«Det var mye grining»

MARTE BJERKE

marte.bjerke@fagbladet.no

{O}

Marte Bjerke

Eva Bye undres på hvorfor de ansattes stemme ikke veier tyngre i anbudsprosesser.

Da organisasjonen LHL overtok driften av Sofienberghjemmet, tapte de ansatte penger og rettigheter.

{/o}

– Det var mye grining, sier tillitsvalgt og helsefagarbeider Eva Bye om dagen da hun og kollegene fikk vite at sykehjemmet skulle overtas av LHL.

De ansatte hadde et tett og nært forhold til Kirkens Bymisjon som hadde drevet Sofienberghjemmet i rundt 17 år. Gode helgetillegg, en ekstra ferieuke for arbeidstakere over 62 år, hybridpensjon og høyere lønn enn mange andre privatdrevne sykehjem, var noe av det de hadde forhandla fram. 

Tilbud om kurs og faglig oppdatering gjorde også Sofienberghjemmet til en attraktiv arbeidsplass, noe gjennomsnittsalderen på arbeidsstokken bekrefter.

– Av Fagforbundets 75 medlemmer er det rundt 55 som har over 16 års ansiennitet. Det er blitt mye mindre attraktivt å jobbe her for eldre arbeidstakere nå, mener Bye.

{f1}

{o}

Marte Bjerke

De eldste ansatte tapte mest da LHL flytta inn.

Den ekstra ferieuka fra fylte 62 år forsvant. Det samme gjorde hybridpensjonen. De ansatte har nå innskuddspensjon.

{/o}

I tillegg var det en del eldre arbeidstakere som hadde fått beholde pensjonen sin fra da sykehjemmet ble drevet av kommunen, fordi de ikke rakk å tjene opp nok i den nye hybridpensjonsordningen som ble innført i 2013. I januar kom brevet om at også denne ordningen var oppsagt.

Det handler ikke bare om penger

Eva Bye undres på hvorfor de ansattes stemme ikke veier tyngre i anbudsprosesser.

– I anbudsrunder går arbeidstakerne ut som den tapende part, uansett, mener hun og sikter ikke bare til harde realiteter som lønn og pensjon, men også forholdet man opparbeider seg til arbeidsgiver.

– Mange har en identitet knytta til Bymisjonen. Her har vi jobba med frihet under ansvar, og blitt backa på det. Det ligger mye kulturelt her også, påpeker hun.

{f2}

LHL solgte seg ut etter to måneder

De ansatte rakk aldri å få et forhold til sin nye arbeidsgiver LHL Omsorg AS. Etter rundt to måneder kjøpte Lovisenberg Omsorg AS opp alle aksjene i selskapet og overtok driften. 

– Det var et sjokk, sier Bye.

– Når LHL vinner anbudet og selger oss ut etter rundt seks ukers drift – den økonomien må jo ha vært synlig for regnskapsavdelingen i kommunen? Det sto til og med i avisa at det gikk nedover med LHL. Hvordan kan regnskapsavdelingen se at det går så dårlig og likevel la dem vinne anbudet? spør Bye.

Anne Berger Sørli, direktør for private langtidshjem i Oslo kommune, forteller i dette intervjuet at eierskiftet kom like overraskende på sykehjemsetaten som det kom på de ansatte.

– Nei, dette var ikke forventet og i etterkant er det ikke noe jeg kan si at vi burde ha sett, sier Berger Sørli til Fagbladet.

Les hele intervjuet her.

{s1}

Arbeidstakernes stemme bør bli hørt i anbudsrunder, mener Bye.

– Oslo kommune sier de vil ha lik lønn for likt arbeid, da må de stå på det, uavhengig av om det er kommunalt eller kommersielt drevet. Det må være like normer og regler for alle, mener Bye.

Robert Steen (Ap) som er byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo, avviser at kommunen kan gripe inn i selskapenes tariffavtaler.

KAN IKKE GRIPE INN I TARIFFAVTALER: Robert Steen.

Werner Juvik

– Nei, det er å gå for langt inn i leverandørenes interne forhold, sier loven. Vi gravde litt i dette for noen år siden og da konkluderte daværende kommuneadvokat Hanne Harlem med at det å kreve en bestemt tariffavtale er i strid med loven, sier han til Fagbladet.

Les hele intervjuet med Steen her.

På spørsmål om Lovisenberg Omsorg AS kommer til å jobbe for at de ansatte på Sofienberghjemmet skal få de samme betingelsene som de hadde under Bymisjonen, svarer administrerende direktør Janne Sonerud slik:

– På generelt grunnlag kan jeg jo si at når det skjer en virksomhetsoverdragelse på tvers av tariffområder, vil det være endringer. Det er ulike årsaker til at det finnes ulike tariffområder, og lønns- og arbeidsvilkår er forhandlet fram mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner over tid. Jeg opplever at vi i Lovisenberg Omsorg har et godt samarbeid med våre flinke tillitsvalgte med fokus på å utvikle like lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i våre sykehjem.

{u1}

Frykter kommersiell drift i framtida

Eva Bye frykter nå at Lovisenberg Omsorg endrer sin ideelle formålsparagraf hvis byrådet skifter farge ved neste valg, og at Sofienberghjemmet ender opp som en kommersielt drevet virksomhet. Dagens rødgrønne byråd i Oslo har utestengt kommersielle tilbydere fra sykehjemssektoren, men har åpnet for private, ideelle.

– Dette blir selvsagt synsing, men folk er redde for arbeidsplassene sine. Det er mange eldre som jobber her, og det er vanskelig for oss å finne jobb et annet sted, sier Bye som også har en del kolleger fra de nedlagte sykehjemmene Ammerudhjemmet og St. Halvardshjemmet.

For dem har eierskiftene og anbudsrunden vært en ekstra stor påkjenning, forteller den tillitsvalgte.

AVVISER KOMERSIELL FRAMTID: Janne Sonerud.

Presse

Janne Sonerud i Lovisenberg Omsorg AS avviser kontant at selskapet kan bli kommersielt i framtida:

– Nei, det er ikke sannsynlig. Lovisenberg Omsorg er hundre prosent eid av Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg. Vår visjon er å bidra til å løfte eldreomsorgen i Norge, og dette er en diakonal virksomhet som er ideell. Salg av den tilbake til kommersielle er ikke sannsynlig i det hele tatt, sier Sonerud til Fagbladet.

Les hele intervjuet med Sonerud her.

{f3}

{o}

Marte Bjerke

Fotavtrykket til Bymisjonen er ikke helt forsvunnet fra teglsteinsbygningen som har utsikt mot Sofienbergparken.

Skiltet i Bymisjonens oransje farge og med organisasjonens emblem skyter fortsatt opp av rosebedet utafor hovedinngangen i Helgesens gate.

{/o}

Og på glassdørene står Lovisenbergs og Bymisjonens logo side om side. Bymisjonen driver fortsatt kafeen i første etasje, og i etasjen over oss holder Lovisenbergs team til på venstre side av korridoren, mens Bymisjonens folk driver Omsorg+ til høyre.

– Ja, det er litt komplisert, smiler Bye.

• På St. Hanshaugen omsorgssenter har de ansatte hatt fire arbeidsgivere på drøye to år som følge av driftskiftene. Les saken her.

LHL: Underskudd og salg av driften etter to år

LHLs inntog i sykehjemssektoren endte med økonomisk mageplask og salg av virksomheten etter to år. Generalsekretær Frode Jahren innrømmer langt på vei at arbeidet med anbudene ikke var grundige nok.

MARTE BJERKE

marte.bjerke@fagbladet.no

– Dette var det første sykehjemsanbudet vi skrev og vi skulle antakelig tatt høyde for høyere kostnader enn det vi la oss på, sier Frode Jahren til Fagbladet.

Store økonomiske underskudd

I 2019 vant LHL anbudet på St. Hanshaugen omsorgssenter i Oslo. Dette i et år da organisasjonen gikk med 186,3 millioner i underskudd og «som følge av den pressede likviditetssituasjonen (…) har gjennomført flere runder med omstilling, nedbemanning og strategiske endringer.» Sykefraværet var ifølge årsberetningen på 8,4 prosent.

(Skal vi ha med at det er en forbedring av resultatet fra året før?)

Til tross for at årsrapporten forteller om en drift som «har vært utfordrende i hele perioden fra oppstart» legger LHL Omsorg inn enda et anbud på et sykehjem i hovedstaden – Sofienberghjemmet. De vinner konkurransen og tar over driften i januar 2022. Men selskapet rekker knapt å sette foten innfor døra før de selger ut hele sykehjemsdriften til Lovisenberg Omsorg AS i mars samme år. 

– Det ble blant annet veldig krevende å drifte under pandemien. Vi klarte å drive veldig godt, men gikk med store økonomiske underskudd. Vi fikk delvis kompensert noe fra kommunen, men hadde store ekstrakostnader. Vi klarte heller ikke å dra stordriftsfordeler fordi vi i mesteparten av perioden drev bare ett sykehjem. Det ble veldig krevende, fastslår Jahren.

FORNØYD MED NY DRIVER: Frode Jahren.

Presse

– Hvorfor la dere inn anbud på Sofienberghjemmet når det gikk så dårlig med St. Hanshaugen omsorgssenter økonomisk?

– Vi mente at det ville være stordriftsfordeler ved å drive flere sykehjem. Og, vi lærte noe av den første anbudsrunden vi var med i. Jeg mener at det vanskeligste for LHL ville være å sitte med kun ett sykehjem med en anstrengt økonomi. Alternativet for oss ville vært å vokse med å få inn flere sykehjem, for på den måten å bygge en bærekraftig totaløkonomi, sier Jahren.

– Har fått fantastisk gode eiere

LHLs motivasjon for å gå inn i denne delen av helsevesenet handlet om å bruke erfaringene fra organisasjonens sykehusdrift til å drive sykehjem. Jahren forteller at LHL også syntes det var spennende at Oslo kommune hadde tatt et så tydelig standpunkt om kun å slippe til ideelle driftere. Det fristet å bidra. Når de måtte kaste inn håndkleet, er generalsekretæren svært fornøyd med hvem som har overtatt:

– Diakonissehuset Lovisenberg er blitt veldig store på drift av sykehjem, de er også ideelle og driver en stor, flott sykepleierskole. De kan bruke studentene derfra til praksisplasser, og vi tenkte at dette ville være en langt bedre løsning for de to sykehjemmene enn at vi skulle kutte i det vi kunne kutte av kostnader, tyne driften som vi måtte ha gjort, sier Jahren og legger til:

– Jeg mener at disse to sykehjemmene har fått fantastisk gode eiere gjennom denne løsningen.