Ugne Joana Gaudiesiute

ugne.joana.gaudiesiute@fagbladet.no

Det hele startet i år 2014, ni vintre og ni somre siden. Og som med mange andre nyskapende ideer, startet det med enkeltpersoner som hadde et mål og en visjon.

Vi møter Cato Asperud i Oslo sentrum, for å ta den eminente juletrikken fra Jernbanetorget og opp til Kjelsås. Han er Sporveiens kommunikasjonssjef innenfor politikk og samfunn, og er den som skal fortelle oss om juletrikkens historie. Praten går mens vi venter spent på juletrikken som etter all forventning skal være fremme på Jernbanetorget 13.30 i dag.

For finnes det noe bedre sted å fortelle om trikkens historie, enn å prøve stå så stødig som mulig på gulvet til trikken, mens den snirkler seg oppover i byens gater? Trolig ikke. For å ta trikken er noe det beste som finnes, ifølge Asperud.

Vogt drar til Amerika

Det hadde vært hyggelig å kunne si at en engasjert ansatt i Sporveien kom på ideen, den ble godkjent med en gang, og siden det har juletrikken lyst opp gatene i mørkeste desember. Men det hadde vært en forenkling.

Man bør vite litt om historien til trikken i seg selv. For uten trikk er det ingen jul på trikk heller.

Og trikkens forfader i Norge, det var Jens Theodor Vogt.

– I 1871 var han på studiereise til det store Amerika og der så han hester som dro på sporvogner. Det var ganske smart. For før hadde hestene dratt rundt på kjerrer med hjul på jordbakke, noe som var slitsomt for hestene, sier Asperud.

• De talte ekspertene midt imot. Nå kommer folk for å lære av de ansatte

Og fra det store Amerika ble det også brakt til Norge, der den første strekningen gikk fra Stortorvet til Homansbyen. Dette kan man tenke seg virket eksotisk og spennende, så interessen blant folket var stort. Og snart var det 100 hester som stod på stallen, klare til å dra sporvognene.

Men så kom strømmen, og i 1894 ble hestene avlastet, og trikkene lignet mer på det vi kjenner til som trikk i dag.

Der kommer juletrikken

Historiefortellingen blir avbrutt.

DUKKER OPP HER OG DER: Om du vil kjøre juletrikken må du bare følge med i gatene. Det finnes ikke fast rute på hvor og når juletrikken går. Sporveien bruker trikkene som er tilgjengelige, og det er leit å skuffe folk om ruten hadde blitt endret, sier Cato Asperud.

Ugne Joana Gaudiesiute

– Der kommer den! sier Asperud, i det han ser juletrikken svinge rundt hjørnet fra Dronningens gate og inn til Jernbanetorget.

Vi steller oss ved døren og venter på vår tur til å komme inn på 12-trikken, over Grünerløkka, mot Kjelsås stasjon.

• Håvard bulket politibilen med trikken. Det gjorde ham til ukas klikkvinner

Vi planter beina godt, griper tak i de gule stengene og ser ut av vinduet rett på julelysene som er festet på utsiden av trikken.

Og med det kan historien om trikken fortsette.

Trikk eller ikke trikk?

– Trikk og Oslo er tett knyttet sammen! Det har vært perioder der politikerne har ment at trikken har vært for kostbar, og hatt lyst til å legge den ned, sier Asperud.

Han forteller videre at på 70-tallet kom det et historisk vedtak. Trikken skulle legges ned. Om en trikk gikk i stykker, var det ikke snakk om reparasjon. Den skulle kastes, og på den måten skulle det bli slutt.

– Men det skjedde ikke, sier Asperud.

Protestene brøt løs, og enkelte politikere stod i bresjen for å oppheve vedtaket.

• I sin første lederjobb spydde Birte (45) av stress. Nå skal hun lede landets største kollektivselskap

Når det var gjort, ble SL79-modellen (*1) bestilt. Faktisk den samme modellen som hvert år er pyntet med julelysene. Denne modellen ble levert fra 1981 til 1989 og har kjørt siden den tid.

NYE TRIKKER, NYE LYS: Cato Asperud forteller at nå som det kommer flere nye trikker til Oslo, må de se på ny lyssetting tilpasset de nye trikkene. – Det koster selvfølgelig penger, men motivasjonen internt er stor.

Frilanser 3

– Det er absolutt veteraner, ja! De har kjørt i over 40 år, det er mange ganger rundt jorda de har kjørt, sier Asperud.

På tidlig 2000-tallet var det igjen diskusjoner om å legge ned trikken fra Storo-krysset til Kjelsås. Det var lite penger og mye slitasje på trikkene.

– Da reiste byens befolkning seg alvorlig. Dette ville ikke byens folk og nye midler ble bevilget, sier Asperud.

Trikken har siden den tid blitt en stor del av bybildet i Oslo. Og historien om hvordan trikken ble til og fikk bli, endte altså godt. Når vi da kommer til året 2014, skulle også juletrikken få bringe julestemning til byen.

– Det året vi startet opp og mange år etter ble ordføreren med, som da var Marianne Borgen. Det var kjempespennende! Da hadde vi tenning av lysene på trikken på Stortorvet, sammen med ordføreren og flere barnehager til stede, sier Asperud.

Ni år senere kan den fortsatt sees i gatene hver desember.

Jul om bord på Oslos sjel

Før har juletrikken hatt spesielle gratis-avganger på søndager, i tillegg til nissekorps fra Sporveismusikken inne på trikken. I år har dette dessverre ikke blitt noe av på grunn av sykdom og bemanning.

