Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

4,1 prosent er et tall å merke seg i lønnsoppgjøret. Dette er anslaget som ekspertutvalget for lønnsoppgjørene (TBU) har satt for prisveksten i 2024.

Dette anslaget er utgangspunktet når Fellesforbundet og Norsk Industri møtes ved forhandlingsbordet i midten av mars.

Hvis arbeidstakerne skal få reallønnsvekst, må de få en lønnsøkning som overstiger anslaget for prisveksten. Og dette anslaget er altså på 4,1 prosent.

Arbeidstakerne har tapt kjøpekraft

Blir prisveksten høyere enn lønnsøkningen, taper arbeidstakerne kjøpekraft. Nettopp det har skjedd de siste årene.

{f1}

Når LOs representantskap møtes tirsdag for å spikre sine lønnskrav før årets lønnsoppgjør, er bakteppet at arbeidstakerne knapt har hatt reallønnsøkning siden 2015.

Derfor kommer økt kjøpekraft til å bli det viktigste kravet. Det har Fellesforbundet og LO varslet.

Aktuelt: LO-lederen er klar for ny storstreik

Bom i fjor

I fjor anslo TBU at prisveksten skulle bli på 4,9 prosent. Nå vet vi at fasiten ble 5,5 prosent prisvekst. Det betød nedgang i reallønna for store grupper av norske arbeidstakere.

I 2022 anslo TBU 3,3 prosent prisvekst. LO avtalte et lønnstillegg på 3,7 prosent. Men fordi prisene økte med hele 5,8 prosent, sank i stedet reallønna dette året.

Aktuelt: To grunner til at årets lønnsøkning blir høy

Har undervurdert prisveksten flere ganger

I fem av de siste åtte årene har Teknisk beregningsutvalg anslått klart lavere prisvekst enn det prisveksten reelt sett endte på.

Det skjedde i 2016, 2018, 2021, 2022 og 2023.

Så, kan vi vente at anslaget treffer i år?

– Jeg tror de treffer bedre i år enn i fjor i hvert fall. Det er mindre sjanse for at de bommer kraftig på undersiden i år, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea til FriFagbevegelse.

Anslaget fra TBU er i tråd med Nordeas prognoser, forteller Olsen. Banken har tro på at samlet prisvekst i år vil bli en del lavere enn i årene vi har bak oss.

Olsen vil heller ikke utelukke at anslaget til TBU ender over den faktiske prisstigningen.

– Det er ikke utenkelig at vi dupper under 4,1, påpeker han.

{f2}

– Ganske rimelig

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken mener TBU-anslaget «virker ganske rimelig», men understreker at slike anslag alltid er usikre.

– Jeg tror man skal være forsiktig med å si at fordi TBU har bommet tidligere, så et det sannsynlig at de vil bomme i år også. De gir sitt beste anslag. Vi vet at det er usikkert, kommenterer han.

Handelsbanken anslår en prisvekst på 4,2 prosent og en lønnsvekst på 5 prosent. Det vil i så fall gi en reallønnsøkning på 0,8 prosent.

At TBU har bommet de senere årene, er ikke så merkelig, mener Hov.

– De siste årene har det vært spesielt vanskelig å få dette riktig. Vi har vært vant til at prisveksten har vært mye lavere og mer stabil enn vi har sett de senere årene, sier han.

Mye delt: Sjekk lønna i over 350 yrker

Energiprisene kan dra opp prisveksten

Også Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DnB Markets, tror prisveksten vil lande ganske tett på TBUs anslag i år.

– Men risikoen er kanskje litt skjevfordelt. Det er litt større risiko for at prisveksten går over prognosen enn at den går under. Rommet på nedsiden er ikke så stort, sier han.

Selv om prisveksten har avtatt de siste månedene, kan det fortsatt komme overraskelser som kan dra prisveksten opp, mener Aamdal, og peker særlig på energiprisene.

Han tror erfaringene fra de siste lønnsoppgjørene, der prisveksten har spist opp lønnsveksten, kan tilsi at arbeidstakersiden ønsker en litt større buffer denne gangen. Altså at arbeidstakerne ikke vil nøye seg med noen få tideler i anslått reallønnsvekst.

Det samme mener Kjetil Olsen i Nordea, som anslår at ramma i lønnsoppgjøret vil havne på 5 prosent, eller rett i overkant av 5 prosent.

– Jeg tror de vil søke å bygge mer høyde i år for å være på den sikre siden, sier Olsen.

Nye regler: 50.000 uføre taper tusenvis i året

Forstår usikkerheten

Hensikten med Teknisk beregningsutvalg er at partene som møtes til forhandlinger, skal være enige om tallgrunnlaget før forhandlingene begynner.

I utvalget er både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene er representert, i tillegg til Statistisk sentralbyrå (SSB) og departementene.

Når TBU anslår en prisvekst på 4,1, er det lavere enn det både SSB og Norges Bank har anslått i sine prognoser.

SSB anslår 4,5 prosent og Norges Bank 4,4 prosent.

Geir Axelsen, som leder utvalget, mener det blir feil å sammenligne TBUs prognose med prognosene fra SSB og Norges Bank. Grunnen er at de to sistnevnte ble laget i begynnelsen av desember.

– Det skjer noe i markedet hele tiden. Dersom en skal sammenligne prognoser, bør en se på prognoser som er laget på omtrent samme tid, sier han til FriFagbevegelse.

Det viktigste som har skjedd siden desember, er at krona har styrket seg noe, og at kraftprisene har gått noe ned. Det taler for litt lavere prisvekst.

– Det vil alltid være avvik. Å treffe eksakt på prisveksten, er nesten umulig. Men når avvikene er store, og når avvikene har gått i én retning slik vi har opplevd de siste årene, forstår jeg at det skaper større usikkerhet hos partene, sier Axelsen.

LEDER TBU: – Vi er satt til å gjøre en jobb på vegne av partene. Det gjør vi etter beste faglige evne. Så får vi håpe at det er godt nok, og at partene har opplever at de har nytte av det materialet vi legger fram, sier Geir Axelsen.

Sissel M. Rasmussen

Krevende år

Når TBU legger fram sin helhetlige rapport i dag, inneholder den en analyse av alle avvik fra 2001 og fram til i dag. Den viser at TBU historisk sett har truffet ganske godt, forteller Axelsen.

– Hvis du ser historisk på det, har TBU hatt prognoser som ikke avviker veldig fra andre prognosemakere på samme tid.

Det gjelder også de siste årene.

I 2022 la TBU fram sine prognoser bare to uker etter at Russland invaderte Ukraina. Det var altså på et tidspunkt med historisk stor usikkerhet, påpeker Axelsen.

Som følge av EUs økonomiske sanksjoner strupte Russland gasstilførselen til Europa, noe som sendte energiprisene til himmels. Prisstigningen som fulgte, var svært vanskelig å forutsi, påpeker Kjetil Olsen i Nordea.

– Det var ikke bare TBU som bommet. De fleste andre ble overrasket over at prisveksten ble så høy som den faktisk ble, sier Olsen.

I 2023 var det først og fremst kronekursen som førte til avvik.

«Det er særlig svekkelsen av kronekursen som medvirket til at veksten i KPI ble høyere enn anslått», skriver TBU i sin rapport.

Nytt anslag i mars

12. mars – få dager før Fellesforbundet skal overlevere sine krav til motparten Norsk Industri – kommer TBU med et nytt anslag på prisveksten.

– Vi kan ikke gjøre annet enn å være åpne om metoder, valg av forutsetninger og usikkerhet. Og så vil partene vurdere hvordan de vil ta hensyn til prognosene våre, sier TBU-leder Geir Axelsen.