Birk (25) falt utenfor jobb og skole. Her er metoden som får unge menn på sporet igjen

Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

{o}

Martin Guttormsen Slørdal

Birk lar fingrene fly over tangentene på pianoet.

{/o}

Han har startet på en bachelorgrad i populærmusikk og øver sammen med andre elever på Høyskolen Kristiania i Oslo.

For noen år siden, på videregående, slet Birk med å møte opp på skolen. Han klarte ikke å følge med.

Selv mener han mye henger sammen med vanskelige år på flere ulike barneskoler.

– Jeg ble mobbet for hvordan jeg så ut og hva slags stemme jeg hadde. Det har satt arr i meg og i selvbildet mitt, forteller 25-åringen.

På ungdomsskolen gikk det bedre, men på videregående skole sklei det helt ut.

Én av fem dropper ut i Norge – og Birk ble en av dem.

VAR UTENFOR: På videregående sleit Birk Kolmannskog med å møte opp til timene. I dag tar han bachelor i populærmusikk.

Martin Guttormsen Slørdal

Mange utenfor

111.000 unge, nesten 16 prosent av alle under 30 år, står verken i jobb eller studier, ifølge de nyeste tallene fra Nav.

Nav, politikere og mange andre leter febrilsk etter måter å få dem «innenfor» igjen.

I et varmt møterom i en grønn bygård sitter tre personer som mener de har en del av svaret på tusenkroners-spørsmålet.

De tre har valgt seg ut én målgruppe: Unge menn. De topper mange negative statistikker – innen rus, vold, selvmord og kriminalitet.

– Og så vet vi av erfaring at unge menn ofte har en høyere terskel for å oppsøke hjelp enn det kvinner har, forteller Kristin Nordaune, prosjektleder for «Mann om bord» i Trondheim kommune.

«Burde ha rømt»

Derfor etablerte de en lagmodell. På hvert «lag» er det én fra Nav, én fra kommunens psykisk helse- og rustjeneste, én fra Kirkens Bymisjon og den unge mannen.

– Sammen har vi ulike måter å nærme oss mannen på, og vi har ulike kompetanser. Felles er det at vi møter ham med åpne armer og blanke ark, forteller Øyvind Spjøtvold, Nav-ansatt og Fagforbundet-tillitsvalgt.

TEAM: Per Veie Rosvoll, Kristin Nordaune og Øyvind Spjøtvold utgjør ett av lagene som har fulgt opp over hundre unge menn de siste to årene.

Martin Guttormsen Slørdal

Sosionom, sykepleier, barnevernspedagog og lærer. De 18 personene som jobber deltid med dette prosjektet, har ulik bakgrunn.

Noen av dem kan henvise mannen videre i helsevesen, mens andre er bedre på å åpne riktig dør hos Nav. Noen er gode på å snakke mens de spiller sjakk, andre kan bistå med å fylle ut selvangivelsen.

Barnevernspedagog Per Veie Rosvoll lener seg over bordet.

{o}

Martin Guttormsen Slørdal

«Burde ha rømt», står det tatovert på armen hans.

{/o}

Det er egentlig bare navnet på en plate han ga ut for veldig lenge siden. Men de unge mennene han hjelper, rømmer inn i mange ulike ting: Gaming, rus, ensomhet og isolasjon.

– Jeg forstår at folk rømmer – men jeg oppfordrer dem ikke til å gjøre det, ler Rosvoll.

• Dette skal til for å holde sårbare arbeidstakere i jobb

Mista trua på seg selv

Birk Kolmannskog går langs Akerselva i en av pausene på skolen. Som mange andre her drømmer han om å leve av å være artist, låtskriver og produsent. Utdannelsen kan han også bruke som lærer, hvis artistkarrieren ikke tar av, sier han.

Nå skrur han tiden litt tilbake og forteller om overgangen til videregående skole. Den var vanskelig. Han slet med selvbildet og vegret seg for å gjøre skolearbeid.

– Når jeg gang etter gang ikke klarte å møte opp på skolen, så mista jeg trua på meg selv. Jeg fikk veldig dårlig samvittighet på grunn av fraværet. Jeg hadde også store søvnproblemer, forteller han.

Martin Guttormsen Slørdal

I andre klasse droppet han ut av skolen. Fra 2020 til 2022 var han for det meste utenfor både arbeidsliv og skole. Han bodde hjemme, tok opp noen fag og jobbet en kort periode som telefon-intervjuer.

– Jeg gjorde ikke så mye. Alt sto stille, og økonomien min var helt krise, sier han.

Birk beskriver dette som en tid der han begynte å feste mye, og han var mer våken på kvelden og natta enn om dagen.

Han var innom spesialisthelsetjenesten, men følte ikke at han fikk den hjelpa han trengte.

I 2022 var det noen som tipset han om «Mann om bord».

• Antallet unge uføre har doblet seg siden 2010

Enkle spørsmål

Noe av metoden til «Mann om bord» er å stille enkle spørsmål, alltid på en annen arena enn Nav-kontoret, gjerne hos Kirkens Bymisjon, ute på en gåtur eller på en kafé.

– Vi ser på utenforskapet som et samfunnsproblem, ikke at hver enkelt av dem er et problem. Vi har heller ingen krav til dokumentasjon på at de trenger hjelp, sier Spjøtvold, som kommer fra Nav og er vant til at det er kriterier som skal oppfylles for å kvalifisere for hjelp.

LAV TERSKEL: Øyvind Spjøtvold sier at de ikke krever noe dokumentasjon fra de som får hjelp i Mann om bord-prosjektet.

Martin Guttormsen Slørdal

Birk Kolmannskog forteller at han ikke forventet å bli møtt slik han ble hos «Mann om bord».

– De ville høre om mine utfordringer, og jeg følte at de forsto litt av min situasjon. De ga meg en skikkelig forståelse for hva jeg sleit med, og hvem jeg var, sier han.

• Reagerer på Jan Olavs situasjon: – Det er klart dette blir urettferdig

Nye grep fra regjeringa

Nylig la arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) frem den såkalte arbeidsmarkedsmeldinga. Her presenterte regjeringen sine grep for å inkludere flere i arbeidslivet.

– Vi er spesielt bekymret over de om lag 110.000 unge som er utenfor jobb og utdanning, sa Brenna.

Snart sendes meldinga på høring, og da skal LO sende inn sine innspill. Men i meldinga er det problemstillinger som LO allerede har jobbet med over tid:

– Hvordan vi skal møte ungt utenforskap, har ikke ett enkelt svar. Det er en sammensatt gruppe, og fenomenet har ofte årsaker som ligger i barndom og ungdomstid. Tiltakene må starte tidlig, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.

HAR TROA: LOs Roger Bjørnstad er positiv til lavterskeltilbud.

Brian Cliff Olguin

På kort sikt handler riktig «medisin» om mye av det som kommer frem i meldinga, mener LO:

– Hjelpen må være individuelt tilrettelagt, og man må se deres helse, arbeid og utdanning i sammenheng. Nav må være tettere på med dedikert saksbehandler. Vi er også skeptiske til såkalt «medikalisering», altså at man må ha en diagnose for å få hjelp, oppsummerer Bjørnstad. 

Nettopp dette er noe av det regjeringen ønsker å gjøre noe med.

Flere nye tiltak

I arbeidsmarkedsmeldinga peker regjeringen blant annet på tre løsninger:

• De har allerede innført en ungdomsgaranti, som blant annet skal sikre unge en fast kontaktperson så lenge de er under 29 år.

• Det skal etableres en ny ungdomsytelse, som er tidsavgrenset og ikke krever medisinsk diagnose.

• Regjeringen har også ambisjoner om å utvikle bedre lavterskeltilbud med mer tilpassede tjenester, blant annet rettet mot de som har falt ut av videregående skole.

Det er på dette tredje punktet at Kristin Nordaune mener «Mann om bord» er en god løsning:

– Vi har laget en enkel inngang. Og når ønsket fra regjeringa er «mer tilpassede tjenester», vil vi si at systemet må tilpasse seg målgruppa – ikke omvendt. Det har vi fått til, sier Nordaune.

Bjørnstad i LO er enig i at slike lavterskeltilbud er en del av løsningen:

– Vi er også positive til samarbeid med ideelle, som her, men vi mener det er viktig at Nav har et overordnet ansvar. Å være tett på den enkelte er viktig for å kunne bygge opp den mestringsfølelsen som hos en del antakeligvis har vært redusert i lang tid. Da trengs forståelse og tålmodighet, sier Bjørnstad.

