JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Politisk enighet kan bety slutten på livsfarlige busser i Norge:

Alle partiene på Stortinget er enige om å bedre sikkerheten for bussjåfører. Men samferdselsministeren mener EU-regler kommer i veien

DØDSFELLER: Det er ulykker som denne i Ullensaker nordøst for Oslo i 2017 som har vist hvor dårlig beskyttet sjåførene er. Disse to bussene hadde drøyt 30 km/t da de traff hverandre, men resultatet var at den ene sjåføren omkom, den andre ble hardt skadd.

DØDSFELLER: Det er ulykker som denne i Ullensaker nordøst for Oslo i 2017 som har vist hvor dårlig beskyttet sjåførene er. Disse to bussene hadde drøyt 30 km/t da de traff hverandre, men resultatet var at den ene sjåføren omkom, den andre ble hardt skadd.

Statens vegvesen

Samferdselsminister Knut Arild Hareide har pekt på at felleseuropeiske regler hindrer Norge å sette strengere krav til kollisjonssikkerhet for bussjåfører, men ikke ett eneste parti på Stortinget vil vente på resten av Europa.

2021090210330220210902103257

roy@lomedia.no

De siste par årene har Magasinet for fagorganiserte og FriFagbevegelse skrevet om flere bussulykker i Norge der sjåførene enten har omkommet eller blitt sterkt kvestet. Felles for disse ulykkene er at selve førerplassen har vært så dårlig sikret, at selv i lav fart har fronten på bussen blitt trykket langt inn på førerens plass.

Omkom da to busser kolliderte i 30 km/t: Så dårlig er sikkerheten for bussjåfører

{f1}

I fjor sommer åpnet samferdselsminister Knut Arild Hareide fra Kristelig Folkeparti for at Norge kunne innføre nasjonale sikkerhetskrav. Men da han fikk et skriftlig spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Sverre Myrli om hva regjeringen gjør for å bedre sikkerheten ved kollisjoner for bussjåførene, kom han med helt andre signaler. Svaret fra Hareide var at Norge er forpliktet av EØS-avtalen til å akseptere busser som er godkjent i henhold til de felleseuropeiske kravene.

– Det innebærer at vi ikke kan ha egne kjøretøytekniske krav som medfører at vi ikke godkjenner busser som er typegodkjente i EU. EU har ikke spesielle krav til frontbeskyttelse i buss, svarte Hareide.

Ulykken i Bergen skremmer: – Flere sjåfører vil dø dersom bussene ikke får bedre sikkerhetsutstyr

Vil ha det beste utstyret

Magasinet for fagorganiserte kan nå avsløre at Hareide ikke har støtte fra noen partier for å vente på strengere felleseuropeiske regler. Selv ikke partikollega Hans Fredrik Grøvan, som er KrFs transportpolitiske talsperson, legger seg på samferdselsministerens linje.

– Det er påkrevd med forbedringer når det gjelder tekniske krav som beskytter bussjåførene. Vi ser at det er viktig å styrke sikkerheten til denne yrkesgruppen, og at nasjonale forskrifter og krav i fylkeskommunenes anbud bør på plass, påpeker han.

Det synet deles av de andre partiene på Stortinget. Både Arbeiderpartiet, SV, Frp, Venstre og Høyre sier rett ut at det må bli strengere nasjonale krav.

– Det best tilgjengelige sikkerhetsutstyret må være normen, sier Venstres transportpolitiske talsperson Jon Gunnes.

– Dette gjelder uavhengig av produsent, men Norge må også jobbe for strengere internasjonale krav, legger Høyres Helge Orten til.

Her bygger de en bybuss som sikrer føreren. Snart skal de rulle på norske veier

Må ikke vente på nye krav

I Senterpartiet, Rødt og MDG peker man på at det offentlige har et ansvar for å stille disse kravene i anbudsprosessene.

– Vi vil fjerne anbud, men om det skal være anbud, skal det være tydelige krav til sikkerhet for bussjåførene. Sikkerheten deres skal ikke være noen salderingspost, poengterer Rødts Bjørnar Moxnes.

Fremskrittspartiets Bård Hoksrud oppfordrer i tillegg busselskapene til å bedre sikkerheten framfor å vente på nye pålegg.

