PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

– I Europa har lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor økt, men slik er det ikke i Norge. Det kan vi takke den koordinerte lønnsdannelsen og frontfagsmodellen for, sa forhandlingsleder i kommunenes interesseorganisasjon KS, Tor Arne Gangsø, på en pressekonferanse i forkant av lønnsoppgjøret for kommuneansatte.

Direktøren for arbeidsliv og Forhandlingsleder i kommunenes interesseorganisasjon KS, Tor Arne Gangsø, brukte mye tid på pressekonferansen i forkant av lønnsoppgjøret for kommuneansatte på å fortelle hvor viktig han synes det å holde fast ved frontfagsmodellen.

– Hvis noen utdanningsgrupper skal løftes ekstra, vil dette bety at noen andre grupper får mindre, sier forhandlingslederen i KS, Tor Arne Gangsø

Leif Martin Kirknes

Han viste også tall som dokumenterer at kommunalt ansatte over tid har hatt den samme lønnsutviklingen som i industrien.

• Dette er snittlønna i over 360 yrker

Vil holde seg til frontfagsrammen

I praksis betyr frontfaget at resultatet i lønnsoppgjøret mellom Fellesforbundet og NHO-forbundet Norsk Industri blir normgivende for de andre lønnsoppgjørene.

Dette oppgjøret har frist til torsdag ved midnatt for å bli enige om et meklingsresultat.

• Sykepleiere og lærere var blant lønnsvinnerne i fjor. Se hvem som fikk minst

I forkant av kommuneoppgjøret har det vært uenighet mellom særlig LO og Unio om lønnstilleggene til utdanningsgrupper som sykepleiere og lærere kontra ansatte uten formell utdanning og fagarbeidere.

Slik forhandlingslederen i KS uttalte seg på pressekonferansen, vil det være uaktuelt for KS å gå ut over den rammen som frontfaget blir enige om: – Hvis noen utdanningsgrupper skal løftes ekstra, vil dette bety at noen andre grupper får mindre, sa han.

• Unio krever høyere lønnsvekst enn frontfaget

– Hvis noen skal få mer, må andre få mindre

Ifølge Gangsø betyr det at de ansattes organisasjoner må bli enige seg imellom om hvem som skal løftes og hvem som skal betale for det i form av lavere tillegg. Han viste til kommuneoppgjøret i 2019 der det var enighet om å løfte de kommunalt ansatte sykepleierne, blant annet som en følge av at det var store lønnsforskjeller mellom dem og sykepleiere ansatt på sykehusene. Siden mange lærere har samme utdanning som sykepleierne, fulgte også de med.

• Ingen støtte fra Fagforbundet til Unios lønnskrav: – Da blir det bare smuler igjen til oss andre

Ifølge tall fra KS hadde ansatte med tre års høyskole- eller universitetsutdanning en gjennomsnittlig lønnsøkning i 2019 på drøyt 23.000 kroner. Til sammenlikning fikk ansatte med fagbrev en lønnsøkning på 13.900 kroner i 2019.

• Dette er toppøkonomene enige om: – Alternativet er alles kamp mot alle

Kommunene trenger sykepleiere

Gangsø brukte også tid på å understreke at det ligger en lang prosess bak forhandlingsmandatet til KS, og at dette er politisk behandlet i svært mange av kommunene.

– Vi har med andre ord et svært solid forhandlingsmandat, sa han.

Han sa også at den største utfordringen som kommunene har meldt inn er rekruttering i kommunehelsetjenesten, og da spesielt når det gjelder behovet for sykepleiere.

Lønnsoppgjøret for de kommuneansatte starter med kravoverlevering onsdag 6. april.