Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Flere vikarbyråer bekrefter at rekrutteringspresset i bransjen er svært høyt. Ingen innrømmer at de selv driver aktiv rekruttering mot offentlig ansatt helsepersonell. Men mange har hørt om noen som gjør det.

Sykepleier og konsulentsjef i vikarbyrået Nursepartner Ståle Thomas opplevde at et annet byrå ringte ham fordi de hadde funnet helsepersonell-nummeret hans på en nettside og ville tilby ham jobb som sykepleiervikar.

– Det er faktisk ikke mer enn et par uker siden jeg ble oppringt privat og forsøkt rekruttert til et annet vikarbyrå som hadde funnet hpr-nummeret mitt på en nettside, sier konsulentsjef Ståle Thomas i Nursepartner.

Det svenskeide selskapet har rammeavtale med Helse Nord og Helse Sør-Øst og er et av rundt 30 bemanningsbyråer som i oktober mottok et brev med svært alvorlig innhold fra lederen i styringsgruppa i landets fire helseforetak.

Brevet gikk til alle bemanningsbyråer med rammeavtale for levering av vikartjenester til helseforetakene. 

– Vi kjenner oss ikke igjen i rekrutteringsmetodene som er beskrevet i brevet, men er glad for at helseforetakene og Sykehusinnkjøp reagerer på at noen driver sånn, sier Thomas til Fagbladet.

Brevet fra helseforetakene beskrev hvordan de offentlige sykehusenes fast ansatte medarbeidere får direkte henvendelser med lukrative jobbtilbud fra vikarbyråene. Direktør Hilde Christiansen i Helse Vest, som har signert brevet, hevdet også at leverandører oppsøker helseforetakenes faglige samlinger for å rekruttere fagpersonell som deltar på samlingene. 

Brevets budskap var at disse rekrutteringsmetodene er uakseptable og heretter vil innebære umiddelbar heving av rammeavtale.

Fagbladet har kontaktet samtlige av de 14 byråene som har avtale om å levere sykepleiervikarer til norske helseforetak. Rundt halvparten har ikke ønsket å la seg intervjue om saken, eller ikke besvart vår forespørsel.

To byråer opplyser at de nå har informert alle sine ansatte om innholdet i brevet fra helseforetakene, slik at de i framtida ikke «kontakter en helsearbeider som ikke har bedt om å bli kontaktet selv.»

Rekrutterer forsøkt rekruttert

I likhet med flere andre ledere i vikarbyråer Fagbladet har snakket med, hevder Ståle Thomas i Nursepartner at deres vikarer hovedsakelig hentes fra utlandet, og at de ikke tømmer det norske helsevesenet for folk, men supplerer med arbeidskraft utenfra.

Nursepartners vikarer er ifølge Thomas primært frilans-sykepleiere fra Sverige og Danmark som kommer til Norge for å jobbe i helgene.

– Vi driver ingen rekruttering av sykepleiere fra norske helseforetak. Vi driver heller ikke reklame overfor sykepleiere som er i fast jobb. Vi rekrutterer i det hele tatt veldig få norske sykepleiere.

Ståle Thomas er selv utdannet intensivsykepleier. Før han begynte i Nursepartner, jobbet han som vikar i mange år og er fullt klar over at intensivsykepleiere er mangelvare på norske sykehus. Likevel ble han både overrasket og «satt ut» da han plutselig fikk jobbtilbud over telefon fra et konkurrerende byrå.

Thomas ønsker ikke å gå ut med navnet på selskapet, men forteller at han kjenner flere andre sykepleiere som har opplevd det samme.

– Hva gikk tilbudet ut på?

– Det var et generelt tilbud om å jobbe som vikar, men jeg ble såpass satt ut at jeg aldri kom så langt som til å spørre om vilkårene. Det er viktig at dette blir slått ned på, legger han til.

