Her forteller Fagforbundets Sara Bell Litauens nasjonalforsamling hvorfor Norges to største byer droppet helsevikarbyrået Orange

PARLAMENTET: Leder av Fagforbundet Bergen på talerstolen i Seimas, en del av det litauiske parlamentet. Bell var invitert til å fortelle om Fagforbundets arbeid med Orange Helse.

PARLAMENTET: Leder av Fagforbundet Bergen på talerstolen i Seimas, en del av det litauiske parlamentet. Bell var invitert til å fortelle om Fagforbundets arbeid med Orange Helse.

Øystein Windstad

Litauens nasjonalforsamling inviterte Fagforbundets Sara Bell for å fortelle hvorfor Norges to største byer ikke fortsatte kontrakter med det norskeide helsevikarbyrået Orange.

2017121516270020180831130417

yngvil@lomedia.no

oystein@fagbladet.no

Innhold i denne artikkelens faktaboks har fått kritikk av Pressens faglige utvalg, for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 3.2.

I dag fikk litauiske økonomer, politikere, Arbeidstilsynet, akademikere og representanter for bemanningsbransjen høre historien om Orange slik Fagforbundets Sara Bell forteller den.

Peter og Lena satte seg i gjeld til norskeide Orange for å få jobb i Norge. De måtte slite med å betale tilbake

– Forvrengte fakta, mente Orange-direktøren i Litauen, Dalius Dabasinskas, som også hadde møtt opp i nasjonalforsamlingen Seimas.

Det var ikke tilfeldig at helse- og sosialkomiteen i nasjonalforsamlingen hadde invitert Sara Bell. Hun ble nemlig intervjuet i en litauisk dokumentarfilm om Orange som ble publisert på nettavisen 15min.lt i november. Filmen og andre medieoppslag har gjort «stor skade» på selskapet, sa Orange-direktør Dabasinskas.

– Godt eksempel på fagforeningsarbeid

Nestleder i regjeringspartiet i Litauen, Tomas Tomilinas, er imponert over Bells innsats for litauiske gjestearbeidere i Norge.

– Hennes arbeid er et godt eksempel for fagforeningene i mitt land. Dette viser at fagforeninger og politiske krefter kan samarbeide på tvers av landegrenser, og at vi sammen kan støtte utsatte grupper, sier Tomilinas.

POLITIKERE: Både parlamentarikere og direktøren for det litauiske arbeidstilsynet var tilstede da Sara Bell fra Fagforbundet holdt sitt innlegg om Orange Helse.

POLITIKERE: Både parlamentarikere og direktøren for det litauiske arbeidstilsynet var tilstede da Sara Bell fra Fagforbundet holdt sitt innlegg om Orange Helse.

Øystein Windstad

Har møtt fortvilte østeuropeiske sykepleiere

Lederen i Fagforbundet i Bergen, Sara Bell, har de fire siste årene møtt mange fortvilte østeuropeiske sykepleiere ansatt i det bergensbaserte bemanningskonsernet Orange i Litauen.

De har bedt om hjelp. Hva skal de gjøre med kravet fra Orange om å betale gjelda til selskapets språkskole selv om de allerede er trukket i lønn for den? Må de selge huset hjemme for å få råd til det? Eller hva skal de gjøre med den store restskatten, fordi Orange ikke betalte inn nok skatt til Norge? Får de den lønna de skal ha, ifølge prinsippet om at utsendte arbeidere fra utlandet skal få samme lønn som norske?

STATSMINISTEREN: Statsminister i Litauen Saulius Skvernelis, Tomas Tomilinas og Sara Bell hilser i det litauiske parlamentet Seimas. Tomilinas er nestleder i det litauiske regjeringspartiet som har flertall sammen med sosialdemokratene.

STATSMINISTEREN: Statsminister i Litauen Saulius Skvernelis, Tomas Tomilinas og Sara Bell hilser i det litauiske parlamentet Seimas. Tomilinas er nestleder i det litauiske regjeringspartiet som har flertall sammen med sosialdemokratene.

Øystein Windstad

Et stort arkiv av Orange-dokumenter

Bell tar spørsmålene deres på alvor. Men det har vært enormt krevende for henne å få en viss oversikt over selskapets virksomhet, for å dokumentere og lete etter svar. Det er sykepleierne selv som har bidratt til fagbevegelsens voksende arkiv av Orange-dokumenter tilbake til 2009: Gjeldsbrev, kjennelser fra Litauen som dømmer sykepleiere til å betale flere månedslønner til selskapet, arbeidskontrakter, språkskolekontrakter, husregler og prislister til kommuner som ansetter sykepleierne direkte og må «kjøpe dem ut».

Hun fortviler selv. Det er fordi kommunene ikke makter å følge med ordentlig på de private selskapene de setter ut velferdsarbeid til.

Hos Nav, politiet, skatteetaten, Arbeidstilsynet Hun har diskutert Orange-sykepleieres saker med Nav, politiet, skatteetaten, og Arbeidstilsynet i både Norge og Litauen, og med kommunene. Hun har samarbeidet med Arbeiderpartiet og SV for å kreve svar fra kommunene. Hun snakker veldig varmt om de menneskene hun møter på sin vei som setter klampen i bånn for å prøve å finne ut. Dem griper hun taket i og slipper ikke særlig lett.

Hun har delt sine funn med resten av fagbevegelsen. For det er relativt nytt med bemanningsbyråer i velferden som er betalt med skattepenger.

Hun har troppet opp hos Arbeidstilsynet i Bergen med permene sine, hun har presset på for å få Bergen kommune til å sjekke ut virksomheten nærmere og skrive en 60-siders rapport.

Det endte med at Orange mistet en av kontraktene sine i byen, for hjemmesykepleie, men beholdt kontrakten for brukerstyrte personlige assistenter.

«Hårreisende» kaller Orange-direktør Nils Paulsen påstandene om Orange i rapporten. «Vi har alltid fulgt de lovene som gjelder for vår bransje», har han tidligere uttalt til FriFagbevegelse og Fagbladet.

Også i Oslo mistet Orange kontrakten, og i helseforetakene. I høst glapp også en kontrakt med Asker og Bærum.

Orange har ikke ønsket å svare på Fagbladets og FriFagbevegelses spørsmål om denne kontrakten.

FAGFORENING: Det var Tomas Tomilinas som er nestleder i Litauens største parti som inviterte Fagforbundet og Sara Bell til parlamentet. Tomilinas har vært engasjert og aktiv i Litauisk fagbevegelse de siste ti årene og jobber for å styrke landets sosiale politikk.

FAGFORENING: Det var Tomas Tomilinas som er nestleder i Litauens største parti som inviterte Fagforbundet og Sara Bell til parlamentet. Tomilinas har vært engasjert og aktiv i Litauisk fagbevegelse de siste ti årene og jobber for å styrke landets sosiale politikk.

Øystein Windstad

Det ble nesten en rettssak

LOs juridiske avdeling har gitt råd, og Fagforbundets advokater var i fjor i ferd med å gå til sak mot Orange på vegne av en tidligere ansatt sykepleier. Men det ble ingen rettssak. Det var fordi hun reiste tilbake til hjemlandet. Hovedgrunnen til at hun reiste var at hun ikke fikk jobb i kommunen, og den eneste grunnen til det var at norskkunnskapene hun hadde betalt dyre dommer for ikke var gode nok. Hun fikk bare en deltidsjobb hun ikke kunne leve av. Så reiste hun hjem. Da tok Sara Bell en liten pause fra ørneblikket over Orange.

Siden har Orange fått tillit fra tolv kommuner i Sogn og Fjordane. De mener det ikke er noen grunner til ikke å stole på Orange og har tegnet kontrakt med Orange om hjemmesykepleie.

Fagforbundet i Sogn og Fjordane er uenige. De er på saken.

Orange-direktøren ristet på hodet overt Bell Tilbake i konferansesalen i nasjonalforsamlingen i Vilnius.

Der satt Orange-direktøren i Litauen og ristet på hodet.

Etter Bells presentasjon, tok Dalius Dabisinkas ordet.

– Det var mange veldig forvrengte fakta her. Jeg vil ikke gi noen videre kommentarer, sa Orange-direktøren til salen.

Fra talerstolen parerte Sara Bell med å spørre om han kunne være mer presis.

– Hva mener du med forvrengte fakta? Du må si hva jeg sier som er feil. Så svarer jeg gjerne på spørsmål, sa Bell.

4 ÅR: Leder av Fagforbundet Bergen, Sara Bell, har fulgt Orange Helse og jobbet med sykepleiere som forteller de har fått for lite betalt i over fire år. Her står fagforeningslederen foran Seimas, det litauiske parlamentet som inviterte henne.

