NTB

I treårsperioden 2021–2023 var det 96.200 barn under grensen for lavinntekt her i landet, tilsvarende 9,9 prosent. Dette er 6400 færre barn enn i 2020–2022. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det er særlig småbarnsfamiliene som opplever en positiv inntektsutvikling, og ifølge SSB kan økt barnetrygd ha bidratt til at flere har kommet seg over lavinntektsgrensen.

Blant de yngste barna er andelen lavinntekt nå 9,4 prosent, og det er her nedgangen har vært størst. For aldersgruppen 6–10 år er tallet 10,5 prosent, mens 11–17-åringene har en andel på 9,9 prosent.

SSB fremhever også at lavinntektsandelen har gått ned blant barn med innvandrerbakgrunn. Men fortsatt har seks av ti barn i lavinntektsgruppen innvandrerbakgrunn.

Alle må jobbe

Arbeids og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) tar på seg æren for utviklingen på vegne av regjeringen.

– Regjeringens politikk virker. Vi har kuttet inntektsskatten for folk flest, økt barnetrygden og gjort barnehage og SFO billigere. Det reduserer sosiale forskjeller og gir folk trygghet i hverdagen, sier hun.

SIKKER: Tonje Brenna er sikker på at det er et resultat av regjeringens politikk at det nå er færre barn som vokser opp i fattigdom.

Jan-Erik Østlie

Hun understreker likevel at den viktigste veien på sikt ut av fattigdom er å komme i arbeid.

– Norge trenger at alle som kan og vil jobbe, er i jobb.

Færre barn

Samtidig blir det færre barn i Norge, noe som forsterker nedgangen i vedvarende lavinntekt. I perioden 2021 til 2023 var det 3.600 færre barn i landet enn i 2020 til 2022.

Kommuner som Fredrikstad, Sarpsborg og Skien topper fortsatt statistikken, men har likevel lavere andel barn med lav inntekt enn på flere år.

Vedvarende lav inntekt defineres som en gjennomsnittlig inntekt etter skatt, målt over tre år, som ligger under 60 prosent av medianinntekten.

(©NTB)

andre.lorentsen@ntb.no