OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Fagforbundet har hatt et årelangt engasjement for sivilbefolkningen på Gaza og Vestbredden.

– Det startet med landsmøtevedtak i 2009 om å samarbeide med Norsk Folkehjelp og deres prosjekter på Gaza og Vestbredden, forteller tidligere AU-medlem Stein Guldbrandsen.

Han er i dag pensjonist, men er den i Fagforbundet som har fulgt Midtøsten trettest gjennom årene.

– Det er utelukkende positivt at Norge nå går sammen med et flertall av verdens stater og anerkjenner Palestina, sier han.

• LO gratulerer med avgjørelsen.

Håp i en vanskelig tid

Det støtter leder av Fagforbundet Mette Nord.

– Dette er bra. Det er en gledens dag, og den er viktig for både Palestina og Israel. En tostatsløsning er det som kan gi en fredelig framtid, sier hun.

– Fagforbundet har jobbet lenge for dette. Det kan gi håp for det palestinske folk i en svært vanskelig situasjon.

• Politikere: Ikke et sekund for tidlig

Støttet siden 2009

Nåværende landsmøteperiode er den fjerde der Fagforbundets delegater har vedtatt støtte til Norsk Folkehjelps arbeid.

Tidligere AU-medlem Guldbrandsen fulgte prosjektene gjennom tre landsmøteperioder før han ble pensjonist.  I løpet av perioden hadde han en rekke besøk til regionen, og hadde fortløpende kontakt med samarbeidspartnerne.

FULGT TETT: Stein Guldbrandsen fulgte Fagforbundet og Folkehjelpas arbeid tett gjennom tre landsmøteperioder, da han var AU-medlem.

Anita Arntzen

– Hvordan opplevde du Gaza og Vestbredden?

– Innesperra, er Guldbrandsens første ord til beskrivelse av Gaza. Han forklarer:

– Vi fikk som regel lov til å reise fritt mellom Gaza og Vestbredden, men våre samarbeidspartnere ble nektet. Noen kvinner med små barn kan få tillatelse, mens voksne menn så godt som aldri tillates reiser.

• Listhaug: – Dette er en belønning av Hamas.

Fulgt ansatte tett

Guldbrandsen har fulgt de lokalt ansatte i Norsk Folkehjelp og UAWC (Union of Agricultural Work Committees) under bombingen jula og nyttår 2008 og 2009, 2012 og 2014.

– Jeg er imponert over hvordan de gyver løs på å bygge sivilsamfunnet opp igjen og igjen, sier han. Han kjenner lokalt ansatte i Folkehjelpa eller samarbeidspartnere som har fått egne hjem smadret og familiemedlemmer drept.

– Jeg vet ikke hvorvidt det en gang er mulig å få til en tostatsløsning. Det må andre svar på. Men det var to stater som var utgangspunktet da det britiske mandatområdet skulle oppløses i 1948. Slik ble det ikke. 750.000 ble jaget på flukt mens 500 landsbyer ble utslettet. Siden har deres etterkommere aldri fått rett til å returnere, slik andre flyktninger har. Uansett løsning så er det nå viktig og positivt at palestinere blir anerkjent som en part på samme nivå som andre, sier Guldbrandsen.