Ingeborg V. Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no

I 1987 startet Ann Kristin Grøtli Axten å jobbe i barnehage. Bakgrunnen var barnepleierutdannelse fra videregående.

– Jeg savnet muligheten for videreutdanning da jeg satt uten den riktige kompetansen.

Heldigvis kunne hun begynne på Arbeidsplassbasert barnehagehagelærerutdanning, som er en mulighet for fagarbeidere og assistenter til å kombinere studier og arbeid. Dette kom hun med på i 2009.

Ordningen Axten hadde var 70 prosent i jobb, 30 prosent med studier og 80 prosent lønn.

– Muligheten for å kunne ta en videreutdanning er kjempeviktig for å heve kvaliteten på jobben vi gjør og for motivasjonen og dermed blir det veldig bra for barnehagen som arbeidsplass.

Øker ikke potten

Før helgen gikk Fagforbundets leder Mette Nord og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) ut og lovte at fra 2026 kan alle i barnehagen, skolen og på SFO kan få øke kompetansen sin. Tidligere var dette forbeholdt lærerne.

ALLE SKAL MED: Fagforbundsleder Mette Nord og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun mener muligheten for videreutdanning for hele laget rundt eleven sender viktige signaler til alle yrkesgruppene.

Kathrine Geard

I dag er videreutdanningspotten på nærmere 2,9 milliarder kroner til ulike kompetansetiltak som skal støtte barnehage- og skoleeiers ansvar for riktig og nødvendig kompetanse for å fylle kravene i lov og regelverk.

Innenfor denne summen går om lag 1,8 milliarder kroner til videreutdanningsordningen for lærere i barnehage og skole som fra 2026 vil inkludere fagarbeidere og andre yrkesgrupper i barnehage, SFO og skole.

Denne potten øker ikke, men slipper flere yrkesgrupper inn slik at flere får anledning til å få kompetanseutvikling.

Smører tynt utover

– Jeg mener det er bra at flere yrkesgrupper får gode muligheter til videreutdanning tilpasset sitt ansvar og sine oppgaver.

Det sier nestleder i Utdanningsforbundet Ann Mari Milo Lorentzen.

SMØRES TYNT UTOVER: Nestleder i Utdanningsforbundet Ann Mari Milo Lorentzen synes at det er positivt at barnehagene kommer inn i videreutdanningstrategien, men savner mer penger i potten.

Harald Åker/Utdanningsforbundet

– Det vil gjøre hele laget rundt barna og elevene bedre.

Samtidig påpeker hun at lærere har et særskilt ansvar for barnehagebarn og elevers pedagogiske og faglige utvikling og læring.

– Det er krav til kompetanse i lov og forskrift som lærerne må fylle. Det er jo grunnlaget for at vi mener at de bør prioriteres. Nå som den samme potten med midler skal deles på flere, vil pengene måtte smøres tynnere utover og prioriteringene blir viktigere.

Lorentzen viser til at Regjeringen ønsker en mer praktisk rettet skole, men det mangler lærere med kompetanse og det er lærere som mangler studiepoeng i fag de underviser i.

– For å løse dette må vi ha midler. 

Lorentzen synes at det er positivt at barnehagene kommer inn i videreutdanningstrategien.

– Jeg håper bemanningssituasjonen i barnehagene bedrer seg slik at akkurat det ikke er et hinder for muligheten til videreutdanning.

Utdanning ga faglige diskusjoner

Tilbake til Ammerudkollen barnehage i Groruddalen i Oslo forteller Axten at de var flere som tok videreutdanning. Det ble naturlig å diskutere fag og dele med andre.

Det å dele kunnskapen og diskutere den med andre, ble hun ekstra oppmerksom på da hun selv begynte å videreutdanne seg.

– Kunnskap ut til alle løfter motivasjonen og kvaliteten på det vi studerte og jobbet med. Dette gjorde noe med hele fagmiljøet vårt.

Axten søkte og kom gjennom et nåløye i bydelen, før hun ble valgt og fikk muligheten til videreutdanningen som barnehagelærer.

– Etter å ha jobbet i mange år har det betydd mye for meg. Jeg fikk inspirasjon og kunnskap og knagger til å henge erfaringen på.

Som pedagogisk leder er tilbakemeldingene hun får fra dem som videreutdanner seg, at jobben blir mer spennende når man får være med på en faglig utvikling.

– Vi spiller mer på lag når vi forstår hvorfor vi gjør hva vi gjør. Vi får alle en felles forståelse for faget vårt og i blir mer motivert.

Ingen automatikk i bedre lønn

Axten løfter også fram samarbeid som en god motivasjon for videreutdanning.

– Fagarbeider og assistenter og ledere som jobber målrettet sammen, gjør mye for et godt samarbeid på arbeidsplassen.

Tross alle fordelene med videreutdanningsmulighetene, opplever ikke Axten at mange etterspør muligheten.

– Jeg har tenkt litt på det. Det kan være at det ikke er så mange muligheter og at de som prioriteres i min bydel er gjerne dem som dekker barnehagebehovet innenfor barn med spesielle behov eller dem som jobber på disposisjon som pedagogisk leder for å dekke pedagognormen.

Selv jobber hun som praksislærer for dem som kommer som studenter i barnehagen. Hun skulle hatt 30 studiepoeng som veileder, men har bare 15.

– Jeg har fått avslag på søknaden om å ta disse poengene som veileder, så nå betaler jeg dette selv og bruker ferien min.

Det er ikke alle som har denne muligheten og Axten forstår at mange vegrer seg for å ta kveldskurs privat utenom jobb.

– Assistenter uten fagbrev får muligheten til å ta fagbrev i bydelen gjennom jobb, men det betyr ikke nødvendigvis høyere lønn. Lønnskompensasjon for videreutdanning er det heller ikke automatikk i.