Deltidskrisa:

Forsker: – Hvis alle hadde jobbet i hele stillinger, ville vi plutselig ha for mange ansatte og ikke for få

DELTID: En fersk artikkel om deltid viser hvordan det står til på deltidsfronten i Norden. Norge kommer dårlig ut.

DELTID: En fersk artikkel om deltid viser hvordan det står til på deltidsfronten i Norden. Norge kommer dårlig ut.

Dag Jensen/Samfoto/NTB Scanpix

Norge er verst på deltid i Norden. En ny grunnturnus vil kunne gjøre at flere får hele stillinger.

2019082108454020190821122927

Skal kommuner i tillegg løse turnusen i helse- og omsorgssektoren, kan det bli for mye

Mia Vabø, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA

hanna.skotheim@fagbladet.no

Norge har flest små stillingsbrøker i helse- og omsorgssektoren av de nordiske landene. Det kommer fram i den andre nordiske undersøkelsen NORDCARE som sammenligner situasjonen for eldreomsorgens basispersonale i Danmark, Finland, Sverige og Norge.

Dette er pleiere uten høyskoleutdanning som jobber direkte ansikt-til-ansikt med syke og hjelpetrengende eldre, altså helsefagarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og tilsvarende i Norge.

Den nordiske undersøkelsen (NORDCARE ll) ble først gjennomført i 2005 og igjen i 2015. I den ferske artikkelen «Deltidsknuten», som baserer seg på NORDCARE-data, viser forskerne hvordan det står til på deltidsfronten i Norden:

• Finland skiller seg tydelig fra de andre nordiske landene ved at majoriteten av omsorgsarbeiderne arbeider heltid.

• Mønsteret er relativt stabilt for Norge og Sverige, mens Danmark har økt andelen heltidsansatte med omtrent ti prosentpoeng mellom 2005 og 2015.

• Norge utmerker seg med en relativt stor andel som jobber kort deltid, altså under 25 timer per uke.

• Norge ligger klart høyere enn både Danmark og Sverige når det gjelder andelen som oppgir at de ønsker å jobbe flere timer.

• Det er de yngste arbeidstakerne og de med lavest ansiennitet som i størst grad ønsker seg flere timer.

{f1}

• Du kan lese hele artikkelen til den nordiske undersøkelsen her.

– Vi har kjørt oss inn i et spor

Mia Vabø, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, har gjennomført studien sammen med kollegaene fra Oslomet-Storbyuniversitetet, Ida Drange, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI og Nina Amble, professor ved Insitutt for yrkesfaglærerutdanningen.

De har samarbeidet med flere andre nordiske forskere for å sammenligne de nordiske landene som umiddelbart regnes som ganske like. Likevel ser forskerne at det er noen forskjeller som for eksempel at Norge har svært små stillingsbrøker.

Vabø mener det er et strukturproblem som gjør at Norge kommer så dårlig ut i den nordiske undersøkelsen.

– Vi har kjørt oss inn i et særnorskt spor. Det er derfor vi har så mange små stillinger og deltidsstillinger.

Vabø sikter til turnussystemet som ble laget da arbeidsdagene skulle forkortes i 1987. På den tiden skulle alle arbeidstakere jobbe 2,5 timer mindre per uke. I mange skiftyrker, som for eksempel i industrien, la man om grunnturnusen slik at det skulle gå opp med ny arbeidstid.

Men i helse- og omsorgssektoren ble ikke dette gjort. I stedet tok man vekk en helg slik at ansatte gikk fra å jobbe hver andre helg til å jobbe hver tredje helg. Når dette ble gjort, måtte hullene som det nye turnussystemet skapte fylles, og det fikk man til ved å bruke ansatte som jobbet små stillingsbrøker.

2005: Grafikken viser hvor mange antall timer per uke i gjennomsnitt deltidsansatte jobbet i Norge, Sverige og Danmark i 2005. Tallene er i prosent.

2005: Grafikken viser hvor mange antall timer per uke i gjennomsnitt deltidsansatte jobbet i Norge, Sverige og Danmark i 2005. Tallene er i prosent.

Grafikk: NORDCARE

2015: Grafikken viser hvor mange antall timer per uke i gjennomsnitt deltidsansatte jobbet i Norge Sverige og Danmark i 2015. Tallene er i prosent.

2015: Grafikken viser hvor mange antall timer per uke i gjennomsnitt deltidsansatte jobbet i Norge Sverige og Danmark i 2015. Tallene er i prosent.

Grafikk: NORDCARE

– I ettertid har man stort sett jobbet for at enkeltindivider ikke skal jobbe ufrivillig deltid. Man har ikke jobbet for å få på plass en grunnturnus som gjør det mulig å organisere et arbeidsliv der hele stillinger er normen. Vi må lage et system der man ikke er avhengig av små stillinger for at det går rundt, sier Vabø og legger til:

– Hadde vi fått på plass et system som matematisk går opp med hele stillinger, ville vi plutselig ha for mange ansatte og ikke for få. Ettersom vi naturligvis ikke kan tvinge folk til å jobbe heltid, er dette rent hypotetisk.