– Ingen seriøse arbeidsgivere ringer rundt til folk på denne måten. Jeg forstår heller ikke at det kan være lov å gå inn i helsepersonellregisteret, hente ut info om folk og kontakte dem direkte med jobbtilbud, uten at de selv har meldt at de ønsker ny jobb. Registrene er der for at man skal kunne sjekke om helsepersonell er godkjent og har den autorisasjonen som kreves. Vi og alle andre som ansetter helsepersonell bruker dem også for å sjekke at helsearbeideren ikke har noen saker på seg. At registrene blir brukt som rekrutteringsdatabase er veldig uheldig.

Skummer fløten

Flere av byrålederne Fagbladet har snakket med bekrefter at det i takt med økende mangel på helsepersonell har utviklet seg en overbudskultur på markedet for helsepersonell. Trenden skal ha startet før pandemien, men skutt fart fra mars 2020 da pandemien og bemanningskrisa var et uunngåelig faktum. 

– Kampen om arbeidskraft er blitt svært tilspissa. Flaskehalsen, både i det offentlige og i våre bransjer, er tilgangen på kvalifisert helsepersonell, forklarer avdelingsleder Ole Sæther Løvik i bemanningsbyrået Centric care AS, som har levert helsepersonell til det offentlige siden 2003. 

Ole Sæther Løvik er avdelingsleder i bemanningsbyrået Centric Care AS, som leverer vikarer til helseforetakene.

Centric care

Selv om aktørene vi har snakket med hevder at de selv ikke bruker rekrutteringsmetodene som er beskrevet i brevet, er så godt som alle kjent med at «noen» gjør det.

– Når det er krise og økt behov, slik det har vært de siste par-tre åra, så kommer det inn en del firmaer uten avtale som vil skumme fløten, forklarer daglig leder Kent Inge Eldevik-Olsen i bemanningsbyrået Vacant Helse AS, et byrå som har eksistert siden 2008 og i tillegg til rammeavtaler med Helse Sør-Øst og OUS, har avtale med flere titalls kommuner landet rundt. 

Daglig leder Kent Inge Eldevik-Olsen i bemanningsbyrået Vacant Helse AS

Anita Arntzen

Ole Sæther Løvik i Centric care AS forteller at det hender selskapet får søknader fra personell som jobber i det offentlige via Finn.no eller sin egen hjemmeside, men både Løvik og Kent Inge Eldevik-Olsen i Vacant forsikrer at de aldri går direkte på personell med fast jobb i det offentlige.

Begge har opp gjennom åra flere ganger opplevd det motsatte: At deres vikarer tilbys fast jobb ved sykehuset eller i kommunehelsetjenesten de er utleid til. 

– Det oppleves jo som litt kjedelig når vi har gjort en stor innsats for å rekruttere og lære dem opp, men sånn er realiteten. Vi kan selvfølgelig ikke nekte våre medarbeidere å søke nye jobber, sier Løvik. 

Likevel er det ikke denne delen av konkurransen om arbeidskraft de opplever som problematisk. Rammeleverandørenes beskrivelser av utfordringer ligner påfallende på Helseforetakene og kommunenes. 

Catch 22

Avtaler om levering av vikartjenester til helseforetakene administreres av Sykehusinnkjøp HF. Når det skal avgjøres hvilken leverandør som får en rammeavtale med et helseforetak, gjøres det en vekting mellom pris og kvalitet. For sykepleiere har pris blitt vektet 65 prosent og kvalitet 35 prosent. For leger og «annet helsepersonell» var tilsvarende vekting ved forrige anskaffelse 75/25.

Når sykehusene trenger vikar, må de sende en detaljert bestilling til samtlige leverandører med avtale, men når vikartilbudene kommer inn er sykehusene forpliktet til først å tilby oppdraget til den som står høyest på rangeringslista.

{u1}

Både tildeling og rangering forutsetter selvfølgelig at leverandørene har oppfylt en rekke krav knyttet til kvalitetssikringssystem og system for oppdragshåndtering. Det innbefatter rutiner og prosedyrer for blant annet utdanning, erfaring og autorisasjoner for vikarer.

