Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no

– Motivasjonen for å flytte til utlandet var å spre det norske barnesynet internasjonalt. Og så var skatt en av flere grunner til at vi valgte Sveits, sier eier av Læringsverkstedet Hans Jacob Sundby til Fagbladet.

Fagbladet har tidligere skrevet om at eierne av Norges største barnehagekjede, Hans Jacob Sundby og Randi Sundby, har flyttet til Sveits.

Det har skapt reaksjoner, blant annet blant ansatte i Læringsverkstedets barnehager, som er i streik for bedre pensjon. Hans Jacob Sundby sitter i styret til arbeidsgiverorganisasjonen PBL, som nekter å komme de streikendes krav i møte, blant annet med argumenter om at det blir for dyrt for barnehagene.

Sparer skatt

Eivind Furuseth, skatteekspert og førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved BI, anslo at ekteparets flytting kan spare dem store summer i skatt. Dersom de bor i utlandet i fem år og selger holdingselskapet sitt etter det, kan de slippe gevinstbeskatning på rundt 882 millioner kroner.

Hans Jacob Sundby benekter at de har planer om å selge selskapet, som har en egenkapital på 2,45 milliarder kroner, etter salget av 138 offentlig finansierte barnehagebygg.

• Fikk offentlig støtte for å bygge barnehager: Nå har eierne tjent milliarder på å selge bygningene til utlandet

Furuseth anslo også at Sundby-ekteparet vil slippe unna å betale rundt 20 millioner kroner hvert år i norsk formuesskatt, med dagens skatteregler.

Slipper formuesskatt på 36 millioner kroner

Hans Jacob Sundby har senere opplyst i en kronikk hos E24 at de med regjeringens nye forslag til satser ville måtte betale rundt 36 millioner kroner i formuesskatt i 2023 dersom de hadde blitt boende i Norge.

På NRKs Politisk kvarter svarte Sundby at «skatt var en del av dette», på spørsmål om hvorfor de valgte å flytte til akkurat Sveits.

Men da Fagbladet intervjuet ham en uke tidligere, nektet han for at flyttingen til Sveits var skattemotivert.

– Trenger ikke ta utbytte fra barnehagene for å betale formuesskatt

– Hvordan forklarer du dette?

– Det er ti år siden vi begynte med internasjonal ekspansjon. Og vi har bodd i utlandet sju ganger før. Så når vi nå har flyttet ut igjen, er det fordi vi ønsker å spre det nordiske barnesynet og den nordiske barnehagepedagogikken ut i verden. Derfor har vi flyttet ut. Nå bor vi i Sveits, og som en konsekvens av det, betaler vi ikke formuesskatt i Norge. Det betyr at vi ikke trenger å belaste barnehagene med 36 millioner kroner hvert år. Det er penger som blir igjen i barnehagene. Det er en av konsekvensene av at vi har flyttet ut og av at vi bor i Sveits.

– Det er vel ikke barnehagene som betaler formuesskatten, men dere personlig? Det er vel i holdingselskapet formuen ligger?

– Pengene ligger i selskapene og ikke hos oss som privatpersoner, eller i holdingselskapet. Vi som eier må ta utbytte fra selskapene med utbytteskatt for å betale den personlige formuesskatten av å være eier. Formuen er verdien av alle selskapene. I holdingselskapet er det lite kontanter fordi vi ikke har tatt ut utbytte fra driftsselskapene. Vederlaget fra overdragelsen av byggene ble benyttet til nedbetale gjeld i barnehageselskapene. Det er barnehageselskapene som har fått økt formuesverdi og som må betjene utbytte til å betale formuesskatt.

– Skatt var en del av vurderingen

– Da du på Politisk kvarter ble spurt om hvorfor dere hadde valgt akkurat Sveits, når dere ikke driver barnehager der, da svarte du at «skatt er en del av det». Stemmer det?

– Det er riktig. Skatt er en del av det. Motivasjonen for at vi flyttet til utlandet, var at vi skal jobbe med å spre det norske barnesynet internasjonalt, men skatt var en del av vurderingen vi gjorde som førte til at vi valgte å bosette oss i Sveits. Sammen med flere andre hensyn, blant annet til barnas skolegang og geografisk nærhet til land vi opererer i.

– Da jeg snakket med deg tidligere sa du at flyttingen til Sveits ikke var skattemotivert. Hvorfor har det du sier endret seg?

– Det jeg forsøker å få fram er at det ikke er formuesskatten som er årsaken til at vi flytter ut av Norge, slik det later til å være for andre. Hadde Erna Solberg fortsatt vært statsminister og satt formuesskatten ned, ville vi likevel flyttet til utlandet. Men det er klart at når vi bor i Sveits, så betyr det at vi ikke betaler formuesskatt til Norge, og vi unngår å belaste barnehageselskapene med utbytte.

Tap på eiendoms-aksjer

Da Læringsverkstedet solgte 138 barnehageeiendommer til SBB for 4,25 milliarder kroner mottok de 1,4 milliarder av salgssummen i form av 45 millioner såkalte D-aksjer i SBB. Disse gir rett til en årlig utbyttebetaling på rundt 90 millioner kroner for eierne av Læringsverkstedet.

Etter salget har SBB-aksjen falt kraftig. Det har også påvirket verdien på D-aksjene som eierne av Læringsverkstedet sitter på, skriver Finansavisen. Tar man hensyn til utbytter, har Sundby-familien tapt 365 millioner kroner på kursfall i SBB, skriver samme avis.

Atle Hørlyk, finansdirektør i Læringsverkstedet skriver følgende i en epost til Finansavisen:

«Disse aksjene var en del av oppgjøret når vi solgte deler av vår bygningsportefølje til SBB, og i den grad det er mekanismer knyttet til disse aksjene er det regulert i den taushetsbelagt avtalen mellom partene knyttet til overdragelsen av byggene. Vi kommer derfor ikke til å gi noen kommentarer til disse aksjene, utover hva som fremgår av vårt årsregnskap.»

Advarte om høye husleier

Kursfallet i SBB kom etter at selskapet ble utsatt for et såkalt shorte-angrep fra investeringsselskapet Viceroy Research. Viceroy hevdet verdiene i SBB var oppblåst, og kom blant annet med kraftig kritikk av husleieavtalen som Læringsverkstedet inngikk med SBB samtidig med salget av barnehagebyggene. Viceroy hevdet at husleiene var «alarmerende høye».

• Barnehagekjede betalte husleie til seg selv: Slik ble leia dobbelt så høy som i andre private barnehager

Læringsverkstedet avviste kritikken, og hevdet at husleiene ble satt før salget, «gjennom en omfattende prosess med sammenligning av bransjestandard, informasjon om kommunal internbelastet husleie og annen tilgjengelig informasjon».