Det skal tydelig fremkomme hvem du er.

I tillegg vil du få en SMS fra Valgdirektoratet omtrent en ukes tid før valget med en påminnelse om å bruke stemmeretten. Velgere med innvandrerbakgrunn får brev med informasjon.

På valgdagen drar du til et valglokale i din kommune. Kommunen informerer om hvor du finner disse lokalene og åpningstider for dem. Utenfor lokalet kan du møte på politikere som vil gi deg stemmesedler til deres parti. Du trenger ikke ta imot disse, for stemmesedler finner du nok av inne i lokalet.

På valglokaler.no finner du oversikt over alle åpningstider.

Inne i valglokalet vil du bli møtt av valgfunksjonærer som viser deg hvordan du skal stemme. Du vil bli bedt om å gå inn i et avlukke der du finner stemmesedler til hvert parti, samt blanke stemmesedler. Har du behov for hjelp i stemmeavlukket, kan du få det av en valgfunksjonær.

Under et lokalvalg vil du finne rosa lister til kommunevalget, blå lister til fylkestingsvalget. I Oslo har du også grønne lister til bydelsvalget.

Stemmeseddelen du velger avgjør hvilket parti du stemmer på. Hvis du vil påvirke hvilke av kandidatene som blir valgt inn for partiet, må du endre på stemmeseddelen.

Når du har valgt riktig stemmeseddel for deg og gjort de endringene du mener bør gjøres, skal du brette stemmeseddelen som anvist. Deretter går du til et ledig avkryssingsbord med en valgfunksjonær, viser legitimasjon og eventuelt valgkort og blir krysset av i manntallet. Stemmeseddelen din blir stemplet og du blir bedt om å legge den i en urne.

Når du har lagt stemmeseddelen i urnen har du offisielt stemt og du kan forlate valglokalet.

4. Hva betyr det å kumulere?

På stemmesedlene for hvert parti er det ført opp politikere i en rangert liste. Det betyr at om Høyre får tre representanter inn i kommunestyret, går disse plassene til de tre øverste navnene på listen.

Dette kan du være med å endre på. Under lokalvalget kan du sette kryss ved navnet til politikerne du liker best og dermed gi dem en ekstra stemme. Om en person får nok stemmer, kan han eller hun rykke opp på lista og komme inn i kommunestyret. Kumulering betyr altså personstemmer.

5. Hva er en «slenger»?

Dette gjelder kun ved kommunestyrevalg.

Nederst på stemmeseddelen er det et tomt felt der du kan skrive inn en politikersom stiller for et annet parti enn det du stemmer på. Dette kalles en «slenger». Det betyr at du gir en viss andel av stemmen din til det partiet vedkommende tilhører.

Selv om du fører opp et ekstra navn, kan du ikke stryke noen andre.

6. Hva skjer med stemmeseddelen min når jeg har stemt?

Om du stemmer blankt, vil den ikke teller, men valgstatistikken viser hvor mange som har stemt blankt. Når valglokalene stenger, blir urnene åpnet og stemmene blir talt opp av hver kommune to ganger.

Når alle stemmene i alle valglokaler er talt, kommer resultatet

7. Hvorfor skal jeg stemme?

Det kan være lett å tenke at din stemme ikke teller, men det gjør den. Det finnes flere eksempler på at det er få stemmer som skiller. Om du ikke stemmer, gir du makten til andre, som kanskje stemmer på de du er uenig med.

Summen av alle stemmene er med å avgjøre hvor mange representanter hvert parti får på Stortinget. Stemmen du avgir i lokalvalget er med på å avgjøre hvem som skal sitte i kommunestyret og fylkestinget. Å stemme er den letteste måten å delta i demokratiet på.

8. Hvem kan stemme?

Du må ikke være norsk statsborger for å stemme ved lokalvalg. Statsborgere i andre nordiske land som har vært registrert bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret kan stemme. Det samme kan øvrige utenlandske statsborgere som har vært registrert bosatt i Norge sammenhengende de tre siste årene før valgdagen. Likt for alle er at du må ha fylt eller så må du fylle 18 år i valgåret.

9. Hvem skal jeg stemme på?

Hvilket parti og hvilke politikere du skal stemme på, er det du selv som må bestemme. Det er mange å velge mellom, derfor er det lurt å gjøre seg kjent med de forskjellige i forkant. Hvert parti lager et partiprogram før valget for å vise hva de står for. Disse kan det være lurt å lese gjennom.

Det er hemmelig valg. Det vil si at du ikke trenger å fortelle noen hva du stemmer om du ikke vil det.

10. Hva gjør jeg om jeg ikke kan stemme på selve valgdagen 9. september?

Fortvil ikke, du kan fortsatt være en del av demokratiet selv om du ikke får dratt til stemmelokalet under valgdagen. Du kan forhåndsstemme i alle kommuner i landet eller ved de fleste utenriksstasjonene i utlandet. Som regel er det mulig å forhåndsstemme fra 10. august til 8. september. I utlandet gleder det fra 1. juli til 1. september. Du kan ikke stemme flere ganger.