• Einar (57) ble erklært død i arbeidslivet – havnet på museum

Lov å gjøre feil

Over hundre unge menn har vært innom «Mann om bord» på knappe to år. 14 av dem er i jobb eller studier og ferdige med «Mann om bord». 15 av dem møtte aldri opp til første avtale, mens en cirka like stor andel er henvist videre.

– Hvis man spør Nav, er de kanskje ikke så imponerte over tallene. Men når vi spør deltakerne, er de veldig fornøyde. De går jo fra ingenting til noe. Selv om man ikke er i jobb, kommer man kanskje ut av isolasjonen. Vi tenker langsiktig – mange er på vei, sier Nordaune.

Birk Kolmannskog forteller at teamet i «Mann om bord» hjalp ham med å skape seg et nettverk og en vennekrets med andre ungdommer i samme situasjon. Han fikk jobbtrening og økonomisk veiledning. For noen er den sosiale dimensjonen av jobbtrening like viktig som selve jobbtreninga.

– Jeg sliter fortsatt med sosial angst, men det handler kanskje mye om at jeg må være snillere mot meg selv også? Ikke trykke meg selv ned når det går dritt.

ØVELSE: Birk har samspill med studiekollegene Hans Erik Thon og Eskil Jakobsen.

Martin Guttormsen Slørdal

Birks team pusha han på å si ifra hvis han ikke klarte å møte opp, eller hvis han kom for sent til avtaler. Og det var én ting han lærte, som var spesielt viktig:

– De sa at hvis det var noe jeg ikke fikk til, så går det greit. Jeg trenger ikke kjenne på skyldfølelse, men heller akseptere at jeg gjør feil av og til. Som alle andre mennesker, forteller Birk.

Fafo: Må oppleve å bli sett

Seniorforsker Inger Lise Skog Hansen i Fafo har blant annet forsket på tilbud til personer med sammensatte behov og på frivillig sektors bidrag i velferdssamfunnet.

– Mye forskning på ungt utenforskap viser at helhetlig oppfølging er viktig. Mange unge som strever, har hatt kontakt med mange ulike tjenester uten at det har ført til bedring i deres livssituasjon, mestring av skole eller jobb. En årsak er ofte at hjelpen er for fragmentert, sier Skog Hansen.

Fafo

Å få de ulike delene av hjelpeapparatet til å spille på lag, er noe «Mann om bord» selv mener at de lykkes med.

– Hva sier forskning om i hvilken grad slik lavterskeltilbud får folk tilbake i jobb eller utdanning?

– Det er ingen entydig forskning her, men vi kan i alle fall slå fast at en rekke evalueringer av enkelttiltak viser at brukere selv opplever å få bedre hjelp når tjenestene ses i sammenheng. Det er samtidig en svakhet at vi har få, systematiske evalueringer av enkelttiltak, sier Skog Hansen.

– En bruker vi har snakket med, mener han fikk bedre hjelp når apparatet rundt han senket krava. De stoppet ikke hjelpen selv om han ikke møtte opp, og de uttrykte ikke skuffelse?

– Det å bli sett og tatt på alvor – og at hjelpeapparatet kan ha individuell tilpasning og fleksibilitet – er viktig for mange brukere. Det er vanskelig å si at det er en suksessfaktor at du ikke må møte opp for å få hjelp. Men nettopp det å kunne være så fleksibel, er kanskje en måte å skape en god relasjon og tillit, som gjør det mulig å stille mer krav etter hvert, hvis det trengs, sier Fafo-forskeren.  

Tryggere

Noe av musikken til Birk Kolmannskog ligger ute på Spotify, og den bærer preg av opplevelser som har vært vanskelig for han.

Nå synger han sammen med mobiltelefonen, på vei over en bru over Akerselva.

Stemmen går opp i et lysere leie, den stemmen som han ble mobba for som barn.

Er han fortsatt litt ensom? Ja, kanskje. Men han føler seg trygg på at han ikke er så dum eller teit som han selv av og til forteller seg selv at han er.

– Det er ikke alltid en dans på roser, men det går framover.

Martin Guttormsen Slørdal