Lønnsoppgjøret 2021

Fare for streik i offentlig sektor denne uka: Dette må du vite om meklingen

I 2012 var det streik i LO Stat. Nå er det mulighet for streik i staten eller kommunen. Torsdag morgen er resultatet klart.

I 2012 var det streik i LO Stat. Nå er det mulighet for streik i staten eller kommunen. Torsdag morgen er resultatet klart.

Jan-Erik Østlie

Kommuneoppgjøret er det største lønnsoppgjøret. Til sammen er det 390.000 arbeidstakere som får lønna bestemt i dette oppgjøret. Siden det er så mange, kan det også være uenighet innad i LO.

2021052510315120210525103249

torgny@lomedia.no

Tirsdag klokka 10 møtes partene hos Riksmekleren, med frist ved midnatt onsdag. Hvis meklingen ikke fører fram, blir det streik i staten fra arbeidstidens begynnelse torsdag 27. mai (oversikten over varslede streikeuttak finner du nederst i saken).

I stedet for å trenge seg sammen på Riksmeklerens trange kontorer i Grensen og på ulike møterom i departementet og hos KS tar partene i bruk tre ulike hoteller i Oslo sentrum. Partene i statsoppgjøret skal møtes på Hotel Opera.

Her streiker de for pensjon

Kommunesektorens parter samles på Hotel Bristol. Oslo kommune med parter skal ta i bruk lokalene på Radisson Blu Scandinavia Hotel. Det er smittevernhensyn og krav til bedre plass som gjør at de har valgt denne løsningen i år.

Til sammen 12 ulike tariffavtaler er tema for meklingen. På arbeidstakersiden møter LO, YS, Unio og Akademikerne.

{f1}

Akademikerne skiller seg ut

Staten og kommunene har litt ulik innretning på oppgjørene. De skjer parallelt med felles utløpstidspunkt fordi det er en samordning mellom sektorene. I utgangspunktet er statsoppgjøret et frontfag for offentlig sektor, som betyr at de andre sektorene følger de rammene som er gitt der. Men av og til kan andre områder finne en løsning før det har blitt et resultat i staten.

Formelt sett er det 12 ulike tariffavtaler, men avtalene innen hver sektor er like med et unntak. I oppgjøret i 2018 fikk Akademikerne en egen avtale i staten som skilte seg fra de tre andre. Høyre vedtok på sitt landsmøte i helgen: «Partiet vil arbeide for at mer av lønnsdannelsen i offentlig sektor kan skje gjennom lokale forhandlinger.» Det har de fått til med Akademikerne i staten. For Akademikerne blir hele potten overført til hver enkelt virksomhet slik at det er de lokale tillitsvalgte som skal forhandle med ledelsen om de lokale lønnstilleggene.

1200 kan bli tatt ut i streik i Oslo kommune

Alt til lokale forhandlinger

Ved årets oppgjør var statens første tilbud at alt skulle overføres til de lokale forhandlingene. Dette avviste LO, YS og Unio. De ønsker mest mulig sentralt, da dette gir best mulig lønnsutvikling for de med lave inntekter.

Det blir riksmekler Mats Ruland som skal lede meklingen i statsoppgjøret sammen med Richard Saue. Når partene møtes, er det i realiteten tre forhold som skal løses. Det ene er den økonomiske ramma for oppgjøret. Det andre er hvor mye som skal fordeles sentralt og hvor mye som skal gis til en lokal pott. Det tredje temaet er hvordan løse likelønns- og lavlønnsproblematikken.

Etterslep i offentlig sektor

Alle partene sier seg enige i frontfagsmodellen. Det betyr at det er den økonomiske ramma for eksportindustrien som skal bestemme den økonomiske ramma for alle de etterfølgende oppgjørene. Ramma for årets oppgjør i frontfaget er anslått til 2,7 prosent. Men arbeidstakerne i offentlig sektor vil ikke være for nøyd med det på grunn av lønnsutviklingen i fjor. I fjor fikk offentlig sektor en lønnsvekst på mellom 1,7 og 1,9 prosent ifølge tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU). Frontfaget fikk en lønnsvekst 2,2 prosent. Dette etterslepet vil arbeidstakerne ta igjen. Spesielt lav lønnsvekst har ansatte i undervisningssektoren. Lønna for dem økte med 1,2 prosent i lønnsvekst i fjor.

Spesielt år

2020 var et svært spesielt år. Det gjør at det er stor usikkerhet knyttet til tallene for lønnsvekst. Mens TBU har anslått lønnsveksten til 2,2 prosent, opererer SSB og regjeringa med en lønnsvekst på 3,1 prosent. Noe av forklaringen på forskjellen er hvilken innvirkning permitteringer har på lønnsveksten.

Alle permitteringene har vært i privat sektor, ingen i offentlig sektor. Dessuten ble fjorårets lønnsoppgjør utsatt til høsten. En så sein virkningsdato kan også være med på å påvirke tallene i statistikken. Vanligvis ligger TBU-tallene og tallene i nasjonalregnskapet for lønnsveksten mye nærmere hverandre, og de som er med å utarbeide disse statistikkene har ikke noen god forklaring på forskjellen. Usikkerheten om tallene, hva som var den reelle lønnsveksten i fjor, vil gjøre meklingen vanskeligere.

Aktuelt: LO varsler streik for over 4.700 kommuneansatte

Taper på 50–50

Når den økonomiske rammen er fastlagt, er spørsmålet om fordeling. Erfaringene for LO Stat har vært at med en stor lokal lønnspott, vil de lavlønte tape. De siste oppgjørene har så mye som 50 prosent av potten blitt sendt ut lokalt. Det har vist seg at det er de høytlønte som tjener på det. I staten betyr det at lavlønnsgrupper som renholdere, og fengselsbetjenter har hatt en reallønnsnedgang.

På arbeidstakersiden er det også uenighet om hvordan tilleggene skal gis. LO og YS mener at tilleggene skal gis som kronetillegg, mens Unio mener at det er best med prosenttillegg. Kronetillegg gir mest til de lavlønte. Hvis en renholder med 300.000 kroner får 1 prosent i tillegg, gir det 3.000 kroner mer i årslønn. En sykepleier med 600 000 kroner i årslønn som får 1 prosent i tillegg, vil få 6.000 kroner i året.

Pensjonistene får 3,58 prosent årsvekst i løpende alderspensjon i trygdeoppgjøret

Tydelige lønnskrav

Mange av de samme problemstillingene som finnes i staten, gjelder også i kommuneoppgjørene. Den store forskjellen er at Unio har markert seg svært sterkt med tydelige lønnskrav både for lærere og sykepleiere. Ved fjorårets tariffoppgjør sa både medlemmene i Sykepleierforbundet og Utdanningsforbundet nei til resultatet av lønnsoppgjøret. Resultatet ble sendt ut på uravstemning uten å ha vært gjennom mekling først. Det er ikke lov å streike i Norge uten mekling, så med et nei-flertall i ryggen gikk Unio til mekling med KS. Der ble det enighet uten at resultatet var vesentlig bedre enn det som var oppnådd under forhandlingene.

Når resultatene av årslønnsveksten er klar, viser det seg at tross den spesielle framgangsmåten har ikke lønnsutviklingen vært spesielt god. Undervisningspersonalet er den gruppa som kommer dårligst ut ifølge TBU. Det hadde en registrert lønnsvekst på 1,2 prosent. En viktig grunn til dette er at det blitt flere lærere uten godkjent utdanning. Det har trukket lønnsveksten ned med 0,3 prosentenheter.

Eget partssammensatt utvalg

For å gjøre situasjonen enda mer komplisert har kommunesektoren hatt et eget partssammensatt utvalg som har sett på lønnsutviklingen for undervisningsansatte sammenlignet med øvrige ansatte i KS-området. Dette var et resultat av meklingen i oppgjøret i 2019. Dette utvalget la fram sin utredning i juni i fjor.

Leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal konkluderte med at rapporten «bekrefter at lærernes lønnsvekst har vært lavere» sammenlignet med andre ansatte i KS-området. På nettsidene til KS har arbeidsgiverorganisasjonen lagt ut en artikkel om rapporten der de konkluderer med at lærerne er blant de høyest lønte i kommunesektoren. Artikkelen ble lagt ut en snau uke etter at det ble brudd i forhandlingene mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene, og illustrerer at arbeidsgiverne ikke uten videre vil godta Utdanningsforbundets påstand.

