Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

I oktober gikk et flertall av Fagforbundets landsmøte inn for å sette ned prisen på medlemskapet i Fagforbundet. Der hvor medlemmer tidligere måtte betale 1,45 prosent av brutto årslønn, vil prisen fra nyttår være 1,20 prosent. Det er et raskere og kraftigere kutt enn det forbundsledelsen foreslo.

Et medlem som tjener 400.000 kroner, sparer omtrent en tusenlapp i året.

• Se om du får lavere kontingent i Fagbladets kalkulator

Medlemmer skal få mer

For Fagforbundet, som har over 230.000 yrkesaktive medlemmer, betyr det at de må kutte flere titalls millioner fra driftsutgiftene. Det kommer fram i budsjettet for 2023, som Fagforbundets landsstyre nylig vedtok. Daglig leder i Fagforbundet Lars Erik Flatø, er den som skal holde i trådene under kuttprosessen.

For ordens skyld, Flatø er ikke valgt som politiker, men er leder av Fagforbundets administrasjon. På spørsmål om hvordan medlemmene vil merke kuttet, svarer han dette:

– Vi skal ha flere medlemmer og veien til det går gjennom fornøyde medlemmer. Direkte medlemsrettede tjenester vil være prioritert, og vi skal bli en bedre medlemsorganisasjon selv om vi skal kutte kostnadene, sier han.

• Nå blir det billigere å være yrkesaktivt medlem i Fagforbundet

Et eksempel på dette er at det ikke blir kuttet i stipendordningene i Fagforbundet, hvor medlemmer kan søke økonomisk støtte til etterutdanning.

I balanse om fire år

Kurs og opplæring av tillitsvalgte står også sterkt, ifølge Flatø.

– Det er kritisk viktig for Fagforbundet å prioritere tillitsvalgtskolering. Men det er klart at noe av denne aktiviteten over tid vil bli organisert slik at det vil bli ført på digitale plattformer. Ikke alt kan overføres digitalt, men noe, sier Flatø, som bedyrer at det ikke skal gå utover kvaliteten.

Selve kontingentkuttet kommer til å koste Fagforbundet hele 222 millioner kroner neste år.

Over de neste årene forventer Fagforbundet at økt medlemsvekst vil gi stadig større inntekter. Ifølge budsjettdokumentene, vil det ta fire år å komme i balanse, altså at inntektene er større eller like store som utgiftene.

Det regnes også inn flere inntekter. En av disse er at landsmøtet vedtok å øke kontingenten fra 1000 til 1359 kroner for 81.000 betalende pensjonistmedlemmer fra og med nyttår.

I løpet av de neste fire årene skal Fagforbundet ta fra sparekontoen for å dekke tapte inntekter.  

Fagforbundet har gått godt i flere år. Bare i 2021 gikk Fagforbundet 115 millioner kroner i pluss, ifølge årsregnskapet.

På Konfliktfondet står det over 900 millioner kroner. Det skal bare brukes ved eventuell streik og vil dermed ikke røres.

Fagforbundet tar derimot i løpet av de neste fire årene 360 millioner kroner ut fra disposisjonsfondet. Det teller i dag over 769 millioner kroner. Størst uttak vil skje i 2023, hele 160 millioner kroner. Resten vil bli fordelt over de tre følgende årene.

• Derfor synker andelen yrkesaktive medlemmer i Fagforbundet

Mindre reiser og færre stillinger

Millionene vil likevel ikke dekke hele inntektstapet. Dermed må det kuttes, og det raskt. At det kan bli tøffe kuttrunder, er en erkjennelse som Fagforbundets rundt 300 ansatte nå tar inn over seg.

– Vi står foran noen år hvor vi må strekke oss for å oppnå balanse mellom inntekter og utgifter i Fagforbundet. På lengre sikt regner vi med at økt medlemstilstrømning vil dekke opp for inntektstapet, sier Flatø.

Flatø trekker fram fem ulike områder som skal bidra til å dekke inn kostnadstapet: 

• Færre reiser, færre og kortere fysiske møter og konferanser. Flere digitale og hybride møter.

• Redusere antall ansatte gjennom naturlig avgang. Antall stillinger som skal kuttes og hvor det skal reduseres, er ennå ikke vedtatt.