I tillegg er mye fortsatt preget av pandemien, forklarer Asperud, men han håper på å evaluere tidligere konsepter, og forhåpentligvis komme sterkere tilbake neste desember.

LAGER JULESTEMNING: På tross av færre arrangementer holder Sporveien fortsatt på tradisjonen med at Oslo Sporveiers Arbeiderforening deler ut pepperkaker og annet godt på juletrikken. Dette gjør de en gang i løp av desember. På bildet: Iftikhar Hussain, Geirr Cranner, Martin Grann, Linda Amundsen, Victoria Falao, Thomas Stave, Kristian Klevberg og Ola Floberg.

Eva Ler Nilsen

– Det handler om det å skape gode tanker og assosiasjoner til trikken. Man ser at folk tar bilder, legger det ut på sosiale medier, og det skaper mye engasjement og glede, sier Asperud.

Selv har Asperud også mange gode minner med juletrikken. Det han liker best er å se den kjøre for første gang hver jul.

– Da vet man at man går inn i en juleperiode. Og så er det fint å se alle menneskene som smiler og vinker til trikken. Det er stas at vi har den. Det å spre glede er stort! Og det er ekstra gøy å få bilder fra kjente og venner som sier: I dag så vi trikken! Da gjør man noe riktig, sier Asperud.

SPAREPÆRER: Lysene på juletrikken består av LED-lys, som betyr at de bruker relativt lite strøm. – Dette er såpass lite forbruk at det kan vi forsvare, sier Asperud.

Ugne Joana Gaudiesiute

Han påpeker at Oslo ikke hadde vært Oslo uten trikk.

– Trikken er jo Oslos sjel, og da må vi bruke den, skape julestemning. Trikken er en unik mulighet til det, sier han.

Han opplever også at trikkeførerne synes det er stas å kjøre den i desember. Ofte ser han at trikkeførerne som kommer på jobb og får se at de skal kjøre juletrikken tar bilde og legger det ut på sosiale medier.

– Man blir stolt, og det er kjempestas, sier Asperud.

Ekstra hyggelig dag på jobben

Etter å ha tatt turen over Grünnerløkka, Torshov, Storo og videre oppover, begynner trikken å nærme seg sitt endestopp – Kjelsås.

I det trikken svinger seg innover stoppet, begynner Cato Asperud på sin ferd oppover trikkens midtgang til trikkeførerens avlukke. Han tar tak i plastdøren som skiller trikkeføreren fra resten av passasjerene.

– Kjenner du meg igjen? spør han trikkeføreren.

– Nei, hei! svarer hun, litt overrasket over hvorfor noen har gått inn til hennes avlukke, som er forbudt for passasjerer å befinne seg i.

– Cato Asperud, introduserer han seg kort.

– Å, du ja! Du holder på enda ja? spør hun lettet, og de gir hverandre en vennlig klem i det trikken stopper rett rundt hjørnet fra endestoppet.

GLAD TRIKKEFØRER: Lene Beate Petersen har vært trikkefører i 16 år. Etter å ha kommet til endestasjonen på Kjelsås stopper hun opp for en pause og venter på avgang, så trikken er i rute igjen.

Ugne Joana Gaudiesiute

Trikkeføreren Lene Beate Petersen har jobbet i Sporveien i nå 16 år. Denne turen på juletrikken er ikke hennes aller første, men den første i årets sesong.

– Det er første gang jeg kjører den siden 1. desember. Jeg skulle snart ut i ferie og tenkte, ja ja, da blir det ikke noe juletrikk på meg i år, men så kom den i dag! sier trikkeføreren fornøyd.

Lene Beate husker godt første gangen hun kjørte juletrikken. Da skulle hun kjøre den ut på den første morgenvakten. Hun var den heldige som hadde fått tildelt juletrikken.

KJEMPESTAS: Lene Beate trodde hun skulle gå ut i ferie uten å ha kjørt juletrikken i år, men så dukket den opp da vakten skulle starte.

Ugne Joana Gaudiesiute

– Den som fikk juletrikken, og det var meg, da var det satt en liten gave på fronten der. Og det glemmer jeg aldri, det var så koselig! Med julegave fra trikken, og så skulle jeg kjøre den for første gang. Det glemmer jeg ikke, sier hun fornøyd.

Hun husker også entusiasmen til barna spesielt, men sier at folk ikke lenger blir så overrasket som før. Juletrikken har blitt en del av bybildet i desember, og mange hadde nok heller blitt overrasket om de ikke så den.

Etter en liten pause på Kjelsås setter vi oss tilbake på trikken, for å ta den videre ned til sentrum. Trikkeføreren setter seg til rette i sitt eget avlukke, og Cato Asperud er nå igjen passasjer.

LANG TRADISJON: Både Lene Beate Petersen og Cato Asperud mimrer tilbake til da juletrikken var fylt med Sporveismusikk og deres maskot Panto med pepperkaker. Planen er å evaluere tidligere arrangementer og komme tilbake sterkere neste år, sier Asperud.

Ugne Joana Gaudiesiute

– Ja, endelig fikk hun kjørt den i år òg! Den opplevelsen jeg har, er jo at det er litt stas. Jeg har jo også vært en av dem som har vært med på det hele veien, og det er gøy å se. Vi er en stor familie, sier Asperud.

*1 SL79 er en forkortelse. S-en står for sporvogn, L-en for leddene mellom sporvognene og 79 for året trikkene ble bestilt.