TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Arbeidsmiljøet i ambulansetjenestene er spesielt dårlig. Det viser årsrapporten fra Arbeidstilsynet som nettopp er oversendt Arbeids- og sosialdepartementet.

Mens ambulansepersonell rykker ut for å redde liv og helse, er ambulansearbeidernes egne arbeidsmiljøproblemer lavt prioritert fra arbeidsgiverne.

Til sammen gjennomførte Arbeidstilsynet 105 tilsyn i ambulansetjenesten i fjor. Det var bare ett eneste av tilsynene som førte til at det ikke ble gitt pålegg. I gjennomsnitt ble det avslørt åtte brudd per tilsyn. Dette er tre ganger så høyt gjennomsnitt sammenlignet med de andre tilsynene som Arbeidstilsynet gjennomførte i 2018. I gjennomsnitt avslører Arbeidstilsynet 2,5 lovbrudd per tilsyn.

ph

Mer helseproblemer

Ansatte i ambulansetjenesten har også en høyere forekomst av helseproblemer enn yrkesbefolkningen totalt sett, slår tilsynet fast. Dette gjelder blant annet stresslidelser som følge av både akutt og vedvarende stress, psykiske plager som angst og depresjon, søvnforstyrrelser, overvekt, muskel- og skjelettplager, sykdom forårsaket av smitte fra pasienter, arbeidsskader og hjerte- og karlidelser.

I 2018 har Arbeidstilsynet mottatt en rekke tips og varsler om arbeidssituasjonen. Det har gjort at de har intensivert tilsynene mot denne tjenesten.

En del av problemet er knyttet til lokalene som Helseforetakene har stilt til rådighet for ambulansetjenesten. I en del tilfeller har lokalene vært for trange og uhensiktsmessige.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Kan utløse målkonflikt

Arbeidstilsynet skriver at «det er utfordrende å nå frem når økonomi og hensyn til pasientsikkerhet kan utløse målkonflikter som gjør at arbeidsmiljøet for de ansatte ikke får tilstrekkelig prioritering».

For ansatte i ambulansetjenesten er det en konflikt mellom de to målene, å redde liv og arbeidstakerens egen helse.

– Det er et gjenkjennbart bilde som årsrapporten fra Arbeidstilsynet tegner. Helseforetakenes sparekniv går på bekostning av ambulansearbeidernes arbeidsmiljø, sir Kurt Rønning til FriFagbevegelse. Rønning er nestleder i yrkesseksjon for Helse- og sosial i Fagforbundet.

• Følg oss på Facebook

Mange fortellinger

I forrige uke hadde forbundet sin årlige konferanse for ambulansearbeidere, der kom det mange fortellinger som utfyller Arbeidstilsynets bilde.

– Sentraliseringen og effektiviseringen av ambulansetjenesten har ført til store endringer i arbeidsforholdene de siste åra. Det er mange ambulansestasjoner hvor det har vært en døgnbemannet bil og en bil bare bemannet på dagen. Når dagbilen forsvinner, så blir det mye større belastning på døgnbilen, forklarer Rønning.

Det har også blitt mer kjøring. Rønning trekker fram et eksempel fra Røyrvik i Nord-Trøndelag, der responstida for ambulansen i de verste tilfellene kan være helt opp mot en time. Det er viktig at arbeidsplanen legges opp slik at det er mulig å få tilstrekkelig hvile. Det blir vanskeligere når antall biler reduseres, mens antall oppdrag er den samme.

ph

Mindre hvile

– Når det blir lengre kjørevei så blir det mindre hvile, sier Rønning.

Han kjenner seg også igjen i at det ofte er dårlige lokaler ambulansetjenesten blir tilbudt. Arbeidslokalene kan for eksempel være i en kjeller. Men Rønning understreker at det også skjer en god del positivt når det gjelder lokaler. Det bygges mye rundt i landet.

– Ambulansepersonellet er en ærekjær gjeng som strekker seg langt for å utføre jobben best mulig. Det kan gå utover egen helse, slår Rønning fast.