• Redusere arealbruken. Fagforbundet har et stort antall kontor- og møteromslokaler både sentralt og i fylkeskretsene. Målet er å redusere dette til det aller nødvendigste.

• Redusere overføring til samarbeidsorganisasjoner. Hvor mye og hvilke organisasjoner som får kutt i pengestøtte, blir vedtatt av forbundsstyret på nyåret.

• Hvis medlemsveksten fortsetter i samme takt som tidligere de neste fire årene, vil det føre til rundt 30 millioner kroner i ekstra årlig inntekt for Fagforbundet.

Færre utgaver av Fagbladet

Vedtaket fra landsmøtet innebærer at det er Fagforbundets hovedkontor i Keysers gate i Oslo, fylkeskretsene og kompetansesentrene som må kutte kostnader. Avdelingene og yrkesseksjonene skal jevnt over kutte 10 prosent av driftskostnadene. Det gjelder også Fagbladet, som skal kutte antall utgivelser neste år, fra ti til ni utgaver.

Dermed beholder fagforeningene sine inntekter som før, og slipper å ta sin del av innsparingen. Fagbladet erfarer at dette var nødvendig for at kontingentkuttet skulle gå gjennom på landsmøtet.

En konsekvens av nedgangen i inntekter kan bli at landsmøtet om tre år, blir kortere enn årets landsmøte, som varte i fem dager.

– Vi skal se om vi kan redusere antall dager på landsmøtet, sier Flatø.

Fagforbundet skal heller ikke sette av penger årlig til landsmøte, men ta hele kostnaden i landsmøteåret.

Størstedelen av kuttene skal tas ved at Fagforbundet skal reise mindre, og dra på færre og kortere møter og konferanser.

– Det vil være opp til fylkeskretser og yrkesseksjoner selv å definere hvor kuttene skal tas, ut fra kjennskap til virksomheten, sier Flatø.

Kraftig kutt for tariffkonferansene

Budsjettet for tariffkonferansene mer enn halveres, fra 4,2 millioner kroner i 2021 til 2 millioner i 2023. På tariffkonferansene møtes tillitsvalgte for å bli enige om hva som skal prioriteres inn mot lønnsforhandlingene.

– Vi regner med at vi skal kunne ha gode diskusjoner og god forankring av Fagforbundets tariffstrategi innenfor de vedtatte rammene. Per dags dato er det ikke bestemt hvordan dette skal gjøres. Det kan bli aktuelt å invitere færre deltakere, eller slå konferansen sammen med andre møter på fylkesnivå, sier Flatø til Fagbladet.

Fagforbundet skal også kutte i bemanningen. Ledelsen lover at ingen skal miste jobben i Fagforbundet. Derimot skal nedbemanningen skje ved naturlig avgang. Det vil si at når ansatte går av med pensjon, vil det bli vurdert om denne personens stilling skal erstattes ved en nyansettelse.

Fagforbundets daglige leder vil ikke gå ut med hvor mange stillinger som skal kuttes, eller hvilke avdelinger som får færre ansatte, men antyder en viss størrelse:

– Tallet kommer til å bli tosifret, sier han.

Like mye til kompetansesentre og valgkamp

Han kan langt på vei forsikre om at Fagforbundets elleve regionale kompetansesentre vil bli skjermet for nedbemanning.

– Det er en sterk vilje fra våre styrende organer at vi skal skjerme og prioritere kompetansesentrene. Vi vil legge stor vekt på at de skal gi en god service for tillitsvalgte og medlemmer, forklarer Flatø.

Kompetansesentrene støtter fagforeninger og medlemmer i forhandlinger og juridiske tvister.

En annen post det ikke kuttes i i neste års budsjett, er Fagforbundets valgkampstøtte. Det er satt av 23 millioner kroner til valgkampen fram mot kommunevalget i september neste år.

– For Fagforbundet er valgkamp veldig viktig og det er en sterk vilje til å bidra til et rødgrønt styre i flest mulig kommuner etter valget. Det handler først og fremst om prinsippet om at tjenester skal utføres av egne ansatte og ikke konkurranseutsettes og overføres til kommersielle aktører, sier Flatø.

Hvor mye som går til partistøtte, og til hvilke partier, blir først klart tidlig i 2023.

• Oscar Aaslund Hovin: Hvem er de vanlige folkene?

• Forbundsleder Mette Nord vil ikke samarbeide med Rødt