KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

Regjeringens lenge varslede forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet er trolig ikke langt unna.

– Vi jobber med å sette sammen de siste delene av meldingen. Planen er å lansere reformen i løpet av høsten, sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre da han sist uke gjestet rusfeltets fagkonferanse.

En av grunnene til at reformen har trukket i langdrag er uenighet mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet om politiet skal få flere maktmidler til å undersøke rusbrukere. Vestre gikk ikke nærmere inn på det, men sa at noen problemstillinger «reiser spørsmål som innebærer at vi må gå inn og se på justissektorens område».

REFORMLØFTE: Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre sier forebyggings- og behandlingsreformen kommer i høst

Kathrine Geard

Spytt og ransaking

Rushåndhevingsutvalget utredet strafferettslige og straffeprosessuelle spørsmål behandlingsreformen reiser. De la i juni fram sine anbefalinger i NOU-en(*) «Håndheving av mindre narkotikaovertredelser».

Utgangspunktet var at befatning med ulovlige rusmidler til eget bruk fortsatt skal være straffbart, men at rusavhengige ikke skal møtes med «følbare» straffereaksjoner. 

Utvalget klarte ikke komme med et presist rettslig innhold av begrepet rusavhengig, som kan skille personer som er avhengig av ulovlige rusmidler fra dem som ikke er det.

Men utvalget åpnet for bruk av flere tvangsmidler. Blant annet skal politiet kunne ta spyttprøver for å avdekke narkotikabruk, og ha hjemmel til å gjennomføre ransaking av person og eiendom for å kunne beslaglegge stoff og søke etter bevis.

Forslagene høstet kritikk fra mange hold. I høringssvaret fra Riksadvokaten advares det mot rushåndhevingsutvalgets forslag. Høringsfristen gikk ut 24. september.

– Regjeringen vil komme tilbake til hvordan den rapporten skal følges opp, sa Vestre.

OMDISKUTERT: Forslagene fra Rushåndhevingsutvalget møter motstand fra blant andre Riksadvokaten

Blir mer autoritært

Leder i RIO(*2), Kenneth Arctander Johansen, har en mistanke om hvordan det vil gå.

– Nå ligger NOU-en der. Senterpartiet er en viktig regjeringspartner for Arbeiderpartiet. Jeg ser for meg at det er stor vilje til å inngå et kompromiss. Og et kompromiss her, det vil gå i en mer autoritær retning.

– Forslagene til Rushåndhevingsutvalget går jo ut på at politiet skal få tilbake fullmakter til å bruke kroppslige undersøkelser for å avdekke bruk.

Riksadvokaten presiserte i 2021 at kroppsundersøkelser og ransaking ved mistanke om rusbruk var uforholdsmessig og i strid med lovverket.

En påfølgende rapport fra Riksadvokaten avdekket at politiet har hatt en både uforholdsmessig og usaklig maktbruk mot rusbrukere. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) mener det burde vurderes om folk skal få oppreisning. 

– Fillesaker

Hvis regjeringen går inn for at politiet skal få fortsette med dette stiller den seg over NIM, over Riksadvokaten, og over Høyesterett, som har fjernet straff for besittelse av små kvanta rusmidler for rusavhengige, påpeker Johansen.

– Det er det jeg mener med autoritær. Det er svært bekymringsfullt. Og for en joint liksom. To gram med hasj. Vi er helt nede i fillesakene.

Kenneth Arctander Johansen i brukerorganisasjonen RIO frykter at regjeringen vil åpne for tvangsmidler mot rusbrukere

Hanna Skotheim

RIO-lederen mener det er fagfolk som er utdanna til å løse sosial problemer som bør ta seg av unge som ruser seg.

– Politiet skal ta folk som begår straffbare handlinger og sørge for at de blir straffeforfulgt. Det er ikke de vi skal sende på vanskeligstilte ungdom og folk som sliter psykisk. Da kan man heller bruke mer oppsøkende virksomhet med sosialarbeidere, sykepleiere, leger og så videre. Det er så mye annet vi kunne gjort enn det vi gjør i dag.

Det haster

Arbeiderpartiet mente Solberg-regjeringens rusreform la for lite vekt på forebygging og behandling. Derfor er det dette Vestre prioriterer nå. Han slo fast at det haster å få en ny og bedre ruspolitikk på plass, fordi det er for mange tilfeldigheter i tilbudet og huller i velferdssystemet for denne gruppa pasienter.

Det høye antallet døde av overdoser vitner om det.

– Vi må være så ærlige å si at deler av ruspolitikken har feilet. Vi har ikke hatt gode nok systemer. Vi har ikke hatt det høyt nok på agendaen. Vi kan ikke se på at 370 nordmenn dør hvert eneste år av overdoser når vi vet at veldig mye av dette kunne vært unngått med en bedre ruspolitikk sier Veste.

Letta på sløret

Konkret røpet han at reformen vil legge vekt på å styrke og utvide LAR-behandlingstilbudet.

– Det vet vi fungerer, og det skal vi fortsette å utvikle. Derfor setter vi også ned et utvalg som skal bidra til å dra utviklingen framover. Men vi trenger ikke vente på konklusjonene fra utvalget for å si at vi ønsker flere slike behandlingstilbud.

Det samme gjelder styrking av arbeidet med brukerrommene. Regjeringen vil også få på plass en modell for helhetlig monitorering av rusmiddelsituasjonen, slik at man kjapt kan iverksette tiltak ute i felt og redde liv.

Bordet fanger

Johansen, som satt i rusreformutvalget til Solberg-regjeringen, er foreløpig skeptisk til det som måtte komme.

– Ingen vet hva reformen er og ingen har bedt om den. Det er ikke det altså.

AP støttet først den forrige rusreformen, men endte med å gå imot. For å rettferdiggjøre det lovet de noe bedre, og så fanger bordet og de må faktisk levere, mener han.

– Problemet var at de stemte ned en reform fordi de mente den ikke hadde en handlingsplan. Så skal de lage en reform, men egentlig er det en handlingsplan. Derfor har de slitt med oppdraget. Og nå setter de ned et utvalg som skal finne ut hvordan de skal gjøre det.

– Men selv om du er kritisk til prosessen er det vel bra om behandlingstilbudet blir styrket?

– Ja, men de gjør jo ikke det. Det legges ned 400 døgnplasser i rusbehandling. Hvorfor stopper de ikke det. Folk i behandling må dra fra behandlingsplassene sine fordi det legges ned institusjoner på deres vakt.

FAGKONFERANSE: Kunnskapsbasert rusbehandling var tema for rusfeltets fagkonferanse sist uke

Kathrine Geard

Mister døgnplasser

Johansen er ikke alene om å mene dette. Blant fagfolk og organisasjonene på rusfeltet er det stor bekymring for at antall døgnplasser i den tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingen (TSB) blir sterkt redusert.

Årsaken er både nedskjæringer i det offentlige, avvikling av godkjenningsordningen Fritt behandlingsvalg, og at Helse Sør-Øst vil anskaffe færre plasser fra private og ideelle virksomheter. Det er ennå uklart hvilke institusjoner som får ny avtale med helseforetaket.

Helseministeren hadde forståelse for uroen.

– Det pågår fortsatt en prosess, jeg kan ikke kommentere den detaljert. Men det jeg kan si er at vi aldri vil kompromisse med kvalitet. Rusbehandling skal aldri være en salderingspost. De som trenger rusbehandling skal få god rusbehandling, og de skal få et tilbud som er tilpasset seg, sier Vestre.

Foretaksansvar

Vestre understreket samtidig at det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for å sørge for at kapasiteten er riktig, og at pasientenes rett til nødvendig helsehjelp og forsvarlig behandling sikres.

– Også den døgnkapasiteten det til enhver tid er behov for. Det skal vi løse gjennom samarbeid.

Hva som er forsvarlig og god helsehjelp er imidlertid et faglig spørsmål som må overlates til fagfolkene, vi skal sørge for rammene, poengterte han.

ÆRLIG: Helseministeren innrømmer at deler av ruspolitikken har feilet.

Kathrine Geard

– Men det alltid skal være den individuelle pasientens behov som skal ligge til grunn for den hjelpen som gis. Behandling skal gis så lenge det er behov og nytte av den.

Hvor denne behandlingen skal skje er et annet viktig spørsmål.

– Jeg håper at denne runden med anskaffelser også vil ivareta disse viktige hensynene og de tydelige forventningene vi har formidlet.

Et politisk ansvar

Johansen etterlyser mer aktiv handling fra politisk hold.

– Saken er at de skjærer ned 400 langtids døgnplasser for de som sliter aller mest med rusproblemer. Så later de som det ikke er et politisk ansvar.

Han har klare tanker om hva han mener Vestre burde gjøre.

– Helseministeren har full anledning til styre helsevesenet. Han er valgt, det er han som sitter med makta. Han kan sørge for å endre lover og regler, lage forskrifter og han kan gi Helse Sør-Øst et oppdrag i et oppdragsdokument til foretaksmøtet.

Koble fra politiet

Stortinget sa nei til å fjerne straff for befatning med ulovlige rusmidler til eget bruk. Og Johansen har spådd at det kommer til å ta minst ti år før dette paradigmeskiftet i norsk ruspolitikk kan vinne fram.

Samtidig ville han utformet en avkriminaliseringsreform på en annen måte nå. Sist var det politiet som skulle avdekke bruk av ulovlige rusmidler, og pålegge oppmøte hos rådgivende enhet for narkotikasaker i kommunene.

KOBLINGSFEIL: Kenneth Arctander Johansen mener det er feil å koble straff og hjelp

Kathrine Geard

– Etter alt som har skjedd i den debatten der så er jeg veldig tvilende til om jeg synes det er noen god ide at politiet skal ha noen avdekkende funksjon for bruk av ulovlige rusmidler.

Han tror det er dumt å lage en kobling mellom politi og helsevesen for å presse folk inn i behandling, og få folk til å slutte og ruse seg.

– Vi kan bare ta politiet ut av den miksen og så kan det være de folka som skal jobbe med dette fagfeltet som jobber med fagfeltet.

Stryk straffebestemmelsen

Selve avkriminaliseringen av bruk og besittelse ville han gjort veldig enkelt.

– Jeg ville bare strøket den bestemmelsen i straffeloven som sier at bruk og besittelse er straffbart.

Veldig mange land har ikke lovregulering av bruk. Dessuten kan ingen hindre politikerne i å sørge for bedre hjelp til rusavhengige om de ønsker det, påpeker han.

– Har de lyst å bruke en milliard kroner på forebygging eller 500 millioner kroner på å kjøpe de døgnplassene de selv har lagt ned, ville jeg støttet alt sammen. Jeg bare mener det er ingen naturlig kobling mellom straff og hjelp.

RIO-lederen minner om at dette bare handler om bruk og besittelse av brukerdoser, ellers har vi en svært streng narkotikalovgivning i Norge.

– Vi har lovens strengeste straff for grove overtredelse av narkotikaloven. Og så blir det så mye bråk på grunn av et par gram med hasj.

Her kan du lese hva fagfolk på rusfeltet mener om avkriminalisering.

Dette mener fagfolk i det kommunale rusfeltet at forebyggings- og behandlingsreformen bør ta tak i.

Fagfolk i spesialisthelsetjenesten mener rus og psykiatri ikke blir prioritert

*1 Norges offentlige utredninger (NOU) er en serie statlige rapporter. NOU-rapportene har som formål å presentere og drøfte kunnskapsgrunnlaget og mulige handlingsvalg eller strategier for utvikling og iverksetting av offentlige tiltak for løsning av samfunnsmessige problemer og utfordringer. Kilde: Store Norske Leksikon

*2 En landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet.