Kampen for likestilling:

Derfor feirer vi kvinnedagen 8. mars

Arbeiderpartiets sentralstyre 1906–09. Fra venstre i første rekke: Magnus Nilssen, Christian Holtermann Knudsen, Oscar Nissen, Carl Jeppesen, Martha Tynæs. Stående bak fra venstre.: Arnt Aamodt, Ole O. Lian, Johan Karlgren og Johan Nygaard.

Arbeiderpartiets sentralstyre 1906–09. Fra venstre i første rekke: Magnus Nilssen, Christian Holtermann Knudsen, Oscar Nissen, Carl Jeppesen, Martha Tynæs. Stående bak fra venstre.: Arnt Aamodt, Ole O. Lian, Johan Karlgren og Johan Nygaard.

Ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Markeringen av 8. mars er en årlig påminnelse om hva andre kvinner har gjort for at dagens kvinner skal unngå like mange kjønnsbarrierer som før.

2021030814332420210308143442

aslak@lomedia.no

Søndag 7. mars 1915: Denne datoen er en merkedag i norsk kvinnehistorie. Over 1.000 fremmøtte, flesteparten kvinner, stimler seg sammen i den store salen i Folkets Hus i Kristiania.

I god tid før fredsmøtet begynner klokka 15 er både galleriet og salen, som er dekorert med rødt og blomster, fullpakket. Arrangør er Arbeiderpartiets kvinneforbund.

Første markeringen i Norge

De tre foredragsholderne er Martha Tynæs, en av de virkelig store kvinnepionerene i Norge, den russiske sosialisten Aleksandra Kollontaj og den svenske kvinnesaksforkjemperen Anna Lindhagen. Det er de sosialdemokratiske kvinnene som fører an i protesten mot 1. verdenskrig.

Dette fredsmøtet regnes som den første markeringen av den internasjonale kvinnedagen i Norge. I 1915 var parolen opprinnelig viet stemmerettskravet, men så ble det omgjort til en fredsdemonstrasjonsdag.

I 1921 bestemte en internasjonal kommunistisk konferanse i Moskva at 8. mars skulle være fast dato for feiringen av kvinnedagen.

Oversikt: Hva skjer på kvinnedagen? Her er program og paroler

Vekket norske kvinner til kamp

Martha Tynæs ledet kvinneforbundet i to perioder – fra 1904 til 1905 og fra 1906 til 1920 – og var eneste kvinne i Aps sentralstyre i 17 år. I de første årene med Tynæs som leder var det faglig organisering, kvinnestemmerett og valgarbeid som sto sentralt.

Tynæs hadde for alvor blitt kjent da hun talte på Aps landsmøte i 1899 og stilte følgende spørsmål:

«Hvorfor staar kvinderne saa sløve og likegyldige overfor arbeiderbevegelsen og samfundsspørsmaalene?» Svaret var ikke tenkeevnen, men at kvinner ikke ble verdsatt som politiske vesener. Dette landsmøtet markerte også starten på Tynæs’ karriere som politiker.

Markeringen forsvinner i 1929

1920-årene: 8. mars er knyttet til den sosialdemokratiske og kommunistiske bevegelsen og bærer preg av å være en partimarkering på venstresiden. Arbeiderpartiet tok opp feiringen av kvinnedagen fra 1921, men fra 1929 forsvinner markeringen.

1940-45: Under krigen finner kvinner hverandre i motstandsbevegelsen og i konsentrasjonsleirer. Dagen blir markert i all hemmelighet. I fredsåret 1945 stiftes Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund.

Feiringen av 8. mars blir gjenopptatt og brukt til fredsdemonstrasjoner i 1950- og 60-årene. Etter krigen holder Norsk Kvinneforbund dagen i hevd gjennom mindre markeringer.

Den første offisielle markeringen etter krigen finner sted i 1948. Den kalde krigen pågår for fullt, og kvinner som feirer kvinnedagen 8, mars, møter mye motstand.

Sjekk ditt yrke: Hvor mye mer tjener menn enn kvinner?

Små og store tog i hele Norge

1972: Den nye kvinnebevegelsen gjenopptar tradisjonen med markeringen av 8. mars. En gruppe kvinner ved Universitetet i Oslo tar initiativ til en felles markering med de andre kvinneorganisasjonene. Siden ble 8. mars en viktig markeringsdag. Landet over går små og store demonstrasjonstog, noen med en håndfull deltakere, andre med flere tusen.

1978: Dette er året for den største 8. mars-markeringen. Over 20.000 kvinner og menn går i tog i Norge. I Oslo er det to konkurrerende tog.

2000-tallet: Etter 1970-årene faller oppslutningen om markeringene av kvinnedagen. I Oslo er det i mange år snaut 1.000 personer som møter opp på Youngstorget. I 2014, derimot, øker det voldsomt etter at regjeringen legger fram planer om å innføre reservasjonsrett for leger i abortspørsmålet.

I 2020 samles rundt 10.000 mennesker til taler og tog i Oslo sentrum på kvinnedagen. Nei til abortnemnd, sekstimersdag og #metoo er blant hovedparolene i 8. mars-toget.

Året før, i 2019, blir det satt ny rekord i 8. mars-toget med 18.000 deltakere. Engasjementet kan spores tilbake til abortsaken som preget dette året i forbindelse med KrFs veivalg. Drøyt 2.000 har meldt sin interesse for årets digitale arrangement i Oslo.

Tilbakeblikk: Berit var første kvinnelige elektriker i forbundslandsstyret: – Jeg tror faren min var stolt

Saken fortsetter under bildet.

Markeringen av kvinnedagen i 2019 på Youngstorget i Oslo.

Markeringen av kvinnedagen i 2019 på Youngstorget i Oslo.

Jan-Erik Østlie

Slik er ståa i 2021

Flere tiår med kamp for kvinners rettigheter til tross: Ufrivillig deltid rammer flest kvinner og er et stort hinder for reell likestilling. Om lag 35 prosent av kvinnene i det norske arbeidslivet jobber deltid mot 15 prosent av mennene, ifølge CORE (Senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo).

I løpet av 135 år har stadig flere kvinner tatt høyere utdanning, og i dag omtales kvinner som utdanningsvinnere. Kvinner utgjør majoriteten ved prestisjestudier som psykologi, medisin og jus.

Likevel verdsettes mannsdominerte yrker og utdanninger med høyere lønn enn kvinnedominerte yrker og utdanninger. Menn dominerer i yrkene der lønna er høy, mens kvinnedominerte yrker har ofte et lavere lønnsnivå.

Arbeidslivet er segregert. Det er fremdeles veldig få menn blant sykepleiere, og innen bygg og anlegg er det ikke så mange damer ute på byggeplassene, ifølge Håkon Grini i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Kvinnene finner vi i andre deler av bygg- og anleggsbransjen, for eksempel inne HR, som økonomer eller som prosjektingeniører. Disse tydelige skillene i arbeidsmarkedet betyr mye for lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

Årlig påminnelse

Fremdeles blir karrierekvinner vurdert ulikt og mer negativt enn sine mannlige kolleger, til tross for like kvalifikasjoner, ifølge en studie fra Agenda og Markedshøyskolen.

#metoo viser utallige historier om hvordan Norge som samfunn har en lang vei å gå til like muligheter og likt handlingsrom for kvinner og menn. Altfor mange jenter og kvinner opplever diskriminering og vold.

Ifølge SSB oppgir 4 prosent av alle sysselsatte at de utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen én gang i måneden eller mer. Av disse svarer nær 4 av 5 at det er klienter, pasienter eller kunder som utfører handlingene, opplyser SSB.

I flere yrker tjener kvinner mer enn menn

Blant alle sysselsatte er det flest unge kvinner som opplever uønsket seksuell oppmerksomhet. 17 prosent av kvinnene i aldersgruppen 18–24 år svarer at de utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet én gang i måneden eller mer.

Markeringen av 8. mars er derfor en årlig påminnelse om den langvarige kampen som Martha Tynæs og andre kjempet for at dagens kvinner skal unngå like mange kjønnsbarrierer som før.

MEST LEST:
RETTSFORLIK: Renholder Grethe Beck får fortsette i jobben hos ISS etter å ha gått til sak mot arbeidsgiveren.

RETTSFORLIK: Renholder Grethe Beck får fortsette i jobben hos ISS etter å ha gått til sak mot arbeidsgiveren.

Tri Nguyen Dinh

Renholder Grethe har Tourettes og ble sagt opp av ISS. Nå får hun halve stillingen tilbake

ANSATT VIA TELEFONEN: I over seks år ble Inger-Lill Kjøniksen ringt etter for å ta ekstravakter i helsesektoren i Fredrikstad.

ANSATT VIA TELEFONEN: I over seks år ble Inger-Lill Kjøniksen ringt etter for å ta ekstravakter i helsesektoren i Fredrikstad.

Martin Guttormsen Slørdal

Jaget etter ekstravakter tok knekken på helsefagarbeider Inger-Lill

UFORUTSIGBART: – Man vet aldri hvordan vakta blir. Noen netter er rolige, andre kan bli helt kaos, sier sykepleier Peter Ellefsen.

UFORUTSIGBART: – Man vet aldri hvordan vakta blir. Noen netter er rolige, andre kan bli helt kaos, sier sykepleier Peter Ellefsen.

Ole Martin Wold

Nattevakt Peter ble slått ned og fikk hjernerystelse på jobb: – Noen netter blir helt kaos

MELLOMMANNEN: Haaken Aschim er Nav region Oslos egen veterankontakt. Han har selv flere års erfaring fra forsvaret og har vært utstasjonert i Libanon. Erfaringene og kunnskapene derfra er avgjørende for å kunne gjøre en god jobb for denne gruppa i Nav-systemet, mener han.

MELLOMMANNEN: Haaken Aschim er Nav region Oslos egen veterankontakt. Han har selv flere års erfaring fra forsvaret og har vært utstasjonert i Libanon. Erfaringene og kunnskapene derfra er avgjørende for å kunne gjøre en god jobb for denne gruppa i Nav-systemet, mener han.

Kristin Svorte

Haaken (58) sov med pistol under puta. Nå hjelper han andre med krigstraumer

Colourbox

Godt oppgjør for ansatte i private barnehager, mener Fagforbundet. Se hvor mye de fikk

– Å bli fattig på toppen av sykdom, er en dobbelt så tung byrde å bære, og det blir ingen friskere av. Heldigvis har jeg en behandler som støtter meg 100 prosent, sier alenemamma «Emilie». (Illustrasjonsfoto: Personen på bildet har ikke noe med saken å gjøre)

– Å bli fattig på toppen av sykdom, er en dobbelt så tung byrde å bære, og det blir ingen friskere av. Heldigvis har jeg en behandler som støtter meg 100 prosent, sier alenemamma «Emilie». (Illustrasjonsfoto: Personen på bildet har ikke noe med saken å gjøre)

Martin Guttormsen Slørdal

Alenemamma «Emilie» måtte kaste opp før hun klarte å åpne brevet fra Nav

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy