Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Fagbevegelsen og venstresiden har kritisert regjeringen for økte avgifter. Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, er spesielt misfornøyd med at regjeringen bruker enhver anledning til å øke avgifter og kutte andre steder i form av både statsbudsjettet på høsten og revidert budsjett på våren.

• Ulikheten øker og de rikeste drar fra, viser SV-rapport

p

Nå sier også administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen at industrien ikke har råd til å ta regningen for regjeringens avgiftsøkninger.

El-avgiften verst

– Det verste eksempelet er el-avgiften som har økt hvert eneste halvår siden regjeringen kom til makten i 2013, sier Jørn Eggum til FriFagbevegelse.

Arbeidsgiverforeningen Norsk Industri frykter også at økte avgifter vil ramme vanlige arbeidsfolk og utløse økte lønnskrav. Nå ber forbundet regjeringen roe ned, ifølge Klassekampen.

– At man kommer med nye avgifter og kutt for vanlige folk i revidert budsjett på våren gjør det spesielt vanskelig å gå i tariffoppgjør. Vi baserer oss på rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) som gir anslag for kjøpekraften. Nå risikerer vi at det midt i året kommer nye avgifter i tillegg som samlet sett treffer midt i lommeboka, påpeker Eggum.

Artikkelen fortsetter under bildet

Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, mener nok er nok av regjeringens avgiftspolitikk.

Håvard Sæbø

• Rødts regnestykke: Siv Jensen drar inn 500 mill. i året på skatter fra vanlige folks jobbreiser

Lang liste over kutt for arbeidsfolk

Eggum ramser opp en rekke saker fra regjeringen eller stortingsflertallet som rammer arbeidsfolk, inkludert økningen av el-avgiften.

Lønnsgarantiordningen kuttes, ledighetstrygden kuttes, og folk må vente lenger for å få dagpenger.

– Fram til 2014 hadde man rett på opptjening av feriepenger av dagpengene i form av ferietillegg. Det er fjernet for ledige som nå har gått ledige mer enn et år. Det gir et inntektstap på i overkant av 30.000 kroner. Ventetida på å få dagpenger har økt fra åtte til 12 uker, påpeker Eggum.

Det har også blitt en reduksjon i dagpengene, innført skatt på sluttvederlag og avkortning av trygdeytelser.

Økt skatt for arbeidsreiser og økt skatt for kost og losji rammer arbeidsfolk direkte.

Skjerpet skatt på arbeidsgivers dekning av merutgifter til kost og losji betyr det samme.

Hyretillegget er beskattet og fagforeningsfradraget er svekket. Det siste med sju-åtte prosent.

p

Det ferskeste eksempelet er skattlegging av fribilletter for busssjåfører, som kan gi ekstra skatt på mange tusen kroner hvis de velger å beholde frikortene til seg selv og familiemedlemmer.

• Innføringa av regjeringas nye diettskatt gjer at meir av løna går med i skatt

Avgiftene i stortingsperioden 2013 til 2017 ble økt med netto nær fire milliarder kroner. Forbruksavgifter har økt med omlag 8,5 milliarder kroner.

El-avgiften er alene økt fire ganger med 3,5 øre per kilowattime, pluss moms. Det har gitt flere tusen kroner i økt avgift for vanlige arbeidere.

Avgift på diesel ble i år økt med 35 øre og for bensin 15 øre – samtidig som skattefritaket for tjenestereiser ble redusert.

Samtidig øker tallet på uføretrygdede, spesielt blant unge under 30 år.

– Det skyldes ikke bare politikk, men politikk har også en påvirkning. Det skapes for få jobber, og gjøres for lite for å inkludere de som faller utenfor, mener Jørn Eggum.

– Dette er valgkamp

Leder av finanskomiteen på Stortinget, Henrik Asheim (H), er ikke like bekymret og slår kraftig tilbake. Han tolker dette som et rent valgkamputspill.

– Samlet har vi senket skatter og avgifter med 25 milliarder kroner og gitt en vanlig lønnsmottaker 6000 kroner i skattelette. Samtidig gir Eggums forbund millioner i støtte til et parti som vil øke skattene med tilsvarende, sier Henrik Asheim i en kommentar til FriFagbevegelse.

– Det er helt riktig at vi har vridd om på avgiftene. Det er blitt dyrere å forurense samtidig som arbeid lønner seg. Vi har økt miljøskattene fordi vi legger om fra et rødt til et grønt skattesystem. Vi har senket skattene på lønnsnivået til hver enkelt. Samtidig har vi senket selskapsskatten, noe som er udelt positivt for arbeidstakersiden, sier Asheim.

p

Også utspillet til Lier Hansen tolker han som et taktisk utspill.

– Det vi har gjort gjennom de seks årene i regjering kan på ingen måte være et argument for at lønnsforhandlingene må gå hverken den ene eller andre veien. Når det nå går bra i Norge er det bra at arbeidstakeren kan få sin del av kaka, akkurat som de også måtte gi litt da det gikk dårlig i Norge, sier Henrik Asheim.