– Gjeldende regelverk er en minimumsstandard og står ikke i veien for å montere dette på eget initiativ, sier han.

(Saken fortsetter under bildet)

FORVENTER RESULTATER: – Med disse signalene må vi forvente at vi kan komme oss videre, og at det blir levert konkrete resultater, siden alle partiene tilsynelatende er på linje med Fellesforbundet, sier forbundssekretær Dag-Einar Sivertsen.

FORVENTER RESULTATER: – Med disse signalene må vi forvente at vi kan komme oss videre, og at det blir levert konkrete resultater, siden alle partiene tilsynelatende er på linje med Fellesforbundet, sier forbundssekretær Dag-Einar Sivertsen.

Roy Ervin Solstad

– Positive signaler

Forbundssekretær i Fellesforbundet, og politisk ansvarlig for bussbransjen i forbundets ledelse, Dag-Einar Sivertsen, er fornøyd med at partiene stiller seg bak kravene forbundet har om kollisjonssikkerhet i bussene.

– Dette gjør meg litt mer optimistisk med tanke på å kunne trygge hverdagen for sjåførene, men hvor raskt det kan komme på plass, vil jo vise seg. Dette er uansett enda et nytt skritt i riktig retning. Det har vært nok av rapporter, anbefalinger og møteaktivitet om dette temaet uten at det har skjedd noe særlig konstruktivt til nå, men med disse signalene må vi forvente at vi kan komme oss videre, og at det blir levert konkrete resultater, siden alle partiene tilsynelatende er på linje med Fellesforbundet, sier Sivertsen.

Her er partienes svar

Dette sier de ulike partiene om hva de vil gjøre for å bedre kollisjonssikkerheten for bussjåførene.

Høyre

Vil ha nasjonale krav ved kontrakts- og anbudsutlysninger i kollektivtrafikken som sørger for at kollisjonssikkerheten må være det til enhver tid beste tilgjengelige utstyr på markedet, uavhengig av produsent. Norge må jobbe for strengere internasjonale krav.

Kristelig Folkeparti

Det er påkrevd med forbedringer når det gjelder tekniske krav som beskytter bussjåførene. Vi ser at det er viktig å styrke sikkerheten til denne yrkesgruppen, og at nasjonale forskrifter og krav i fylkeskommunenes anbud bør på plass. Samtidig er det viktig at det bygges trafikksikre veier og at riks- og fylkesveiene utbedres i hele landet, noe som bidrar til færre ulykker.

Venstre

Det best tilgjengelige sikkerhetsutstyret må være normen, og det bør legges nasjonale krav ved kontrakter og anbud i kollektivtrafikken. Norge må også presse på internasjonalt for strengere regler.

Fremskrittspartiet

Vi mener derfor det burde stilles nasjonale krav til sikkerhetsutstyr i busser som benyttes på norske veier, slik at vi kan gjøre arbeidsplassen til bussjåførene tryggere. Samtidig vil vi oppfordre norske busselskaper til å montere ekstra beskyttelse mot frontulykker uten å vente på et pålegg, gjeldende regelverk er en minimumsstandard og står ikke i veien for å montere dette på eget initiativ.

Arbeiderpartiet

Vi ha strengere krav til kollisjonssikkerhet nasjonalt.

Senterpartiet

Kravene til bussene må skjerpes i offentlige innkjøp.

Sosialistisk Venstreparti

Strengere krav til kollisjonssikkerhet, både nasjonalt og i anbudsutlysninger.

Rødt

Vil fjerne anbud i bransjen, men om det skal være anbud, skal det være tydelige krav til sikkerhet for bussjåførene, og at de tillitsvalgte skal spille en større rolle i prosessen, slik at vi unngår den praksisen som vi har sett flere eksempler på, hvor nettopp sikkerheten til bussjåførene blir en salderingspost.

Miljøpartiet De Grønne

MDG mener det er helt nødvendig at busser skal ha sikring som gjør de til trygge arbeidsplasser for bussjåføren, og ser på denne manglende sikkerheten som et alvorlig problem. Har ikke gjort et spesifikt vedtak om dette, men støtter og vil jobbe for at det blant annet stilles strengere krav til bussjåførers sikkerhet i anbudsprosesser.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy