PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Offentlig sektor består av forhandlingsområde KS (kommunene), Oslo kommune og staten. I tillegg forhandler ansatte i en rekke institusjoner, for eksempel sykehusene, med arbeidsgiverorganisasjon Spekter.

• Her krever de null i lokale tillegg: Nå braker det løs i Oslo

Daglig leder i LO Kommune, Pål Skarsbak, mener det som nå skjer i statsoppgjøret i teorien kan få konsekvenser for kommunene, men på en annen måte.

–Staten har to tariffavtaler, og Unio vil over fra den ene til den andre. I kommunene har vi én felles avtale. Men innenfor én og samme tariffavtale går det an å splitte opp lønnsmassen for å ha kontroll på lønnsutviklingen til egne medlemmer og for eksempel løfte enkelte grupper i forhold til andre. Vi i LO mener dette ikke er en farbar vei siden det fører til en mindre helhetlig lønnsdannelse. Vi frykter at resultatet av en slik utvikling kan bli at lønnsoppgjørene i kommunene får en dårligere sosial profil, sier Skarsbak.

Større lønnsforskjeller

Forsker ved forskningsstiftelsen Fafo, Kristine Nergaard mener Unio i staten velger en modell hvor man er helt avhengig av gode forhandlere lokalt. Alt står og faller på det.

Samtidig er det en modell som vil gi større forskjeller – både mellom LO, YS og Unio. Men også internt innenfor Unio-området.

– Ja, det vil nok bli større forskjeller, også innenfor Unios rekker. De vil ikke ha sikringssystemene som man har i en avtale med sentrale tillegg, sier Kristine Nergaard i et intervju med FriFagbevegelse.

• Lønnsoppgjøret i staten er i gang: Dette er kravene

– Uheldig med ulik lønn for sammenliknbart arbeid

Forhandlingssjef i Unio, Klemet Rønning-Aaby, forklarer bakgrunnen for det som skjer i statsoppgjøret slik: – I staten mener vi at hele systemet er en utfordring og gjør det svært krevende å sørge for at våre medlemmer skal få den lønnsutviklingen vi mener de skal ha med tanke på utdanning og ansvar, sier han.

– Etter fjorårets oppgjør mente vi at staten tok mer hensyn til prioriteringene i LO- og YS enn våre, og vi har brukt året på å utrede om det ville være en bedre løsning for medlemmene våre å gå inn i en felles avtale med Akademikerne, sier forhandlingssjef i Unio, Klemet Rønning-Aaby.

Per Flakstad

Systemet i staten har stort sett vært det samme siden 1988/89. I 2016 sprakk det da Akademikerne fikk sin egen tariffavtale, og ifølge Rønning-Aaby førte dette til at ansatte med sammenliknbare utdanninger, stillinger og ansvar fikk en ulik lønnsutvikling.

– Våre medlemmer i for eksempel Forskerforbundet jobber sammen med medlemmer i Akademikerne, men på andre lønnsbetingelser og med en annen lønnsutvikling enn sine kolleger. Vi mener generelt at det er en uheldig utvikling, og at det ikke er riktig at du kan få ny og høyere lønn bare ved å skifte fagforening.

– Etter fjorårets oppgjør mente vi at staten tok mer hensyn til prioriteringene i LO- og YS enn våre, og vi har brukt året på å utrede om det ville være en bedre løsning for medlemmene våre å gå inn i en felles avtale med Akademikerne. Det er dette arbeidet vi ser resultatet av nå, sier han.

• Krever solid lønnsløft for hverdagsheltene i Kommune-Norge

Uorganiserte

Dersom Unio og Akademikerne forhandler seg til en felles tariffavtale med staten, vil den bli størst i dette forhandlingsområdet. Det vil få den konsekvensen at staten som arbeidsgiver må ta stilling til hvordan uorganisertes lønnsdannelse skal håndteres.

Potten for de uorganiserte har vært en betydelig sum i lønnsoppgjørene forbeholdt LO, YS og Unio siden Akademikerne fikk sin egen avtale.

Disse pengene vil nå bli et viktig forhandlingsspørsmål i årets oppgjør.

– Vi forutsetter at potten følger den største avtalen, som har vært prinsippet for Stortinget siden 2016. Hvis Unio kommer over på vår avtale, så er vi den største avtalen. Men vi forventer at det blir en diskusjon om dette i forhandlingene, sier Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne Stat.

• Finanssektoren: Alle får et tillegg på 13.000 kroner

Annerledes i kommunene

Det samme vil ikke skje i kommunene og i Oslo, først og fremst fordi partene i begge disse avtaleområdene forholder seg til én felles tariffavtale, mens Akademikerne fra 2016 har hatt en egen avtale med staten.

Rønning-Aaby sier at de ikke har de samme systemutfordringene i KS-området og i Oslo kommune.

– Der er vi enig med de andre forhandlingssammenslutningene om systemet, og så har vi noen interessemotsetninger når det gjelder det materielle, det vil si penger, sier Klemet Rønning-Aaby.

Uheldig at ledere stikker fra lønnsmessig

De fleste av Fagforbundets og Unios medlemmer i kommunene har sin lønnsavtale i tariffavtalens kapittel 4, mens ledere og akademikere som forhandler lokalt, har sine avtaler i kapittel 3 og 5. Tall fra teknisk beregningsutvalg og egne tall fra kommunenes interesseorganisasjon KS viser at ledere og nøkkelpersonell i kapittel 3 og 5 har hatt en betydelig bedre lønnsutvikling enn øvrige ansatte i kommunene.

– Her er vi helt på linje med LO og YS i synet på at denne utviklingen er svært uheldig, sier Klemet Rønning-Aaby.

Men i motsetning til LO mener han at enkeltgrupper må kunne løftes: – Lærerne har sakket etter helt siden de ble overført fra staten til KS. Det må vi få gjort noe med. Samtidig som vi må ta inn over oss de utfordringene vi har med å beholde og rekruttere ansatte i kommunehelsetjenesten, sier han.