Rammeavtalene forplikter leverandørene til å følge vikardirektivet som ble innført i 2013. Direktivet innebærer at innleide vikarer i helsevesenet skal ha samme vilkår som fast ansatte i samme yrkesgruppe, det vil blant annet si tarifflønn og tilsvarende syke- og pensjonsavtaler. 

Bemanningsbyråene Fagbladet har vært i kontakt med mener pris teller for mye i konkurransen om en rammeavtale med det offentlige. For å opprettholde lønnsomhet og ikke tape penger på oppdragene, hevder de at det er begrenset hva de kan tilby vikarene utover tarifflønn. Når avtaleleverandørene ikke klarer å levere personale i tråd med den inngåtte avtalen, åpner det seg et marked hvor tjenestene kan prises atskillig høyere og lønningene skrus opp tilsvarende. 

Tapsprosjekt

«Vi opplever i likhet med det offentlige helsevesenet en stadig økende konkurranse om arbeidskraften, hvor selskaper uten rammeavtaler tilbyr medarbeidere lønn langt over det vi og andre avtaleleverandører har mulighet til å tilby, for så å levere til det offentlige til priser langt over de avtalefestede rammene vi opererer under,» skriver HR- og administrasjonsdirektør Thorbjørn Sørlie i Reflekt Helse i en epost. Selskapet har rammeavtaler med helseforetakene og en rekke kommuner og kommunesammenslåinger.

– Byråene som ikke har avtaler, forsøker å ta markedsandeler gjennom blant annet å tilby våre ansatte skyhøye lønninger. Under pandemien mista vi mange ansatte på den måten, forteller Kent Inge Eldevik- Olsen i Vacant Helse AS. 

– Våre priser til kundene i det offentlige er basert på tarifflønn. Vi kan av og til tilby litt mer, men det må i så fall tas av vår fortjeneste og med så små marginer som vi har, har vi som hovedregel ikke mulighet til det. Aktører som ikke har rammeavtale, derimot, kan avtale lønn og goder som de vil og rekrutterer dermed enkelt våre tarifflønnede sykepleiere fra oss, sier Løvik, som mener konsekvensene er spesielt merkbare i kommunesektoren:

– I kommunene ser vi flere eksempler på byråer som ikke vil ha avtaler med det offentlige. De vil heller tilby ansatte høyere lønn og så selge til det offentlige. Du kan jo tenke deg hvordan miljøet blir på et kommunalt sykehjem når en nyutdannet sykepleier med 350 kroner timen jobber side om side med en sykepleier med tjue års erfaring som har 300 kroner i timen.

Løsning: Is i offentlig mage

Eldevik-Olsen i Vacant Helse AS og de andre lederne i bemanningsbransjen som har besvart Fagbladets henvendelser er samstemte på flere områder. Ikke overraskende applauderer de blant annet regjeringens forslag om å unnta helsepersonell fra de varslede innstrammingene i innleie av midlertidig bemanning.

– Ja, det er jo ren samfunnsnytte og helt nødvendig for å få ting til å fungere, så jeg er veldig glad de er kommet til fornuft. Det blir ikke flere hender i Norge av at man forbyr bemanningsbransjen, sier Eldevik-Olsen, som mener særlig distriktsnorge får store problemer uten vikarbyråene.

– Da blir det som før 2000: Man må leie inn fra utlandet og mister muligheten for kvalitetssikring.

En annen ting lederne som har besvart vår henvendelse er enig om, er at helseforetakene og kommunene er de eneste som kan løse krisa i helsevesenet: 

De må simpelthen slutte å bruke leverandører uten rammeavtale.

– Gjennom økt lojalitet til avtaleleverandørene og begrensning av innleie utenfor avtale til svært høy pris, vil det offentlige i større grad få dekket sitt behov til en lavere kostnad, mener Torbjørn Sørlie i Reflekt Helse AS.

Ole Sæther Løvik i Centric care AS mener et enda tettere samarbeid mellom Helseforetakene og rammeavtaleleverandørene kan forbedre situasjonen.

Kent Inge Eldevik-Olsen er kanskje den som sier det klarest:

– Lederne i det offentlig må ha is i magen. Det er markedsmekanismene som regulerer dette: Uten kjøpere, forsvinner selgerne. En person som lever av vikaroppdrag, kan ikke gå uten oppdrag lenge. Hvis et byrå ikke kan skaffe dem jobb, vil det trolig bare gå dager før vikarer som har latt seg friste av gull og grønne skoger vender tilbake til rammeleverandørene og tarifflønn, sier Eldevik-Olsen og legger til:

– Dessverre har jeg til gode å oppleve innkjøpere med is i magen. Som regel skal de ha fem vikarer levert i morgen, hvis ikke går de videre til de avtaleløse.

– Må hindre at bonanzaen forsetter

Nå vil helsetoppen hindre at aktører uten rammeavtale robber avtaleleverandører for vikarer.

– Nå har vi fortalt hva vi har avdekket. Vi går nå over i en ny fase: Vi må vurdere hvilke tiltak og konkrete virkemidler vi kan sette i verk for å stoppe dette. Det er en hårfin balansegang: Vi ønsker verken å ramme den enkelte vikar eller fagmiljøene våre, sier Hilde Christiansen.

Kjetil Alsvik

God dialog

Christiansen er direktør for medarbeider, organisasjon og teknologi i Helse Vest, og har siden 2009 ledet styringsgruppen for nasjonale avtaler for helsepersonellvikarer for de fire helseregionene sammen med Sykehusinnkjøp.

Christiansen har dokumentert overfor Fagbladet at leverandører både med og uten rammeavtaler med helseforetakene har forsøkt å rekruttere foretakenes egne medarbeidere til vikaroppdrag. I et brev i slutten av oktober til samtlige leverandører med rammeavtale, gjorde hun det klart at alle framtidige forsøk på å rekruttere helseforetakenes medarbeidere ville føre til oppsigelse av kontrakter med øyeblikkelig virkning.

Ifølge Christiansen er ingen rammeavtalekontrakter avsluttet.

Betydelige utfordringer

Christiansen er fornøyd med dialogen hun har hatt med rammeleverandørene i etterkant av brevet. For en uke siden kalte hun inn alle rammeavtaleleverandørene til et møte for å oppsummere situasjonen og gi leverandørene anledning til å komme med respons.

– Vi har fått flere skriftlige tilbakemeldinger i etterkant av møtet, det er bra og viktig for et godt samarbeid. Jeg mener vi har vært tydelige i forhold til hva vi forventer av rammeleverandørene, at vi følger dem godt opp og har en god dialog. Rammeleverandørene har også fått tilbakemeldinger på godt samarbeid og godt arbeid. Den store bekymringen nå er aktører uten rammeavtaler. Der har vi betydelige utfordringer, både med å hindre at våre egne fagmiljøer tømmes, men også med sikte på at de ikke skal rekruttere aggressivt fra våre avtaleleverandører. Hvis dette fortsetter, forsterker denne bonanzaen seg, og vi ender alle i en ond sirkel, sier Christiansen, som varsler en gjennomgang av kontraktene helseforetakene inngår med leverandører uten rammeavtaler.

– Flere leverandører med rammeavtale mener at helseforetakene og kommunene kan kvitte seg med aktører uten avtale ved å gi rammeleverandørene mer tid til å håndtere vikarbestillinger, for eksempel ved at dere bruker mer overtid blant egne ansatte i en overgangsperiode. Hva tenker du om det?

– Nøysomheten i forhold til bruk av vikarer skal være høy hos alle ledere og i alle fagmiljøer, og bistand fra vikarleverandører er aldri et førstevalg hos våre ledere. Andre interne muligheter vurderes alltid først. Så er det vanskelig for meg å si om det kan gjøres i enda større grad fordi jeg ikke kjenner alle detaljer i den enkelte avdelings hverdag, men jeg har tillit til at de gjør gode vurderinger. Vi vet blant annet at med unntak av pandemien, så har vi klart å ta ned bruken av innleie over år.