Dette MÅ du vite om ny pensjon fra nyttår – unngå å snuble på målstreken
EKSPERTER: Fagbladet har bedt pensjonsøkonom Øyvind Røst (t.v.) i KLP og pensjonsekspert Steinar Fuglevaag i Fagforbundet om å ta oss gjennom de viktigste endringene og reglene.
KLP/Erlend Angelo
Fra 1. januar gjelder en ny avtalefestet pensjon – såkalt AFP – i offentlig sektor. Hvem gjelder ordningen for, og hvilke regler må du kunne?
berit.baumberger@fagbladet.no
Er du ansatt i kommune, stat, helseforetak eller et sted med avtale om offentlig AFP?
Da bør du lese videre.
Er du i tillegg født i 1963 eller senere? Da må du virkelig spisse ørene. Dette gjelder deg.
Les også: Helen (59) gikk i pensjonsfelle: – Jeg skammer meg litt, det er flaut
Fakta: Hva er AFP?
• AFP står for avtalefestet pensjon.
• Ordningen gjør det mulig å gå av med pensjon allerede med 62 år.
• Endringene nå er en konsekvens av pensjonsreformen i 2011.
• AFP-ordningene i privat og offentlig sektor har vært ulike, men nå endres dette.
Viktige vilkår
Pensjonsekspert Steinar Fuglevaag i Fagforbundet sier det lønner seg å sette seg inn i de nye reglene.
– Den største endringa er at man går fra å ha en tidligpensjon i maks fem år, til at omtrent de samme pengene blir smurt ut over i en livsvarig pensjon, sier Fuglevaag.
For å få AFP må du fra 1. januar oppfylle flere ulike krav.
– Du må passe på å oppfylle alle vilkårene både ved 62 år og på det tidspunktet du velger å ta ut AFP, forklarer pensjonsøkonom Øyvind Røst i KLP.
Vilkår ved 62 år
Følgende vilkår gjelder når du fyller 62 år:
• Du må ha jobba hos en arbeidsgiver med AFP i minst sju av de siste ni årene før 62 år (altså fra og med du er 53 år).
• Stillingen må være hovedarbeidsforholdet og stillingsandelen må ha vært minst 20 prosent i samme periode.
• Lønna fra dette arbeidsforholdet må ha vært større enn annen inntekt i samme periode.
• Du kan ikke ha mottatt inntekt som pensjon, lønn, sluttvederlag eller annen ytelse uten arbeidsplikt utover 1,5 G de siste tre årene før du fyller 62 år. G står for grunnbeløp og er i dag rundt 124.000 kroner.
Vilkår når du går av
Følgende vilkår gjelder når du skal ta ut AFP:
• Du må ha vært ansatt og reell arbeidstaker hos en AFP-arbeidsgiver de siste tre årene før uttak.
• Lønna di må være av en viss størrelse (1 G) både i året du tar ut pensjon og i kalenderåret før.
• Du kan ikke ha mottatt andre pensjoner som AFP fra andre AFP-ordninger, tidligpensjon eller betinget tjenestepensjon. Du kan heller ikke ha mottatt uføretrygd etter 62 år.
Så er det viktig å huske på én siste ting:
– Oppfyller du vilkårene, må du huske å søke om AFP før du slutter i jobben, sier Røst.
• Anne (58) gikk i pensjonskassens uførefelle: Sitter igjen med minstesats etter 40 år i arbeidslivet
Tre unntak
Det er tre unntak fra hovedregelen. Det betyr at du likevel kan få AFP selv om du ikke oppfyller vilkårene vi allerede har gått gjennom, forklarer Røst.
De tre unntakene er:
• De som er født i 1963–1966 som har minst ti års samlet tjenestetid i offentlig sektor på uttakstidspunktet.
• De som blir berørt av virksomhetsoverdragelse mellom privat og offentlig sektor innenfor en viss periode.
• Tidligere offentlig ansatte født i 1963–1965 som har byttet jobb til privat sektor innenfor en viss periode.
En siste nødventil: Betinget tjenestepensjon
De som ikke oppfyller kravene for å få AFP, kan likevel få en såkalt betinget tjenestepensjon.
– Dette kan man se på som en slags siste nødventil, forklarer Fuglevaag.
Dette gjelder bare de som jobber i offentlig sektor og er født i 1963 eller senere.
– For de aller fleste vil betinget tjenestepensjon i de nærmeste årene bare utgjøre en liten andel sammenlignet med størrelsen på den AFP de mister, forklarer Røst – og fortsetter:
– Jobber du i offentlig sektor og er over 50 år, er det derfor viktigst å kjenne til vilkårene for å få AFP. De aller fleste vil kunne få AFP, men du risikerer å snuble på målstreken om du ikke kjenner vilkårene, sier Øyvind Røst.
Men mye kan fortsatt endres …
Til slutt et lite pek framover: Du har kanskje fått med deg at ulike forbund innenfor LO krangler om hvordan de vil at AFP i privat sektor skal se ut?
Så å si alle offentlig ansatte har AFP, mens kun om lag halvparten av de ansatte i privat sektor jobber i en AFP-bedrift.
Grunnen til at flere engasjerer seg i debatten om privat AFP nå, er at mer står på spill.
Den offentlige AFP-en – som denne saken handler om – er nemlig laget «etter mønster» av dagens private AFP. Så hvis AFP i privat sektor endrer seg, vil det kunne påvirke offentlig AFP.
Det betyr at også du som jobber i offentlig sektor, bør følge med på hva LO-familien kommer fram til på LO-kongressen i mai.
Mye kan altså fortsatt endre seg for din AFP – i alle fall hvis du er ung og på starten av en yrkeskarriere innenfor det offentlige.
Viktigst for de eldre
Det er viktigst for de eldste å sette seg inn i de nye reglene, mener Fuglevaag.
– For de yngre kommer nok reglene til å endre seg før de går av med pensjon.
– Bør de unge være bekymret for hva som kommer i fremtiden?
– Jeg mener de ikke behøver å være så bekymret for samlet pensjonsnivå. For det første har vi avtalt en ordning som gir et godt sikkerhetsnett for de som er unge nå, og for det andre vil vi fortsette å forhandle fram gode løsninger, sier Fuglevaag.
Da den nye ordningen ble vedtatt, ble den blant annet møtt med kritikk for at den ikke ivaretar sliterne nok.
– Ikke alt ble slik Fagforbundet ønsket det, men AFP er og blir en veldig viktig del av den samlede pensjonen til ansatte i offentlig sektor. Vi er også veldig fornøyde med at det blir lettere å skifte jobb mellom privat og offentlig sektor uten at man risikerer å miste pensjonsrettigheter, sier Fuglevaag.
PS! Punktene i denne saken er en forenklet fremstilling. Du finner en grundigere oversikt hos pensjonsleverandøren din. De fleste ansatte i kommunen har KLP som pensjonsleverandør. De fleste ansatte i staten har Statens pensjonskasse.
PRESISERING LAGT TIL 31.10.2024: I ett av vilkårene ved 62 år fremgikk det ikke at dette vilkåret gjaldt inntekt uten arbeidsplikt. Ny formulering er: «Du kan ikke ha mottatt inntekt som pensjon, lønn, sluttvederlag eller annen ytelse uten arbeidsplikt utover 1,5 G de siste tre årene før du fyller 62 år.»
• Les også: De to mektigste LO-forbundene i møte om pensjonen til nesten én million nordmenn