Aslak Bodahl og

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

– Bakstreversk og romantisering av en ukultur.

Slik beskriver SV-leder Audun Lysbakken utsagnene til KrF-politiker Jorunn Gleditsch Lossius tidligere denne uka. Under en av Arendalsukas mange debatter gikk Lossius til forsvar for at så mange innen pleie og omsorg i kommunene ønsker å jobbe deltid.

Det får Lysbakken til å reagere.

– Jeg synes det er utrolig skuffende at et regjeringsparti signaliserer at arbeidet for heltidskultur ikke er et mål. Det er det de gjør når de hyller den deltidskulturen som er i kommunene som er i dag.

• Sjukepleiar Eskild har laga ny app med svar på faglege spørsmål: – Alt du treng får plass i lomma

– Stenger folk ute

Lysbakken avviser påstanden om at deltid betyr valgfrihet for de ansatte, da man samtidig stenger ute de som faktisk vil jobbe heltid. Han mener KrFs politikk heller svekker arbeidstagernes rettigheter. Yrkene innenfor pleie og omsorg er i stor grad kvinnedominerte, og det blir dermed et spørsmål om likestilling, hevder han.

– KrF velsigner den mangelen på likestilling som er i arbeidslivet i dag. Det å henvise kvinner til å jobbe deltid er et utrolig gammeldags svar på tidsklemma. Det gir kvinner mindre makt over sine egne liv. Mange vet ikke om de får betalt regningene eller om de kan være sammen med barna neste helg.

• Mette Nord om heltidsentusiasten Ingrid Aune: – Hun bidro til å sette heltid på kartet

– Feil løsning

SV-lederen anerkjenner at mange synes det er krevende å stå i en full stilling. Men han mener deltidsarbeid er feil løsning.

– Jeg har respekt og forståelse for at mange synes det er tøft å være i en full jobb. Vi mener man heller bør gjøre noe med arbeidstida, sier Lysbakken.

SV vil gradvis redusere arbeidstiden, med sekstimersdagen som det endelige målet. Da med full lønnskompensasjon. Dette er et ønske for arbeidslivet SV deler med Fagforbundet.

Det nærmer seg lokalvalget 9. september. Det viktigste spørsmålet for SV-lederen når det kommer til kvalitet på velferden i framtiden handler om hvordan vi behandler de som jobber i kommunene.

ph

– Satser du på menneskene, lager bedre arbeidsforhold og løser deltidsfloken, får du også bedre kvalitet på tjenestene. Det blir færre nye fjes og større forutsigbarhet. Denne tryggheten smitter også over på pasientene og brukerne, påpeker Audun Lysbakken overfor FriFagbevegelse.

• Alle kollegene jobber deltid: Olga Marie må jobbe i tre kommuner

Det begynner å skje noe

I en uke med debatter og et travelt program under Arendalsuka snakker SV-lederen om de grepene partiet hans vil ta i posisjon etter valget. Valget er et spørsmål om hvem som skal være arbeidsgiver for en halv million ansatte i kommunene. Halvparten jobber deltid, ifølge tall fra partiet.

– Det aller største problemet av mange i særlig pleie og omsorg er mangelen på fulle og faste stillinger og måten de er tilpasset det ønsket folk har for sin hverdag, sier Lysbakken.

Deltidsopprøret har ikke svunnet hen, snarere tvert imot, men det begynner å skje noe. Det synes Lysbakken er inspirerende. Grepene som er blitt tatt i rødgrønne kommuner etter forrige kommune- og fylkestingsvalg i 2015, begynner å gi resultater. Han nevner blant annet Bodø og Florø.

– Løsningen er ikke lik i alle kommuner, men det begynner med det samme. Nemlig politikere som er villige til å strekke seg og som setter seg ned med fagforeningene og spør de ansatte selv om hvordan de ønsker å løse problemet med deltid, understreker Lysbakken.

Større stillinger med vikarpooler

Oppfordringen hans er å gå i dialog med de ansatte for å finne bedre løsninger og få til en ordentlig dugnad om hvordan vaktlister og turnuser kan gå opp. Det er fullt mulig å få opp stillingsprosenten for de 50.000 deltidsarbeidende kvinnene som ønsker å jobbe mer, ifølge Lysbakken.

– Flere kommuner lykkes med vikarpooler som åpner for større stillinger og gjør at de blir kvitt vikarbyråer. Erfaringen min fra kommunene er at høyresiden ikke prioriterer dette og heller ikke har det samme tillitsforholdet til ansattes organisasjoner, sier han.

p

Lysbakken betegner deltidsproblemet som «en av vår tids største likestillingsutfordringer». Kontrastene er enorme fra deltidsandelen på tre prosent i politiet og 45 prosent blant sykepleierne.

– Deltid er en av de store gjenværende oppgavene når det gjelder likestilling i Norge. Dette henger direkte sammen med det andre store likestillingsproblemet i arbeidslivet. Nemlig mangelen på likelønn. Deltid er en stor urettferdighet som i stor grad ikke finnes i mannsdominerte yrker, sier han.

Skal ha en heltidskultur

Heidi Nordby Lunde, arbeidspolitisk talsperson for Høyre, sier at regjeringen ofte blir mistolket når det vises til at sysselsettingen går opp, at midlertidigheten er begrenset og at færre jobber deltid.

– For de som er deltidsarbeidende og ønsker å jobbe mer, er selvsagt dette vanskelig. Det erkjenner vi også. Men det er forskjell på å male norsk arbeidsliv med bred pensel og bruke ordet krise og se på de faktiske tallene, sier Nordby Lunde til FriFagbevegelse.

– Høyresiden er opptatt av at vi ikke krisemaksimerer problemet med deltid, men jeg er opp tatt av at denne krisen for veldig mange ikke skal skjules, kontrer Lysbakken.

Frivillig og ufrivillig deltid

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i juli begeistrer Høyre-politikeren. Det har kommet 24.000 nye, faste heltidsstillinger – hvor av 18.000 tilfalt kvinner i helse og sosial. SSBs arbeidskraftundersøkelse viser også at deltid blir stadig mindre blant sysselsatte kvinner.

ph

Det er ikke bare den ufrivillige deltiden som Nordby Lunde ønsker å bekjempe. Hun vil også bekjempe deler av den frivillige deltiden. Vi skal ha en heltidskultur, framholder Høyre-politikeren.

– Det er ikke tilfeldig at Erna Solberg i fjor sa at flere må jobbe mer og stå lenger i arbeid hvis vi skal beholde bærekraften. Det betyr ikke at heltidsansatte må jobbe mer, men at stillingene til de som jobber deltid skal fylles opp, sier Nordby Lunde.

– Vi erkjenner ufrivillig deltid som et problem, men mange steder kan det løses med grunnbemanning og fleksible turnusordninger. Det må være et kontinuerlig fokus og legges inn i kontrakter, sier hun.