Mia Vabø, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet Nova.

Mia Vabø, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet Nova.

Privat

Vabø mener et mer realistisk scenario vil være at et turnussystem tilpasset hele stillinger, vil innføres litt etter litt i takt med at de store kullene med hjelpepleiere går av med pensjon og nyutannede kommer til.

Miljøarbeider Matarr jobber deltid og må «shoppe» vakter for å få endene til å møtes. Dette vil Arbeiderpartiet ha en slutt på

Radikale tiltak

Den vanligste måten å organisere arbeidstiden på i pleie- og omsorgssektoren er seks ukers turnus med arbeid hver tredje helg. Men det er noen kommuner som har gjort radikale endringer i turnusen.

I Harstad har de for eksempel helt siden 2006 operert med 3-3-turnus. Fagbladet skrev om ordningen i 2011. Da hadde turnusen ført til redusert sykefravær og flere fulle stillinger.

I Bergen har de også prøvd å løse deltidsfloken ved å etablere et internt bemanningsbyrå i kommunen. Begren hadde føst Vikarservice, som sto for vikarer til barnehagene. I 2018 ble Vikarservice omdannet til Bemanningstjenester. Administrasjonen ble utvidet og vikarbyrået begynte å ansette fagarbeidere innen helsefag og barne- og ungdomsarbeid i faste heltidsstillinger.

Guri (21) flyttet til Bergen og fikk hel stilling som helsefagarbeider i kommunens eget vikarbyrå

Selv om noen lykkes med slike tiltak, mener Vabø at kommuner generelt ikke har ressurser nok til å løse deltidsproblemet.

– Kommuner har mange problemer de skal løse. Skal de i tillegg løse turnusen i helse- og omsorgssektoren, kan det bli for mye. Alle kommuner vil bli bedre, men hvordan skal de klare det? Jeg tror først og fremst sentrale myndigheter må legge til rette for at noe blir gjort med deltidsproblematikken.

Vabø mener også det er viktig med involvering, noe lederen i Fagforbundet, Mette Nord, viser til i sin kronikk.

– Kommunene må involvere sine ansatte i hvordan endring skal gjøres. Selv den beste ordningen fungerer ikke hvis du bare trer den over hodene på folk. Grunnturnusen må tilpasses den kommunen man jobber i, og de ansatte må bli med i bestemmelsene.

I denne Ap-byen sliter politikerne med å få flere til å jobbe heltid

Lokkes ut i arbeidsledighet

De kommunale helse- og omsorgstjenestene har lenge vært typiske kvinne- og deltidsarbeidsplasser. Arbeidsplassene var ettertraktet blant kvinner fordi de fikk delta i yrkeslivet samtidig som de slapp å gi helt slipp på husmor-rollen.

Slik har det vært også i nyere tid, men trenden har snudd noe. For ifølge den nordiske undersøkelsen er det nemlig de yngste arbeidstakerne som nå i størst grad ønsker seg større stillinger.

FLERE TIMER: Denne figuren viser andelen som ønsker å jobbe flere timer i Danmark, Norge og Sverige.

FLERE TIMER: Denne figuren viser andelen som ønsker å jobbe flere timer i Danmark, Norge og Sverige.

Grafikk: NORDCARE

Blant nyansatte arbeidstakere under 35 år er det 65 prosent som ønsker å jobbe flere timer. Blant arbeidstakere mellom 63 og 67 år er det imidlertid under ti prosent som ønsker å jobbe mer.

– Det at de unge ser at de ikke vil komme til å få full stilling, vil kunne få dem til å snu før de kommer ut i arbeidslivet. Da går de enten heller videre på sykepleierstudiet eller så finner de seg noe helt annet å gjøre. Det er dumt at de ombestemmer seg fordi vi trenger helsefagarbeidere, sier Vabø som mener dagens situasjon lokker helsefagarbeidere ut i en form for arbeidsledighet.

SV vil løse deltidsfloka: – KrF velsigner mangelen på likestilling i arbeidslivet

Kommer dårlig ut

I norsk eldreomsorg har vi en større blanding av helsefagarbeidere og sykepleiere og flere kommuner lager gunstige vaktordninger for å tiltrekke seg sykepleiere. Dette skaper et A- og B-lag, mener Vabø. I Danmark står derimot helsefagarbeiderne mye sterkere. De regnes nemlig som hovedgruppen i eldreomsorgen.

– I Norge har vi et hierarkisk system der helsefagarbeiderne kommer dårlig ut. De regnes som en fleksibel ressurs som skal tette turnushull, sier Vabø og legger til:

– Vi må gjøre noe med statusen til helsefagarbeidere. Ofte hører vi at man velger et sikkert yrke hvis man velger helsefag, men det er jo ikke sant. I stedet får du ikke nok jobb til å leve av.

Hun mener Norge kan ha en del å lære av Danmark selv om ikke situasjonen er rosenrød der heller når det kommer til deltid. I et overlappende prosjekt til den nordiske undersøkelsen har hun med flere forskere gjort observasjoner i hjemmebasert omsorg i Norge og Danmark. Prosjektet er fortsatt pågående, men de ser allerede noen tydelige mønstre.

– I Danmark har de færre typer vakter. Det er for eksempel vanligere å jobbe bare dagtid og helg eller ettermiddag og helg. Dette gjør det enklere for danskene å kombinere arbeid og fritid. I Norge har de ansatte ofte vakter både morgen, kveld og helg, noe som gjør denne kombinasjonen vanskeligere.

Tallene i den nordiske undersøkelsen bekrefter dette. For mens bare åtte prosent i Danmark sier at fritid og jobb ikke går i hop, er det 23 prosent fra det norske utvalget som sier det samme.

Alle kollegene jobber deltid: Olga Marie må jobbe i tre kommuner

– Norge står overfor en deltidskrise

Mette Nord, leder i Fagforbundet, mener det som kommer fram i artikkelen «Deltidsknuten» bekrefter at Norge står overfor en deltidskrise.

– Vi må ta på alvor at våre unge, nyutdannede fagarbeidere ikke blir et fullverdig medlem av arbeidslivet fra starten av, at de har lite forutsigbarhet og trygghet i jobb og at de ikke får utvikle seg faglig i en 100 prosent stilling.

Leder i Fagforbundet, Mette Nord.

Leder i Fagforbundet, Mette Nord.

Mimsy Møller, Dagsavisen

Nord mener Norge vil få trøbbel med rekrutteringen av sårt tiltrengt helsepersonell dersom man ikke viser at man trenger helsefagarbeidernes kunnskap og tilstedeværelse.

– Mens Danmark har klart å øke andelen heltidsansatte, står Norge på stedet hvil. Dette til tross for at myndigheter over mange år har snakket om å løse deltidsfloken. Hvorfor skjer det så lite her til lands?

– Vi må gå fra å ha en deltidskultur til å ha en heltidskultur. For å få det til må politikerne forstå at de må følge opp administrasjonen tettere slik at de hver eneste dag jobber sammen med de ansatte for å endre kulturen. Politikerne må også være tydelig på at vi trenger de ansatte sin kompetanse og faglige dyktighet hele tiden, ikke bare deler av tiden.

Nord mener man først må tenke over hvilke velferdstjenester man ønsker å tilby og hvordan man skal øke kvaliteten på disse tjenestene. Deretter kan man se på hvordan utformingen av turnusen kan bidra til nettopp det.

– Siden turnuser er ulik fra kommune til kommune, er det viktig at politikerne, administrasjonen og de ansatte jobber sammen for å skape gode velferdstjenester der de ansatte jobber heltid, sier Nord.

Hun tror man skaper bedre velferdstjenester ved at brukerne har færre personer som er inne og steller de i løpet av uka og ved å ha rett kompetanse til rett tid.

Nordcare-undersøkelsen

I 2005 ble spørreskjemaet sendt til 5000 respondenter og svarprosenten var på 72 prosent.

I 2015 ble det sendt til 8000 personer og svarprosenten var på 55 prosent.

Siden 2005 har andelen heltidsansatte i Norge og Sverige vært relativt stabilt, mens Danmark har økt andelen heltidsansatte med omtrent ti prosentpoeng.

Finland skiller seg tydelig fra de andre landene ved at majoriteten av omsorgsarbeiderne der arbeider heltid.

I 2005 jobbet omkring 90 prosent av de finske deltakerne i undersøkelsen heltid, mens det i de øvrige nordiske landene kun var omkring 40 prosent som jobbet heltid.

I 2005 oppga 22 prosent av det norske utvalget at de jobber under 20 prosent i uka. I Danmark oppgav kun 1,3 det tilsvarende. I 2015 oppga fem prosent mindre at de jobber under 20 prosent i uka i Norge.

Det har skjedd en økning i Norge i andelen som jobber lengre deltid, altså over 30 timer i uka. Likevel er Norge på når det gjelder andelen som jobber kort deltid.

Andelen deltidsarbeidende som jobber mellom 30 og 35 timer har økt i Danmark fra 55 prosent i 2005 til 67 prosent i 2015. I Sverige har det også skjedd en økning fra 40 til 43 prosent, mens den norske andelen holder seg konstant på 22 prosent.

Blant nyansatte arbeidstakere i Norge under 35 år er andelen som ønsker seg flere timer hele 65 prosent og i aldersgruppene 36 til 45 og 46 til 57 år er den over 50 prosent. I motsatt ende ser vi at det blant arbeidstakere i alderskategorien 63 til 67 år med 20 års ansiennitet eller under er ti prosent som ønsker å jobber mer.

93 prosent av de norske respondentene sier seg enige i at heltid vil gjøre yrket mer attraktivt.

60 prosent av de som jobber ufrivillig deltid i Norge oppgir at de er svært urolige eller ganske urolige for at lønnen ikke strekket til.

1 av 3 norske deltidsarbeidende oppgir at de ønsker å jobbe flere timer. Andelen er på drøyt 10 prosent i Danmark og 24 prosent i Sverige.

(Kilde: NORDCARE: «Den vanskelige deltidsknuten - en særnorsk utfordring som rammer unge helsefagarbeidere»)

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy