PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Denne uka begynner partene å snakke konkret om penger i kommunene, Oslo og staten. Fristen for å bli enige om en forhandlingsløsning er natt til første mai.

I tillegg til disse oppgjørene kommer en rekke andre oppgjør på løpende bånd utover våren og forsommeren.

{f1}

Kommuneoppgjøret startet før påske og går nå inn i en avgjørende fase. Direktør for arbeidsliv i KS, Tor Arne Gangsø har en vanskelig oppgave med å sy sammen et tilbud som både LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne kan godta.

• Derfor vil Unio bryte med LO: Dette kan bli konsekvensene for din lønn

Sprikende interesser

Rammen fra det såkalte frontfagsoppgjøret for den konkurranseutsatte industrien endte på 3,7 prosent, og Gangsø sa før oppgjøret startet ganske tydelig ifra at det ikke er aktuelt for KS å gå over den rammen slik som både Unio og YS Kommune ønsker.

LO Kommune vil ha kronetillegg og en klar sosial profil der de som tjener minst løftes mest og at mest mulig gis som generelle tillegg uten noen pott til lokale forhandlinger. Unio ønsker at utdanningsgrupper blir prioritert, YS Kommune har flere av de samme prioriteringene som LO, men vil ikke forholde seg til frontfagsrammen på 3,7 prosent slik LO har sagt de vil gjøre. Akademikerne ønsker at mest mulig av pengene i lønnsoppgjøret gis som lokale tillegg.

• Så mye har du allerede fått i lønnsøkning før forhandlingene har begynt

Oslo

Dette er på mange måter de samme interessemotsetningene som organisasjonene i kommuneoppgjøret alltid har hatt, men i år har de kommet tydeligere fram enn tidligere.

I Oslo kommune finnes de samme interessemotsetningene, men i motsetning til kommuneoppgjørene har ikke organisasjonene gått like heftig ut og argumentert for sine prioriteringer.

LO Kommune Oslo ønsker et kronetillegg fordelt flatt på lønnstabellen for de ansatte. En av de tydeligste tilbakemeldinger fra medlemmer og tillitsvalgte er at de ikke vil ha noe av lønnspotten avsatt til lokale tillegg. I tillegg er LO opptatt av å beholde dagens lønnsstruktur for å sikre det de mener blir et rettferdig oppgjør med en kollektiv helhet i lønnsutviklingen.

Også i dette området har de uka fra til lørdag kveld på å bli enige om en forhandlingsløsning.

• Slik er lønna til toppsjefene. Sjekk lista

Kan bli storstreik

Den samme fristen har staten. Der er situasjonen spesiell i år, siden Unio ønsker å gå ut av samarbeidet med LO og YS og heller forhandle fram en felles tariffavtale sammen med Akademikerne. Dermed blir dette den største avtalen i staten.

Dersom det blir brudd i disse forhandlingene, blir det mekling på omtrent samme tid og med samme frist for en meklingsløsning. Fristen er natt til 24. mai.

Dersom heller ikke mekling skulle gi noe resultat, kan det bli strek i nesten hele offentlig sektor fra morgenen 24. mai.

• Fare for busstreik: Forhandlingene brøt sammen før helga

Fare for busstreik og streik i kultursektoren

I bussbransjeoppgjøret ble det brudd 22. april. Der er det mekling 5. og 6. mai. Hvis partene heller ikke blir enige i meklingen kan det blir busstreik fra lørdag 7. mai.

• Partene i kultursektoren må igjen til Riksmekleren

Også i kultursektoren er det vare for streik. Der er pensjonsspørsmålet nok en gang nøtten som partene ikke klarer å knekke. Det ble brudd i forhandlingene mandag 25. april. Nå blir det mekling 9. og 10. mai, og det kan bli ny kulturstreik fra onsdag 11. mai.