Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Hotellet på Frøya ligger tre minutter unna barnevernskontoret. Her bor konsulentene som leies inn til barnevernet. De kommer til øykommunen i Trøndelag for å dekke opp for ubesatte stillinger og gi veiledning.

De to som har kontrakt nå, jobber lange dager, som regel mandag til torsdag annenhver uke, på omgang. Så reiser de sin vei og kommer tilbake for en ny økt.

{f1}

– Jeg har ikke noe annet valg, vi mangler folk, sier barnevernsleder Lise Krangnes.

Den ene konsulenten som er i tjenesten nå, ble hyret inn i januar 2023. Nestemann kom på høsten. Nå er kontraktene for begge forlenget til mars 2024.

Krangnes påpeker at det er kostbart for kommunen med innleie, sammenlignet med hva et årsverk koster.

– Det smerter å måtte ty til innleie. Jeg vil helst ha offentlig ansatte, sier hun.

• Satsa på spanske sykepleiere. Nå har alle dratt hjem

Tomme kontorer

Frøya betalte totalt 2,1 millioner kroner til Dedicare for innleie i barnevernet i 2021 og 2022. Nabokommunen Hitra med samme folketall og likt antall årsverk betalte 2,5 millioner kroner.

Kommuner over hele landet bruker millionbeløp på innleie i barnevernet. Det viser leverandørdatabasen til Kommunal Rapport.

{f2}

Barnevernsleder Lise Krangnes åpner døra til et tomt kontor. Pulten er ryddet, PC-en står i svart uten strøm, tavla er tom.

– Det er fortvilende å ikke få ansatt folk. Jeg tror det har å gjøre med de nye kompetansekravene i barnevernet. Det er så stor etterspørsel etter arbeidskraft. Det er et nasjonalt problem.

– Hvorfor vil ingen jobbe her?

– Vel, å bo her ute i havgapet er ikke for alle, sier hun.

Krangnes vet at det finnes sosialfaglig kompetanse på Frøya. De jobber i skole, barnehage, i bank og i Nav.

– Vi må få de fastboende til å søke. Hvis vi nå får et rykte på oss for å være en god arbeidsplass, så kanskje noen søker seg tilbake.

Det er veiforbindelse mellom Trondheim og Frøya, men det er også mulig å ta hurtigbåt. Her legger den til ved Hitra.

Anne Myklebust Odland

Reddende engler

Fontene har forsøkt å få intervju med flere konsulenter, men de takker nei.

• Norske kommuner og helseforetak brukte opp mot 3,6 milliarder kroner på sykepleiervikarer

En konsulent med eget firma går med på å uttale seg, men bare dersom hun ikke navngis. Hun begrunner det med Fellesorganisasjonens (FO) syn på innleie.

– Vi konsulenter er så utskjelte! Men egentlig er vi reddende engler i Kommune-Norge, sier den private konsulenten.

Hun har hatt oppdrag i 55 kommuner, og sier at hun engasjeres til tjenester som sliter. Enten fordi det mangler folk, eller fordi ansatte har begrenset erfaring og kompetanse.

Det som fungerer i en kommune kan hun ta med seg, og slik være med å snu organisasjoner til det bedre.

• Vikarbyråer skor seg godt på bemanningskrisa

– Er konsulenter en god løsning for kommunale barnevernstjenester?

– Hvis man er heldig å ha en stabil bemanning som er oppe og går, så er det målet for en kommune, ja herlighet! Men man må ikke glemme at vi konsulenter også er en ressurs, sier hun.

Hun trekker fram at konsulenter bidrar i vanskelige saker og saker med habilitetsproblemer.

Barnevernsleder Lise Krangnes tvinges til å leie inn konsulenter.

Skjalg Bøhmer Vold

Ønsker ikke private konsulenter

I 2023 har Frøya barnevernstjeneste brukt konsulenter med eget firma, i stedet for å benytte rammeavtalen med Dedicare, men utgiftene blir minst like høye.

Regnskapet viser ca 1,8 millioner kroner for 2023 og 35 000 kroner for hotell.

Til sammenligning regnes et årsverk i barnevernet å koste rundt en million kroner.

Kommunalsjef for helse og mestring, Renate Loktu Sandvik, og HR-sjef Sonja Dypvik, slår fast at de absolutt ikke ønsker at kommunens penger skal gå til private konsulenter.

– Nei, nei! Men vi har ikke noe annet valg, sier de nærmest i kor.

• Er Kristofer profitør, sabotør eller reparatør? 

– Er konsulentene reddende engler?

– Nei, en reddende engel ville vært om vi fikk en fast ansatt, sier Sandvik.

Havbruksnæringen på Frøya bidrar til vekst i både folketall og arbeidsplasser, men til offentlig sektor er det problematisk å få arbeidskraft.