Må føye seg etter Fagforbundet

Også innen arbeidstakersiden i kommunesektoren er det uenighet om det skal gis kronetillegg eller prosenttillegg. Unio og Akademikerne vil ha prosenttillegg, mens LO og YS vil ha kronetillegg. I kommunesektoren har ikke spørsmålet om lokale forhandlinger kontra sentrale tillegg vært noe stort tema.

Kommuneoppgjøret er det største lønnsoppgjøret. Til sammen er det 390.000 arbeidstakere som får lønna bestemt i dette oppgjøret. Siden det er så mange, kan det også være uenighet innad i LO.

Fagforbundet er det største forbundet. Det nest største LO-forbundet er FO som organiserer sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger, arbeidstakere med en 3-årig høyskoleutdanning som ligner på sykepleier og lærerutdanningen. I tillegg til dette har Creo og Skolenes Landsforbund LO-medlemmer med tilsvarende utdanning.

Streik på egen hånd

FO har ved flere anledninger vist misnøye med å måtte føye seg etter Fagforbundet. Under oppgjøret i Oslo kommune i 2012 valgte FO, og det som i dag heter Creo og SL å streike selv om Fagforbundet hadde godtatt meklingsresultatet. Dette kan være mulighet i år også.

Det er begrenset med penger i kommunesektoren. Derfor er spørsmålet om hvordan pengene fordeles svært viktig. Hvis de høyskoleutdannete som lærere og sykepleiere for en så stor del av potten at det går ut over de lavlønte i Fagforbundet, vil ikke Fagforbundet sitte stille å se på det.

Vi kan dermed oppleve at mens skolene åpner seg etter pandemien, kan de bli stengt igjen på grunn av streik.

Tar natta til hjelp

Det er meklerne Tine Kari Nordengen og Torkjel Nesheim som skal lede meklingen i KS-området, mens Geir Engebretsen og Inger-Marie Landfald skal mekle i oppgjøret med Oslo kommune.

Meklingene starter tirsdag 25. mai klokka 10, og fristen for oppgjøret er altså onsdag midnatt 26. mai, men det er stor sannsynlighet for at må bruke flere nattetimer før det foreligger et resultat.

Riksmekler Mats Ruland er optimistisk.

– Jeg er alltid optimist og tror at vi skal finne løsninger, sier han til Frifagbevegelse.

Her er de varslede streikeuttakene

Disse tas ut i streik dersom meklingen i lønnsoppgjøret for offentlig ansatte ikke fører fram. Oppgjøret omfatter tre tariffområder – staten, kommunene og Oslo kommune.

Streikeuttak i staten:

* LO Stat: Har varslet plassfratredelse for 1.752 medlemmer, blant annet ansatte ved UDI, en rekke ulike departementer og Nasjonalbiblioteket

* YS Stat: Rundt 170 ansatte i elleve departementer

* Unio stat: 990 ansatte ved universiteter, høyskoler, polititjenester og statlig forvaltning

* Akademikerne: 626 ansatte i fire statlige etater

Streikeuttak i kommunene:

* LO Kommune: 4.700

* YS Kommune: 378 YS-medlemmer i seks bykommuner (Bergen, Trondheim, Tromsø, Arendal, Fredrikstad og Tønsberg) og to fylkeskommuner (Trøndelag og Viken). En drøy tredel av uttaket (133) skjer i Bergen

* Unio kommune: 7.000 medlemmer fordelt på 13 kommuner og ni fylkeskommuner. Skoler, helseinstitusjoner, biblioteker og andre kommunale tjenester kan bli rammet

Akademikerne: Uttak ikke varslet

Streikeuttak i Oslo

* LO/ Fagforbundet Oslo: Rundt 1.200 ansatte, blant annet ved barnehager, skoler, aktivitetsskoler og bydelsadministrasjonen i Nordre og Vestre Aker, samt medlemmer i de kommunale byggforetakene og en rekke andre etater

* Unio: 647 medlemmer, i hovedsak ansatte ved skoler og barnehager i bydel Vestre Aker

* YS: 53 medlemmer ved utdanningsetaten, bymiljøetaten og bystyrets sekretariat

* Akademikerne: Uttak ikke varslet

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy