LINN STALSBERG

tips@fagbladet.no

Selv om Norge er et land kjennetegnet av likhet og små lønnsforskjeller, viser inntektsutviklingen at ulikhetene også her til lands øker.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) har inntektene til de på toppen av samfunnspyramiden økt raskere enn de på bunnen. I det store bildet har alle husholdninger hatt en sterkt inntektsvekst de siste 10–15 årene.

– Ulikhetene har økt ved at avstanden mellom toppen og bunnen av fordelingen har blitt større. Det aller siste året vi har tall for, det vil si 2015, hadde de i den nedre delen av fordelingen ingen realvekst i inntektene, sier Jon Epland, som i flere år har jobbet med inntekstforskjeller og fattigdom i SSB.

• Slik kan vi fjerne ulikhetene i samfunnet

SIFO: Nye metoder for å måle fattigdom

Selv om vi ikke har noen offisiell definisjon på fattigdom i Norge, så er det inntekt som både i Norge og Europa blir brukt til å måle ulikhet og fattigdom. I tillegg til levekår.

Statistikerne regner gjerne 60 prosent av medianinntekten i et land som mål på fattigdom. Median er den verdien som deler et utvalg i to deler slik at hver del har like mange elementer. Ligger du eller familien under medianinntekten, regnes du som fattig.

Men kan vi også måle fattigdom ut fra forbruk? Kan manglende mulighet til å kjøpe ting regnes som fattigdom i et samfunn som vårt?

Elling Borgeraas, forsker ved SIFO (Statens institutt for forbruksforskning), mener at når inntektsforskjellene øker, så trenger vi også nye metoder for fattigdomsanalyse. Han presenterte nylig sine innspill i denne debatten på et seminar ved Høgskolen i Oslo og Akershus; Hva koster et verdig liv? Fattigdom i dagens Norge.

– Når vi får stadig større ulikheter i inntekt, betyr det at noen tjener enormt mye i forhold til andre. Dette trekker opp gjennomsnittsinntekten og plutselig faller en større gruppe inn i en lavinntektsgruppe, sier han.

• Gerhardsen vil gjøre ulikhet til valgkampsak

Minimumsbudsjett som definisjon på fattigdom

Borgeraas har derfor sammen med kollegaer på SIFO utarbeidet det de kaller et referansebudsjett som utgjør et nøkternt, men rimelig forbruksnivå og som gir rom for at folk skal kunne betale regningene sine og delta i samfunnet.

Samtidig opererer de med et minimumsbudsjett. Det ligger under referansebudsjettet og inkluderer bare forbruk som er absolutt nødvendig for leve. Det er bare hvis du lever på minimumsbudsjettet at SIFO anser deg som fattig.

For eksempel, å ha oppvaskmaskin inngår i referansebudsjettet, men ikke i minimumsbudsjettet.

Borgeraas mener at selv om minimumsbudsjettet er knapt, gir det et visst rom for å delta i viktige fritidsaktiviteter.

– Unger må ha muligheten til å gå på kino innimellom og delta i idrett, sier Borgeraas, og legger til at nettopp derfor møtes denne type fattigdom gjennom statlige og kommunale tiltak som skal støtte barn for eksempel med aktivitetskort eller gratis ferietilbud.

Han observerer at fritiden blir stadig mer basert på pengebruk, også blant barn, og at dette er en utfordring når man fra myndighetenes side skal møte moderne fattigdom.

• Siv Jensen mener høy innvandring har skylda for økende ulikhet

Barnefamilier under 445 000 kroner

Jon Epland i SSB poengterer at det er stor usikkerhet forbundet med å bruke forbruk som mål på fattigdom.

– Vi er mer opptatt av hvilke inntekter husholdningene har til rådighet enn av hva de bruker pengene sine på. Så hvorvidt noen forbruker mer eller mindre er ikke så relevant i denne sammenhengen. For eksempel kan folk ha høy inntekt, men veldig lavt forbruk. Det kan ikke kalles fattigdom, sier han.

Du kan også ha lav inntekt og forbruke mye, for eksempel ved hjelp av forbrukslån. Derfor er altså inntekt fremdeles det viktigste målet på fattigdom.

Seniorrådgiver Tor Morten Normann i SSB konkretiserer hvilken årslønn vi snakker om, dersom noen i Norge i dag anses som lavtlønnede, eller fattige.

– I 2015 var medianinntekten etter skatt per forbruksenhet på 353 000 kroner. Dette betyr at en enslig person med en inntekt etter skatt lavere enn 60 prosent av medianen, det vil si under 212 000 kroner, regnes som å tilhøre lavinntektsgruppen. En husholdning bestående av to voksne og to barn vil måtte ha en samlet inntekt lavere enn 445 000 for å tilhøre lavinntektsgruppen, sier Normann.

Han forklarer at det generelt er få yrkesaktive i lavinntektsgruppen. Om lag halvparten av inntekten er yrkesinntekt, resten ulike typer av stønader.

• Denne mannen vil øke lønnsforskjellene i Norge

• Toppledere bruker 23 dager på å tjene en gjennomsnitts årslønn