4 ÅR: Leder av Fagforbundet Bergen, Sara Bell, har fulgt Orange Helse og jobbet med sykepleiere som forteller de har fått for lite betalt i over fire år. Her står fagforeningslederen foran Seimas, det litauiske parlamentet som inviterte henne.

Øystein Windstad

Dette mente Orange var feil

FriFagbevegelse og Fagbladet spurte Dabasinskas hvor han mente Sara Bell tok feil.

Han hadde for eksempel aldri hørt om sykepleiere som sto i fare for å måtte selge huset sitt for å nedbetale gjelda til Orange. Dabasinskas ville gjerne få navnene på disse sykepleierne.

Bell fortalte om en sykepleier som hadde blitt svært syk. Hun hadde like fullt kravet om å betale gjelda til Orange-språkskolen hengende over seg. Dabasinskas ville ha navnet på henne også. Han hevder innstendig at hvis noen blir syke og reiser hjem, må de ikke betale gjelda, og at ingen som blir syke eller må reise hjem av andre grunner får gjeldskrav.

Men hvis de blir i Norge, men skifter til en annen arbeidsgiver, og har inntekt, da må de betale gjelda.

Han sammenligner sykepleierne med fotballspillere som bytter klubb og får bedre betingelser. Da må de betale en kompensasjon.

Bell viste til kontrakten om hemmelighold om selskapet de ansatte har undertegnet. Dabasinskas svarte at det ikke er sant at de Orange-ansatte ikke får snakke fritt.

Norskeide Orange kalles inn på teppet av parlamentet i Litauen – anklages for å utnytte litauere

Sykepleier Peter mener han er trukket dobbelt for språkkurs. Nå krever han pengene tilbake fra vikarbyrået

Dokumentarfilm hevder Orange presset litauiske sykepleiere i Norge til å betale gjelda to ganger

Helsevikarbyrået Orange kan ha brutt norsk lov, sier Torbjørn Røe Isaksen

Dette er saken

• Fagbladet og FriFagbevegelse undersøker i en serie artikler virksomheten til det norskeide bemanningskonsernet Orange.

• Et av selskapene i konsernet, bemanningsbyrået Orange Group Baltic i Litauen, har siden 2008 leid ut sykepleiere fra østeuropeiske land til bemanningsbyrået Orange Helse (ifjor omdøpt til Sydvest Prosjekt) i Norge. De har igjen leid dem ut til sykehjem, hjemmetjenester og sykehus i Norge.

• Orange har fått skarp kritikk fra Fagforbundet for sin virksomhet, og selskapet mistet i 2016 flere kontrakter med blant annet Oslo kommune, Bergen kommune og Helseforetakene.

• Det litauiske regjeringspartiet varslet innkaller Orange Group til høring i parlamentet etter avsløringer om Oranges virksomhet, trolig allerede desember.

• Alle sykepleierne som var ansatt i Orange Group Baltic, fikk gjeld på nesten 40.000 kroner hver da de signerte den første kontrakten med Orange Group Baltic, og flere er dømt av litauiske domstoler til å betale utestående gjeld.

• I Bergen kommune sin revisjonsrapport fra 2016 står det at arbeidsavtalene kunne forstås slik at sykepleierne skulle få 17 kroner timen under opplæring.

• Orange sier de ansatte fikk utbetalt 114 kroner timen, etter alle trekk for bolig, reise, språkkurs og skatt.

• Sykepleierne måtte undertegne en taushetserklæring om at de ikke skulle snakke om lønn og kunne idømmes straff på 26.000 kroner for å bryte taushetsplikten.

• En mangemillionær i Bergen, Nils Paulsen, er majoritetseier i selskapet Orange Group som eier begge bemanningsbyråene. Han sier de har «oppdatert hele avtalestrukturen» sin med bakgrunn i revisjoner i selskapet.

• Det har gått jevnt oppover for Orange Helse. Fra en omsetning i 2010 på 66 millioner, til toppåret 2015 da omsetningen nådde 211 millioner kroner med overskudd på over 7 millioner kroner. Så fikk selskapet en nedtur i 2016. Omsetningen var på 196 millioner, med et underskudd på nesten 6 millioner.

Kilder: FriFagbevegelse og Fagbladet, årsregnskaper til Orange Helse AS (nå Sydvest Prosjekt AS), Bergen kommunes revisjonsrapport 2016, e-postkorrespondanse med Orange-direktør Nils Paulsen.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy