Dokumentarfilm hevder Orange presset litauiske sykepleiere i Norge til å betale gjelda to ganger
Den litauiske sykepleieren Vaiva forteller at hun måtte betale bot til bemanningsbyrået Orange - fordi hun sluttet før to års jobbing for selskapet.
Skjermdump fra dokumentarfilmen
Dokumentarfilmen «NorSlaveri» om det norske bemanningsbyrået Orange har rystet Litauen.
yngvil@lomedia.no
En ny dokumentar om det norskeide helsevikarbyrået Orange fører til at regjeringspartiene i Litauen neste uke holder en konferanse blant annet om Oranges virksomhet.
Sykepleierne bandt seg til å jobbe for Orange i to år. De ble trukket i lønna for språkkurs, bolig og reise. Sluttet de før det gikk to år, måtte de betale 4033 euro til Orange. Det tilsvarer nesten 40.000 kroner etter dagens kurs.
Peter og Lena satte seg i gjeld til norskeide Orange for å få jobb i Norge
Sykepleierne måtte punge ut
En av de litauiske sykepleierne sluttet før hun hadde jobbet to år for Orange. Hun refererer i filmen til samtaler hun hadde med ansatte på Oranges kontor i Litauen:
– De sa at jeg måtte betale bot fordi jeg sluttet før det var gått to år, forteller Vaiva som bare står fram med fornavn.
Denne «boten» var på 4033 euro og tilsvarer prisen Orange satte på norskkurset sykepleierne tok på Orange-språkskolen.
Også andre tidligere sykepleiere i Orange som FriFagbevegelse og Fagbladet har intervjuet har fortalt om disse «bøtene»
Orange truet med rettssak hvis de ikke betalte. Elleve sykepleiere som nektet å betale ble dømt i litauiske domstoler til å betale til sammen over 400.000 kroner etter dagens kurs, ifølge filmen.
Sykepleier Vaiva spurte Orange om hun kunne betale halvparten fordi hun hadde jobbet så mye allerede. Hun spurte også om hun kunne betale litt etter litt? Det fikk hun ikke, kommer det fram i filmen.
Fagforbundets Sara Bell til Litauen
FriFagbevegelse ba Orange-direktør Nils Paulsen om å kommentere påstandene i filmen. Det ønsket han ikke, men svarte i en epost «Jeg ber om forståelse for at vi ikke diskuterer personalsaker i media. Eventuelle personalsaker blir håndtert internt.»
Filmen ble publisert i den litauiske nettavisen 15min.lt i november.
Nestleder i et av regjeringspartiene i Litauen, Tomas Tomilinas, reagerte kraftig på avsløringene i filmen, og nasjonalforsamlingen har innkalt til en konferanse om arbeidsmarkedet neste uke. Konferansen handler om fattige arbeidere, ufrivillig deltidsansatte og midlertidig ansatte, og bemanningsbransjen i det litauiske arbeidsmarkedet, blant annet om virksomheten til Orange.
Leder i Fagforbundet i Bergen, Sara Bell, skal innlede om Orange. Bell har de siste årene stått i spissen for Fagforbundets arbeid for å hjelpe sykepleiere som har jobbet for Orange i Norge.
Blant innvandrere i arbeid i Norge er det flest polakker, men på en hederlig andreplass kommer litauere. I fjor jobbet over 24.000 litauere i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå. I Litauen er rundt 10 prosent arbeidsløse, ifølge OECD.
Orange svarer ikke
FriFagbevegelse og Fagbladet har i en serie artikler de siste to ukene avdekket hvordan bemanningsbyråene til Orange har behandlet østeuropeiske sykepleiere som har jobbet på sykehjem, sykehus og i hjemmetjenester i Norge.
Majoritetseieren av Orange Group, Nils Paulsen, har ikke svart på våre over 50 spørsmål om anklagene fra tidligere ansatte sykepleiere som er kommet fram i artiklene, men gitt en generell kommentar. Les Paulsens kommentar her.
– Jeg vil glemme dette marerittet
En sykepleier som jobbet for Orange før skriver på SMS til journalistene bak filmen at hun nå har en annen norsk arbeidsgiver. Hun vil ikke la seg intervjue og skriver:
– Jeg vil glemme dette marerittet.
Orange-kapittelet i hennes liv er avsluttet.
LES OGSÅ DISSE SAKENE:
Orange Helse fikk kvalitetsmerket for bemanningsbransjen av NHO Service
Ap vurderer å forby innleie av sykepleiere og helsefagarbeidere
Dette er saken
• Fagbladet og FriFagbevegelse undersøker i en serie artikler virksomheten til det norskeide bemanningskonsernet Orange.
• Et av selskapene i konsernet, bemanningsbyrået Orange Group Baltic i Litauen, har siden 2008 leid ut sykepleiere fra østeuropeiske land til bemanningsbyrået Orange Helse (i fjor omdøpt til Sydvest Prosjekt) i Norge. De har igjen leid dem ut til sykehjem, hjemmetjenester og sykehus i Norge.
• Alle sykepleierne som var ansatt i Orange Group Baltic, fikk gjeld på nesten 40.000 kroner hver da de signerte den første kontrakten med Orange Group Baltic.
• Det var for å betale norskkurset de måtte på Oranges språkskole.
• Sluttet de før det gikk to år, krevde Orange at de betalte hele beløpet.
• Dette kalte Orange for «bot», ifølge flere sykepleiere som har stått fram i ulike medier.
• Orange krevde at de betalte selv om Orange allerede hadde trukket dem mange tusen kroner for å dekke utgiftene til språkskolen.
• Arbeidsavtalene med Orange kan tolkes som at sykepleierne skulle få ned til 17 kroner i timen under opplæring.
• Sykepleierne måtte undertegne en taushetserklæring om at de ikke skulle snakke om lønn og kunne idømmes straff på 26.000 kroner for å bryte taushetsplikten.
• Orange har fått skarp kritikk fra Fagforbundet for sin virksomhet, og selskapet mistet i 2016 flere kontrakter med blant annet Oslo kommune, Bergen kommune og Helseforetakene.
• En mangemillionær i Bergen, Nils Paulsen, er majoritetseier i selskapet Orange Group som eier Oranges bemanningsbyråer i Norge og Litauen. Han sier de har «oppdatert hele avtalestrukturen» sin med bakgrunn i revisjoner i selskapet.
• Oranges bemanningsbyrå i Norge hadde i 2010 en omsetning på 66 millioner. I toppåret 2015 nådde omsetningen 211 millioner kroner med overskudd på over 7 millioner kroner. Så fikk selskapet en nedtur i 2016. Omsetningen var da på 196 millioner, med et underskudd på nesten 6 millioner.
Kilder: FriFagbevegelse og Fagbladet, årsregnskaper til Orange Helse AS (nå Sydvest Prosjekt AS), 15min.lt, Bergen kommunes revisjonsrapport 2016.