Statsbudsjettet
Fagforbundets pensjonister og uføre vil ha mer omfordeling. Se hvordan de vil gjøre det
PENSJONISTUTVALGET: Dette er Fagforbundets nye pensjonistutvalg. De krever at kommuneøkonomien styrkes slik at kommunene fortsatt skal ha råd til sosialt utjevnende tiltak for blant andre pensjonister og uføre. Fra v: Odd Arne Heggås, Bjørn Holmli, leder Gerd Eva Volden, Kjell Engebretsen, Tom B. Johansen, Bjørg Oddny Vatnedalen, Annie Iren Vika og Randi Munch Aanonsen
Per Flakstad
Fagforbundets pensjonister og uføre krever mer omfordeling i statsbudsjettet. I en uttalelse fra sin landskonferanse krever de at kommuneøkonomien styrkes slik at tiltak for å utjevne sosiale forskjeller ikke strykes fra budsjettene.
per.flakstad@fagbladet.no
Ifølge uttalelsen fra konferansen er kommunene ansvarlig for mange av de velferdstilbudene som er viktig for eldre og uføre. Dette gjelder sykehjemsplasser og tjenester innenfor omsorg og pleie, men også aktiviteter på eldresentre, støtte til ombygging av bolig og transporttjenester til for eksempel kulturarrangementer.
Derfor mener Fagforbundets pensjonister og uføre at kommuneøkonomien må styrkes i statsbudsjettet som regjeringen nå forhandler om, slik at disse tilbudene ikke salderes vekk når kommunene skal få sine budsjetter i balanse.
• Nyvalgt pensjonistleder: – Våre stemmer blir bare viktigere og viktigere
«Det er ikke fattige familier, uføre og pensjonistene med dårligst råd som skal rammes hardest av den nye dyrtiden. En sentral del av den norske modellen er det sosiale sikkerhetsnettet som tar seg av mennesker med lave inntekter og sørger for sosial utjevning.», heter det i uttalelsen.
Kronetillegg også i trygdeoppgjørene
Tidligere under konferansen hadde lederen i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen, holdt en innledning der han blant annet var opptatt av nivået på minstepensjonene og hvordan en forhandlingsrett for pensjonistorganisasjonene kunne bidra til en omfordeling i trygdeoppgjørene slik at de som i utgangspunktet hadde minst, ble løftet mest.
KRONETILLEGG: Jan Davidsen er opptatt av at trygdeoppgjørene ikke burde følge et fast oppsatt prosenttillegg basert på gjennomsnittet av de yrkesaktives lønnstillegg, men at trygdeoppgjørene også må få kronetillegg som et omfordelende og utjevnende tiltak.
Per Flakstad
• Folk som holder seg friske belønnes: – En svakhet i systemet, mener pensjonsforsker
– Heldigvis har mange pensjonister det bra, men noen har det svært vanskelig. Minstepensjonene ligger under det EU definerer som sin fattigdomsgrense. Her har vi en viktig jobb å gjøre. Vi må se de som har det vanskelig, ha empati med dem og bidra til å påvirke besluttende myndigheter slik at noe blir gjort, sa Davidsen.
Han var blant annet opptatt av at trygdeoppgjørene ikke burde følge et fast oppsatt prosenttillegg basert på gjennomsnittet av de yrkesaktives lønnstillegg, men at trygdeoppgjørene også må få kronetillegg som et omfordelende og utjevnende tiltak.
– Men så lenge vi er den eneste organisasjonen som har dette på programmet, er jeg redd vi har en lang vei å gå. Men vi gir oss ikke, sa han.
«I en tid der prisene på alt øker mer enn normalt, er det viktig at de med de laveste inntektene i størst mulig grad kompenseres.», heter det i uttalelsen fra landskonferansen.
• Pensjonsalderen må øke, men sliterne skal ha en egen ordning
Vil fortsatt ha forhandlingsrett
Både Pensjonistforbundet og Fagforbundets pensjonister og uføre har i mange år kjempet for at pensjonistenes organisasjoner skal få tilbake forhandlingsretten i trygdeoppgjørene.
Uttalelsen fra landskonferansen støtter kravet om at pensjonister og uføre skal få medinnflytelse på egen inntektsutvikling.
«Senest i statsbudsjettet for 2022 ble det tatt ut 2 milliarder kroner, som det fortsatt ikke er kompensert for. Resultatet har vært at pensjonistene har hatt en dårligere inntektsutvikling enn både prisvekst og lønnsoppgjør skulle tilsi. Vi støtter kravet om at pensjonister og trygdede gis mulighet til medinnflytelse på egen inntektsutvikling, gjennom å gjeninnføre forhandlingsretten.»
Digitalt utenforskap
Et annet tema som bekymrer Fagforbundets pensjonister og uføre er det digitale utenforskapet som særlig mange eldre føler. Alt fra banktjenester til å kjøpe billetter på kollektivtransport krever at du har «apper» og digital kunnskap. Det blir vanskeligere og vanskeligere å leve analogt.
Ikke minst gjelder dette kommunikasjonen med stat og kommune, som mange eldre er avhengig av å klare – helst uten hjelp fra barnebarn eller andre.
• Det skal bli lettere å få kontakt med Nav, lover direktøren
Jan Davidsen sa det slik i sin innledning: – En arbeidsgiver ville aldri tillate seg å ha ansatte som ikke behersket arbeidsverktøyene sine. Men staten…vi trenger mer penger ut til de frivillige organisasjonene som driver digitalopplæring. Vi kan ikke ha det sånn at mange eldre sliter med en digitalisert hverdag de har for lite kunnskap til å forstå i så stor grad at det går ut over livskvaliteten deres, sa han.
I uttalelsen fra landskonferansen krever Fagforbundets pensjonister og uføre at kommunene i større grad bidrar til å hjelpe eldre og andre voksne med opplæring og praktisk tilrettelegging for digitale hjelpemidler. Samtidig må både stat, kommuner og private virksomheter sikre innbyggerne analoge tilbud.