LEIF MARTIN KIRKNES

leif.martin.kirknes@fagbladet.no

Nå har søkertallene for videregående utdanning kommet. De viser at det er flere som søker seg til yrkesfag enn til studieforberedende fag.

1200 flere har søkt seg til yrkesfag enn i fjor. Antall elever som har søkt seg til studieforberedende, har gått ned med 200 sammenlignet med i fjor.

Fortsatt er det flest som søker seg til helse- og oppvekstfag. Men antallet som velger denne type utdanning har likevel gått ned de senere år.

«Rekorden» i nyere tid var i 2018, da var det 10.931 stykker som søkte seg til denne linja. Så har det gått noe ned etter det, med hakket mer markant nedgang i 2021 og 2022.

I 2022 er det 9667 som har søkt seg inn til førsteklasse, VG1, i helse- og oppvekstfag. Ned fra 10.168 i året før. Det er en nedgang på 501 søkere.

Teknologi- og industrifag har på sin side gått opp med 540 søkere siden i fjor, og har med det 7181 søkere – og er for øvrig nest største yrkesfaglinja.

Hvis man ser bort fra restaurant- og matfag, samt den bitte lille linja design- og håndverk, samt den fra og med i år nedlagte linja Service og samferdsel, så har alle øvrige yrkesfaglinjene økning.

Økning er det også i de kunst-, kultur- og medierettede linjene som ikke er yrkesfag.

• Så mye mer ville Rakel (56) hatt i lønn om hun hadde jobbet i verftsindustrien og ikke på sykehjem

Helsefagarbeider størst VG2-fag

I VG2 Innenfor helse- og oppvekstfag, viser tallene at den største grenen er helsefagarbeider, etterfulgt av barne- og ungdomsarbeiderfag, helseservicefag og ambulansefag.

Etter VG2 er det en liten gruppe som tar VG3-fag som helsesekretær og apotekteknikk, mens en del av de øvrige søker lærlingplass.

Totalt er det for 2022 5317 elever som har søkt VG3 eller lærlingplass. Også det en nedgang fra 2021, da antallet var 5991 (som var det høyeste nivå de siste ti år).

Da særlig som helsefagarbeider og barne- og ungdomsfagarbeider, der henholdsvis 2467 og 1807 personer søkte læreplass i fjor. Selv om rundt 1000 elever jevnt over har tatt ambulansefag som andreklasse de siste fem år, er det de samme årene bare rundt en femtedel av dette som søker seg til læreplass i faget.

I år er antallet som har søkt lærlingplass innen ambulansefaget i 2022 nede i 145, som er laveste nivå på de siste ti år. Det var til sammenligning 1056 som søkte seg til VG2-ambulansefag i 2021. Det er få læreplasser tilgjengelig i faget, arbeidsgiverne benytter i tillegg til øvrige vurderinger en fysisk opptaksprøve.

• Her er dei 25 yrka med lågast lønn

Heier på yrkesfag generelt

Kurt Rønning, vara i faglig råd for Helse- og oppvekstfag og ellers nestleder i Fagforbundets Yrkesseksjon Helse og Sosial lar seg ikke stresse av nedgangen i antall søkere til helse- og oppvekstfag, og framhever gleden i at yrkesfag øker generelt.

– Vi ser det heller som positivt med en slik utvikling på yrkesfag generelt. Vi har prøvd å løfte yrkesfagene i mange år. Vi ser nå at vi de nå har fått et løft og blitt bedre kjent, sier han.

– Så har den største gruppen i mange år vært helse- og oppvekstfag og helsefagarbeider. Og det trenger vi i årene framover. Men det er ikke noe alarmerende, som jeg ser det, med den søkernedgangen som har vært i år, legger han til.

Han påpeker at det også er en frafallsproblematikk å snakke om, av typen der folk starter på nytt og velger et annet fag. Så om flest mulig av dem som har valgt helse- og oppvekstfag forblir i faget, så vil det være positivt, poengterer han.

– Det er hvor mange vi får ut med fagbrev som er det viktigste. Så kan det hende søkermassen går litt opp og ned innen de ulike yrkesfagene, sier Rønning.

• Arbeidsgiver betaler utdannelsen: Her skal 60 renholdere få fagbrev – og et solid lønnstillegg

Meningsfulle jobber

– Du tror ikke det er sånn at folk som skal velge utdanning i 2022 har latt seg stresse av koronaen, som de kanskje tenker har satt ekstra press på helsesektoren og jobbene som hører til her?

– Jeg tror ikke koronaen har hatt noen slik innvirkning. Det er jo i så fall også sånn at man har synliggjort yrker en kanskje ikke har tenkt over, og tatt for gitt tidligere, at folk nå faktisk er at det er meningsfulle jobber. Folk er forskjellige, men først og fremst tror jeg vi har fått synliggjort oss bedre, sier Rønning.

Han bekrefter at læreplasser er et stort problem i ambulansefaget.

– Det har vært hardt press på læreplasser der, så der må noe gjøres. Helseforetakene må kjenne sin besøkelsestid og inne bra løsninger i en balanse med å ha helsefagarbeiderlærlinger og pramedicstudentene med litt kortere praksis, sier han, og legger til at det hjelper med siste nytt om at andreårs-lærling i ambulansefag kan arbeide som ambulansepersonell nr. 2.

Læreplassproblematikken er likevel generell og handler om flere fag enn ambulanse, understreker han.

Helhetlig overblikk

Eli Sogn Iversen fra KS er leder i faglig råd for helse- og oppvekstfag. Hun tror tallene skyldes naturlige svingninger, og framhever at helse- og oppvekstfag fremdeles er det største yrkesfaglige utdanningsprogrammet. Hun mener det er vel så viktig som innsøking til VG1 å få elever ut i lære, slik at flere fullfører hele utdanningsløpet.

– Det er noe vi har jobbet mye med for å få ungdommene til å søke læreplass. Vi vet at det tidvis kan være utfordrende å få nok læreplasser for alle lærlingene, men kommunene og fylkeskommunene er opptatt av dette og jobber godt med problemstillingen, sier hun.

Hun fremhever også at det er viktig å se på dem som har falt ut av arbeidslivet for å tilby et nytt utdanningsløp, som Menn i helse. 

– Videre er det viktig å styrke ordningen med fagbrev på jobb som er et tilbud til voksne uten formell kompetanse som jobber i sektoren, for å sikre at flere voksne tar fagbrev og får den kompetansen som etterspørres. Alt dette for å sikre nok arbeidsfolk med rett kompetanse i slike yrker, sier hun.