Ida Søraunet Wangberg

redaksjonen@fagbladet.no

For mange foreldre kan familiebarnehager virke forlokkende. En liten barnegruppe i et privat hjem kan for mange virke som en trygg start for poden som skal begynne i barnehage. Det er også slik mange familiebarnehager markedsfører tilbudet sitt.

Men Berit Tevik, leder i Fagforbundet Barn og oppvekst Oslo, som organiserer flere tusen barnehageansatte, er kritisk til arbeidsvilkårene til de ansatte i mange av familiebarnehagene.

• «Lene» måtte bo i barnehagen der hun jobbet

– Vi har inntrykk av at dette er en lite regulert del av barnehagesektoren, der eierne opererer litt som de vil. Generelt opplever vi at bydelene har lite kontroll med hva som skjer i disse barnehagene, og vi ser at mange ansatte har dårlige arbeidsforhold, sier Tevik til Fagbladet.

Har ikke tariffavtale

I Oslo-området har eierne utviklet større kjeder av familiebarnehagekjeder, som leier leiligheter til barnehagedriften. Tevik ser likevel ikke tegn til at eierne av de større kjedene tar arbeidsgiveransvaret på større alvor enn de mindre aktørene.

Ingen av de nesten 90 familiebarnehagene i Oslo har inngått tariffavtale med Fagforbundet.

{f1}

Til sammenligning er 96,7 prosent av ansatte i private barnehager dekket av en tariffavtale.

Dårligere pensjon

Har man ikke tariffavtale, må de ansatte selv forhandle lønn og pensjon med eier.

Det gir for eksempel utslag i dårligere pensjonsordninger i familiebarnehager. I barnehagene Fagbladet har sett på, er det vanlig at pensjonssparing ligger på to prosent av lønna, som er det laveste nivået loven tillater. I de fleste private barnehager med tariffavtale betaler arbeidsgiver inn fire prosent av lønna til de ansatte til pensjonssparing. Fra 2025 skal det økes til fem prosent.

• Vil gjøre det mindre lønnsomt å være del av en barnehagekjede

I tillegg har ansatte i barnehager med tariffavtale en tilleggspensjon som kalles AFP.

Lavere bemanning

Tevik forteller at organisasjonsgraden i familiebarnehager ikke er spesielt høy.

– Vi har dessverre altfor få medlemmer i familiebarnehager, men mengden med henvendelser vi får sett opp mot hvor få medlemmer vi har, er en bekymring, sier hun.

Familiebarnehager er som regel godkjent for fire eller åtte barn. De aller fleste barna er under tre år.

I barnehagene med fire plasser jobber én assistent alene, mens i barnehagene med åtte plasser skal det være to.

Til sammenligning pålegger bemanningsnormen de ordinære barnehagene å ikke ha mer enn tre barn under tre år per ansatt.

Mange jobber alene

En pedagogisk veileder skal være innom familiebarnehagene en gang i løpet av uka, men ut over dette er assistentene stort sett overlatt til seg selv.

– Ut fra de sakene vi kjenner til, befinner mange av de ansatte i familiebarnehagene seg i en sårbar situasjon. De er kanskje unge og uerfarne, mange er minoritetsspråklige, og mange har ikke bodd lenge i Norge. De som jobber alene, forteller oss at de føler seg veldig overlatt til seg selv, uten noen å snakke med, sier fagforeningslederen.

Sakene de får, dreier seg blant annet om ansatte som ikke får utbetaling av overtid eller sykepenger i arbeidsgiverperioden, at arbeidsgiver ikke sender inn dokumentasjon til Nav når folk blir sykmeldte, slik de er pålagt, og mangelfulle og ulovlige arbeidskontrakter.

– Vi har sett flere kontrakter der det står at medlemmene våre er ansatt i 100 prosent fast stilling. Samtidig står det at de skal jobbe etter behov, som betyr at de sendes hjem dersom det er få barn i barnehagen, eller dersom barna blir hentet tidlig. De får bare lønn for timene de jobber. Det betyr at de bemanner barnehagene med det som i praksis er tilkallingsvikarer, sier Tevik.

Fagbladet har sett slike arbeidskontrakter fra to familiebarnehager med ulike eiere, og har snakket med ansatte som har jobbet på denne måten.

– Ikke forsvarlig

Tevik er også bekymret for det pedagogiske tilbudet til barna som går i familiebarnehager. Mange av dem er ettåringer som går der i en kort periode mens de venter på barnehageplass i en ordinær barnehage.

– Jeg er helt sikker på at de som jobber i disse barnehagene, gjør så godt de kan, men mange av dem jobber jo alene, og det er verdt å stille spørsmål ved om det er en forsvarlig praksis. Barna som går i familiebarnehage er som oftest veldig små, mange av dem har ikke språk og klarer ikke å si ifra dersom det skjer noe som ikke burde skje, sier Tevik.

• Reagerer på høye barnehage-overskudd: – Rovdrift på barna og de ansatte

Fagbladet har snakket med flere ansatte i ulike familiebarnehager. Flere forteller om lav lønn, og at det ofte er opp til eiers velvilje hva man får i lønn.

Tevik forteller at de for en tid tilbake hadde en sak der en person ble ansatt i en slags praksisstilling, med en lønn på 16.000 kroner i måneden, uten at barnehagen var en godkjent lærebedrift.

Hun forteller også at de sjelden kommer i mål med sakene de får på bordet, fordi de ansatte i stedet slutter og finner seg andre jobber.

– Når de først tar kontakt med oss, har det gjerne gått langt, og mange står i en vanskelig situasjon. Når barnehagene ikke har tariffavtale, er det også begrenset hva vi kan gjøre, utover å kreve at de følger loven, sier Tevik.

Kritisk til «boplikt»

Fagforbundet Barn og oppvekst Oslo har også hatt saker med ansatte i familiebarnehager som har såkalt boplikt i arbeidskontrakten sin. Det går ut på at de må bo i leiligheten som brukes som barnehagelokale. De største problemene med dette oppstår dersom de ansatte blir syke. Da må de være på det ene soverommet i leiligheten, mens det settes inn vikar sammen med barna. De syke ansatte må dele kjøkken og bad med barnehagen.

Flere barnehageeiere Fagbladet har snakket med, begrunner denne praksisen med at forskrift for familiebarnehager fastslår at familiebarnehager skal drives i bebodde hjem.

• Se barnehagen i kortene: Slik bruker du Barnehagesjekken

– Dette viser jo bare at familiebarnehager i mange tilfeller har blitt noe helt annet enn det som var intensjonen da man laget disse reglene, sier Tevik.

Hun mener det er svært inngripende i de ansattes privatliv å kreve at de skal bo i lokalene barnehagen drives i.

– Våre medlemmer som har kontaktet oss, har opplevd det som en stor belastning at barnehagedriften har fortsatt i leiligheten de bor i når de har vært syke.

Ønsker regelendringer

Tevik forteller at hun har snakket med flere politikere i Oslo om de dårlige arbeidsvilkårene i familiebarnehager. Likevel opplever hun at lite blir gjort.

– Det føres altfor sjelden og for dårlig tilsyn med disse barnehagene, sier fagforeningslederen, som håper det å løfte tilsynsmyndigheten fra de ulike bydelene til kommunen, slik det har blitt snakket om, kan løfte kvaliteten på tilsynene.

Tevik ønsker seg også endringer i regelverket.

– Barna som går i familiebarnehager er jo like viktige og har samme behov som barn som går i ordinære barnehager. Derfor burde det også stilles samme krav til bemanning og kompetanse i familiebarnehagene.

Hun mener også foreldre bør tenke seg godt om når de velger barnehage for barna sine.

– Jeg har forståelse for at mange opplever at de ikke har så mange valgmuligheter når de ikke har rett på mer permisjon, men fremdeles ikke har rett til barnehageplass. Men foreldrene bør likevel bli mer bevisst på arbeidsforholdene til de som jobber med barna deres, og vurdere om de synes bemanningen er forsvarlig, sier hun.