– Barnevern er den vanskeligste yrkesgruppen å rekruttere til og ikke minst beholde, påpeker de.

Kommunen opplever at nyutdannede søker jobb hos dem og reiser videre når de har skaffet seg erfaring.

– Vi er en springbrett-kommune. Folk kommer hit for å bygge CV. Men vi håper jo noen vil bli, sier Sandvik.

HR-sjef Sonja Dypvik (t.v) og kommunalsjef Renate Loktu Sandvik vil ha faste ansatte framfor konsulenter.

Anne Myklebust Odland

Bonus og høyere lønn

I 2023 ble det opprettet to nye årsverk for å gjøre barnevernstjenesten robust nok til å håndtere nettopp gjennomtrekk av ansatte. Men ingen er blitt ansatt i stillingene.

I tillegg har en annen stilling stått ledig i over et år. Det vil si at tre av sju stillinger er ubesatt.

– Det er knapt søkere, sier Dypvik.

– Så hva gjør dere, hva er strategien?

– Vi tilbyr nå signeringsbonus på 80.000 kroner til de som binder seg til to år. Garantilønnen ligger dessuten 20.000 kroner over tariff for bachelor og 30.000 kroner høyere for master, forteller HR-sjefen.

Kommunen betaler også stipend i studietiden og 50 prosent lønn i praksisperioden for dem som binder seg til å jobbe i velferdstjenestene i kommunen i to år.

• Slik lokker bemanningsbyråer offentlig ansatte med millionlønn og bonuser

Kan bli verre

Solveig Ose, samfunnsøkonom og seniorforsker i SINTEF spår økende rekrutteringsproblemer i årene framover og mener særlig kommunal barnevernstjeneste vil få et stort problem.

– Arbeidsmarkedet er godt. Tjenester hvor det er slitsomt å jobbe vil miste folk først, sier hun.

– Hva skal kommunene gjøre?

– Det er fryktelig vanskelig. Det er slutt på den tiden at man bare rekrutterer nye når noen slutter. Derfor er det viktig å sørge for godt vern, så de man har ikke opplever for store belastninger i jobben.

Ose mener det er nødvendig å rekruttere bredere og få inn støttepersonell.

– Barnevernspedagogene trenger ikke løse alt. Man må kanskje tenke at man kan dele oppgavene med andre. Man må finne ut hva andre kan bidra med, sier hun.

– Hva vil du si til kommunene som bruker store beløp på innleie?

– Det er ikke lett, men de bør vurdere samarbeid med nabokommunen, så de får til bedre tjenester som er bærekraftige. Interkommunalt samarbeid kan være løsningen der det ikke er for store geografiske avstander.

– Å forvente at små kommuner skal løse alle oppgaver selv tror jeg er utopisk, sier samfunnsforsker Solveig Ose i SINTEF.

Anne Myklebust Odland

– Gjør en kjempegod jobb

FO-leder Marianne Solberg understreker ettertrykkelig at det ikke er meningen at konsulenter skal oppleve seg utskjelt. Hun påpeker at mange gjør en kjempegod jobb og at det ikke er den enkelte konsulent FO har problem med.

– Er du enig i at de er reddende engler?

– Du får meg ikke til å svare generelt på det. De fyller et behov. Problemet er systemet; at kommuner ikke klarer å levere tjenester med fast ansatte. Det er viktig at kommunens egne får utvikle kompetanse over tid.

– Kommuner oppgir at de er nødt til å bruke innleie fordi de ikke får tak i ansatte.

– Det forstår jeg. Rekruttering er en stor utfordring, og mange tiltak må til for å få løst dette. Det er dessverre ingen quick fix.

Rekruttering av arbeidstakere til mindre kommuner er en stor utfordring. Her går sjøveien fra Frøya og Hitra mot Trondheim og Kristiansund.

Anne Myklebust Odland

Kommunale barnevernstjenester må vise at de setter av tid til veiledning, at de ansatte får jobbe i team, at de har en overkommelig saksmengde, at det er mulighet for faglig fordypning og god lønn, påpeker hun.

– Det holder ikke bare å lyse ut stillinger. Folk trenger en bekreftelse på at det er et sted man kan bli over tid, sier FO-lederen.

Hun synes det er underlig at kommunene klarer å få tak i konsulenter, men ikke de som vil ta en fast jobb.

– Det er kommunens ansvar å være en attraktiv arbeidsplass.

Fontene har sett på bruken av innleide konsulenter i norske kommuner de siste årene. Opplysningene er hentet blant annet fra et notat vi har fått fra Fagforbundet, basert på leverandørdatabasen til Kommunal Rapport. KS har ikke oversikt over bruken. SSB har heller ikke kartlagt omfanget.