SER MOT 2022: Fagforbundets landsstyre utsetter landsmøtet med dett år. Her fra landsmøtet i 2017. Fra venstre: Nestlederne Sissel Skoghaug og Odd Haldgeir Larsen og leder Mette Nord.
Kathrine Geard
bjorn.grimstad@fagbladet.no
Fagforbundet avholder vanligvis landsmøte hvert fjerde år på høstparten. Forrige landsmøte ble avholdt i oktober 2017. Dermed var det duket for et nytt landsmøte i år, som var planlagt fra 18. til 22. oktober.
Etter planen skulle 280 regionsdelegater, 80 yrkesseksjonsdelegater, landsstyrets medlemmer, fem delegater fra ungdomsorganiseringen og fem delegater fra pensjonistorganiseringen møtes i Folkets hus ved Youngstorget i Oslo.
I tillegg bruker en rekke gjester fra inn- og utland å være til stede.
Nå innser Fagforbundets ledelse at det ikke lar seg gjøre og utsetter derfor landsmøtet til oktober 2022. Årsaken er usikkerhet rundt hvordan koronapandemien utvikler seg.
Det ble vedtatt på landsstyremøte i desember i fjor. Fagforbundet skal nå jobbe fram en ny fremdriftsplan, som skal bli behandlet av landsstyret i februar i år.
Dermed vil ledelsen og de øvrige som velges i Fagforbundet, blant annet ledere for kompetansesentrene og kontrollkomiteen, sitte i ett år til.
I november i fjor ble det bestemt at LO utsetter kongressen til 2022. Da hadde Fagforbundet troen på at det kunne gå å avholde landsmøtet på høstparten.
De planene er nå altså skrotet.
Under landsmøtet diskuterer delegatene hva som skal være Fagforbundets offisielle politikk, som til slutt blir vedtatt i prinsipp- og handlingsprogrammet.
Under landsmøtet i 2017 oppstod det diskusjon rundt en rekke forslag. Blant annet vedtok Fagforbundet å støtte boikotten av Israel. Også partipolitisk samarbeid med partiet Rødt og varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja ble heftig diskutert på talerstolen.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø