Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

– Fagforeningskontingenten er høy. For mange er det mye penger hver måned. Jeg vil utfordre fagbevegelsen til å tenke på dette med pris, sier Sylo Taraku, rådgiver i Tankesmien Agenda.

I notatet «Fagforeninger som integreringsarena i polariseringens tid» kommer tankesmien med flere anbefalinger til hvordan man kan få flere innvandrere til å organisere seg.

• – Fagforbundet bør rekruttere tillitsvalgte bevisst. For eksempel i barnehagene i Grorud

Dårligere organisert

For innvandrerbefolkningen i Norge er fortsatt dårligere organisert enn nordmenn for øvrig. Mens 49 prosent av befolkningen som helhet er medlem i en fagforening, gjelder dette bare 36 prosent av innvandrerne. Dårligst organisert er arbeidstakere fra de nye EU-landene i Øst- og Sentral-Europa. I denne gruppa er bare hver fjerde fagorganisert, ifølge forskning fra Fafo og Institutt for samfunnssforskning.

• Ny forskning: Fagforeningsfradraget har bremset fallet i andelen organiserte

{u1}

Motvekt til polarisering

Den lave organisasjonsgraden blant innvandre bør bekymre fagbevegelsen, og ikke bare fordi fagorganisasjonene går glipp av potensielle medlemmer og medlemsinntekter, mener Sylo Taraku. I en tid der populisme og polarisering er på frammarsj i Vesten, kan fagforeningene og det organiserte arbeidslivet være en motvekt mot økende segregering og polarisering i vårt eget land, påpeker han.

Skal den norske arbeidslivsmodellen overleve, er fagbevegelsen dessuten avhengig av en viss tynge. Innvandrere utgjør en stadig større andel av arbeidsstyrken. Dersom andelen organiserte faller ytterligere, mister fagorganisasjonene legitimitet og forhandlingsmakt, understreker Taraku.

FÅ INNVANDRERE: Fagorganisering må ikke bli «en norsk greie», advarer Sylo Taraku i tankesmien Agenda. Han etterlyser flere tillitsvalgte og ansatte med innvandrerbakgrunn i fagbevegelsen.

Jan-Erik Østlie

Lav organisasjonsgrad har mange årsaker

Det finnes ikke én forklaring for hvorfor innvandrere er lavere organisert enn befolkningen som helhet, skriver Sylo Taraku i Agenda-notatet. I stedet viser han til flere mulige forklaringer på at andelen organiserte er lavere blant innvandrere. Innvandrere jobber oftere i bransjer som har lav organisasjonsgrad i utgangspunktet, og de opplever det ofte som dyrt å organisere seg. Mange innvandrere er dessuten midlertidig ansatt og har en løsere tilknytning til arbeidslivet.

{f1}

• NHO permitterer tilsette. Reiselivet sin organisasjon er hardast ramma

Lavere kontingent

En av anbefalingene fra Taraku er å vurdere differensiering av medlemskontingenten, for eksempel ved å gjøre det billigere for nyankomne innvandrere å organisere seg.

– Man kan se på det som en slags inngangspris, sier Taraku og trekker parallellen til blant annet elev- og studentmedlemskap.

Flere av de tillitsvalgte Taraku har intervjuet, trekker frem nettopp prisen for medlemskap som det største hinderet i rekrutteringsarbeidet. Innvandrere jobber ofte i lavlønte yrker og må gjøre hardere økonomiske prioriteringer. Skal flere innvandrere organisere seg, kan det være behov for å senke prisen, mener Agenda-rådgiveren. Også fagforeningsfradraget bør økes, råder han.

En annen anbefaling fra Agenda er at fagorganisasjonene tilbyr arbeidsinnvandrere gratis norskkurs som en del av medlemskapet. Dette vil bidra til økt rekruttering, men også fungere som et integreringstiltak, mener Taraku. Derfor kan man også se for seg at staten kan ta deler av regningen for kurstilbudet i et spleiselag med fagorganisasjonene, påpeker han.

– Flyktninger og innvandrere må orientere seg mot arbeidslivet så tidlig som mulig. Det er der integreringen skjer, sier Taraku.

Se LO-sekretær Terje O. Olssons svar på forslagene nederst i saken.

AVGJØRENDE Å ORGANISERE OGSÅ INNVANDRERE: – Den norske modellen er avhengig av høy organisasjonsgrad. Hvis organisasjonsgraden faller, og vi får økt segregering i arbeidslivet, kan det undergrave den norske modellen, påpeker Sylo Taraku.

Jan-Erik Østlie

Mangler rollemodeller

Det finnes mange gode eksempler på godt rekrutteringsarbeid blant innvandrere. Likevel, mener Taraku, har fagorganisasjonene ikke jobbet så systematisk med dette som de burde. Fortsatt er det altfor få innvandrere med tillitsverv og i styrende organer, mener Agenda-rådgiveren. Det samme gjelder ansatte i fagbevegelsen.

– I det svære LO-bygget på Youngstorget er det knapt noen med innvandrerbakgrunn, påpeker han.

Dermed mangler det rollemodeller i fagbevegelsen, som innvandrere ute på arbeidsplassen kan identifisere seg med. Her har de politiske partiene vært langt flinkere til å løfte fram personer med ulik bakgrunn, mener han.

Noe fagforeningene kan bli langt bedre på, mener Taraku, er å skolere ikke bare tillitsvalgte, men medlemmer som kan bli framtidige tillitsvalgte. Dette kan bidra til å øke både rekrutteringen av innvandrere og andelen tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn, fordi språkkunnskaper og manglende kunnskap om systemet ofte står i veien for at innvandrere tar verv, påpeker han.

• Er du blitt permittert? Sjekk hva du kan få fra forbundet ditt

Sette mål og lage strategier

Overordnet bør fagbevegelsen jobbe mye mer systematisk, det vil si utarbeide strategier og sette seg konkrete mål for å rekruttere flere innvandrere, konkluderer Agenda-rådgiveren. Dette har LO lyktes godt med for eksempel i forsøket på å nå flere studenter.

– Man trenger ikke å nødvendigvis å rette rekrutteringskampanjene mot innvandrere i seg selv. Kampanjene kan rettes mot utsatte bransjer der organisasjonsgraden er lav og andelen innvandrere høy, sier Taraku.

Her kan du se hva LO svarer på forslaget

– Nei, lavere medlemskontingent har jeg ingen tro på.

Det er det kontante svaret fra LO-sekretær Terje O. Olsson. Han viser til at medlemskontingenten beregnes som en andel av lønna, for eksempel 1,5 prosent av brutto lønn. Det betyr at lavtlønte allerede betaler mindre enn dem med høyere lønn.

LO-sekretæren hilser likevel debatten om hvordan fagbevegelsen kan organisere flere innvandrere velkommen.

– Det er ingen tvil om at det er vanskeligere å rekruttere innvandrere, spesielt de som kommer fra land hvor det er farlig eller ulovlig å organisere seg. Her må vi jobbe med å få fram budskapet om hva fagbevegelsen gjør, og at det ikke er farlig å organisere seg i Norge.

I noen bransjer gjøres det allerede et godt arbeid med å organisere innvandrere, påpeker Olsson og trekker spesielt fram Fellesforbundets arbeid i bygg- og anleggsbransjen.

– Der er vi veldig på, og vi har mange erfaringer å bygge på, sier LO-sekretæren.

Mulig å søke stipend

Når det gjelder norskkurs for innvandrere, påpeker Olsson at det allerede eksisterer et tilbud gjennom LOs utdanningsfond. Her kan fagorganiserte som har vært medlem i minst tre år, søke om kursstipend på inntil 4000 kroner.

– Er dette tilbudet godt kjent blant medlemmene?

– Hvor godt kjent det er, er vanskelig å svare på. Men vi vet at det brukes i vervesammenheng. Det har blant annet vært mange polske arbeidstakere som har benyttet seg av stipendmulighten, sier han.